Britt-Arnhilds dagboksblader

Ett år som pensjonist

@brittarnhild

Den siste dagen i april, den siste dagen i mitt første år som pensjonist.
Jeg sitter her og tenker tilbake på året som har gått, coronaåret. Så mye jeg har fått gjort. Så mye jeg ikke har fått gjort. Dager som har kommet, dager som har gått, som perler på en snor. Fargerike perler de fleste av dem, men også både svart, grå og noen helt uten farge blant dem. Ikke svarte forresten. Året har fart godt med meg.

Strikkeretreat i Toscana, biltur til Stockholm, Oberammergau, uker på Tenerife er reiser som har blitt avlyst. God tid til å utforske Bymarka og alle vannene der kom som en fargerik bonus i høst. Hadde ikke planlagt det, men en morgen jeg hadde vært med Leander og Milian i barnehagen var det så fint vær. Jeg stoppet og gikk rundt Haukvatnet, kom hjem og så et spørsmål etter navnet på et vann ikke langt fra Granåsen, Sølvskakkeltjønna, gikk dit neste dag, og så fortsatte jeg bare å besøke nye vann, dammer og tjern.

Strikking, lesing, dyrking av både spiselige og uspiselige vekster, drivhusliv, Britt Arnhilds verden på YouTube etter hvert med mors vakre pianomusikk, hytteturer, barnebarn, ja, til og med et nytt barnebarn i løpet av året, lille, vakre Vida, lesegruppe på nett, nye strikkevenner, brittarnhildsflora på instagram.......

.......ja, det er utrolig mye spennende som har skjedd.

Og så har det vært en lang vinter, stive ledd, bihulebetennelser og smerter, savne venner, coronabekymringer.......

Konklusjonen? Et godt år. Jeg gleder meg til å vandre videre. Skritt for skritt.

 

Dagen startet i drivhuset

@brittarnhild

Ingrid, Marius, Leander og Milian har fått nøkkel til nyhuset sitt i dag, i gangavstand fra oss, ganske nøyaktig 1000 meter, ja, jeg har målt det :-) De fikk nøkkelen klokka 12, og et par timer før det kom de hit, blant annet fordi Ingrid villa bake en blåbærpai som de skulle kose seg med i nyhuset. 

Jeg var ute i drivhuset da de kom, og gikk ut igjen ei stund mens de var har. Det har vært sol i dag, og selv om det ikke er så veldig varmt blir det fort varmt nok inne i veksthuset. De første tulipanene, tyrkiske villtulipaner, blomstrer, og det begynner å bli ganske fullt av ting jeg har sådd, og planter jeg har pottet om, så mye av tiden gikk med til rydding.

Så fikk jeg dessuten pottet om noen av tagetesen. De har stått inne i stuevinduet fram til nå, har blitt store og allerede fått de første blomstene. Når de nå får hver sin potte er håpet at de skal bli tettere og kraftigere, og så trenger jeg den store, avlange potta de har vokst i så langt til å så nye frø. Fikk plantet om en av pelargoniaene også, og litt av hvert annet, og så sådde jeg noen salatløkfrø.

Terje har vært med på flyttinga, mens jeg passet Milian. Mafrta kom også, og da Milian våknet gikk vi bort til nyhuset. Jammen var det fint der, jeg tror det kan bli et godt sted å være for både foreldre og gutter. Mens Terje, Ingrid og Marius, Sigurd og May Liss jobbet tok Marta og jeg med oss guttene ut på jakt etter lekeplasser. Fant fem stykker nesten rett ved huset, og da rakk vi over langt fra alle.

 

Bursdag

@brittarnhild

10.april. Det er min dag det. Dagen jeg ble født for 63 år siden. Det snødde da også, kan mor fortelle. Snødde masse, akkurat som i dag. Jeg har frisørtime rett etter frokost, kler godt på meg og labber gjennom masse nysnø bort til frisørsalongen på Flatåsen. Store deler av veien er det ingen som har gått før meg etter at all den nye snøen kom. Jeg likner mest en snømann når jeg kommer fram, men det gjør slett ingen ting. Dette var friskt og godt. Jeg er 63 år.

En time senere går jeg samme vei tilbake. Veldig mye hår mindre, dette er mitt første frisørbesøk etter at coronaen kom, ja det er sikkert minst ett og et halvt år siden forrige gang. Det har snødd mer mens jeg var inne, jeg lager nye spor i nysnøen. En brøytebil jobber seg gjennom snøen langs gangveien borte ved bussholdeplassen. Heldigvis fortsetter den mot Flatåsen. Det er bedre, og mye morsommere, å vasse i snøen før brøytebilen har vært der.

Leander, Milian, Ingrid og Marius kommer på besøk med gave (sammenleggbare grillpinner) og hvite roser. Ei stund senere kommer Vida, Silje og Øystein med gave (vaffeljern til å ha med på tur) og roser fra May Britt og Gunnar. Milian blir igjen når de andre drar, han skal sove formiddagslur her mens de andre dra hjem og pakker, i morgen er det flyttedag. Så blir det tid for å starte på bursdagsmiddagen. Lammelår og fløtegratinerte poteter. Terje kjører hjem Milian og henter Marta, mor og far. Jeg gjør ferdig middagen og snakker med brødrene som ringer for å gratulere. Middagen ble vellykket denne gangen også. Og så er det kaffe og sjokoladekake før Terje kjører gjestene hjem igjen.

Jeg rydder, strikker og ser på Kokkeliv på NRK, om unge mennesker som våger å følge den store drømmen, og som lykkes. Så må jeg måle det nye strikketøyet mot en topp jeg strikket i fjor og oppdager hvor fint fargene på garnet passer til fargene på blomsteroppsatsen jeg fikk av Terje.

 

Det snør fortsatt. Det gjorde det for 63 år siden også, sier mor, og ei uke etterpå var all snøen borte og det var vår.

 

Dagen før.......

@brittarnhild

Terje har hatt fri på fredagene i hele år. Når det har vært mulig, i forhold til smittevernhensyn, har vi gjerne tatt en tur til byen, spist lunsj, gjort unna litt ærend, og drukket kaffe. I dag er det fredag, Terje har fri og i morgen er det bursdagen min, så da var det lett å bestemme seg for en bytur i dag også.

Først lunsj på Hevd.

Så litt handling før vi drakk kaffe på Bristol.

På vei hjem var vi innom Drivstua og handlet litt blomster, og da vi kom hjem v ar det bare å fortsette oppgangen fra nullpunktet, som jeg skrev om i går.

Satte brøddeig, satte deg til cookies, bakte ut brød, plukket spinat og pak choi fra egen avling til kveldens omelett, og så ut i drivhuset for en liten gartnertime. Plantet noen av småpåskeliljene jeg har kjøpt, sådde kepaløkfrø og startet ompotting av purreløken min. Jeg har mange og de er ganske tynne enda, men jeg håper omplantingen går bra.

 

Arbeidet i drivhuset skal jeg forresten skrive om i drivhusbloggen min, Nederst i hagen.

 

Fra nullpunktet går det bare en vei.......

@brittarnhild

Coronakropp, coronahelse, coronahumør.......jeg vet ikke hva! Jeg var så utrolig flink til å komme meg ut på tur i høst, og i januar mens det var strålende vintervær også. Så ble været dårligere, så ble jeg syk, så fant jeg på den ene unnskyldningen etter den andre. Når bare.......så skal jeg bli sprekere, spise sunnere, bli i bedre humør. I dag kjente jeg at nå var nullpunktet nådd. Vel, egentlig kjente jeg det en ettermiddag mens vi var på hytta og jeg var bak i eventyrskogen vår på oppdagelsesferd med eldste barnebarnet. Han spratt rundt, kom seg fram over alt akkurat som en aktiv femåring skal gjøre. Så kom bestemor, stiv og støl, vondt i ryggen, kjente at det var tungt å dra med seg kroppen dit hun gjerne ville.

Nei, tenkte jeg, sånn vil jeg ikke ha det!

Nei, sånn vil jeg ikke ha det, tenkte jeg igjen i dag tidlig da jeg skulle planlegge dagen. Mon tro hva jeg orker i deg? Der stoppet jeg opp. Hør her Britt Arnhild, spør du deg selv mon tro hva du orker??? Kjære deg, enda ikke fylt 63 (to dager igjen), ung og sprek (ehm), hva er nå dette? Klart du orker? Dermed gikk jeg sporenstreks inn på soverommet, tok av sengeklærne, hengte dyner og puter til lufting, ned i vaskekjelleren med sengetøyet, inn i vaskemaskina med det, finne fram støvsugeren, opp og støvsuge soverommet, og badet med det samme jeg var i gang. På med nytt sengetøy.......

.......og se, der skinner jo sola jo. Jeg vil ut på tur!

Værsyken forsvant som dugg for solen og snart fant jeg meg selv vandrende langs Leirbekken.

All snøen i hagen var smeltet da vi kom hjem fra hytta for tre dager siden. Men før jeg rakk å ta bilder av snøklokker, helleborus og blomstrende iris, begynte det å snø. Og det fortsatt med å snø, og fortsatte og fortsatte, helt til i dag tidlig.

Jeg gleder meg til våren og til hagearbeidet, men jammen kan en sånn aprilvinterdag som dette være vakker.

Jeg tok både bilder og film, og da jeg kom hjem la jeg ut dette innlegget på Facebook:

Etter å ha jobbet med saken i mange år har jeg de siste årene lært meg å bli glad i vinteren. Og sånn som vinteren var her i MidtNorge i år, med snø og sol og den ene dagen vakrere enn den andre, er det jo ingen sak å fryde seg over vinteren. Så kom påska, med regn og hagl og sludd og slett ikke det fine været jeg liker. Vi kom hjem fra påskeferie og ble møtt av en ny vinter, mer snø og sludd og hagl.......

.......men i dag altså. Nysnø, sol, snøsmelting og bare helt herlig ute i skogen.

Klart jeg liker vinteren.

.......og så var det jo godt å komme hjem til drivhuset og de første blomstrende tulipanene da.

 

 

Nå har jeg forlatt nullpunktet. Nå går det bare en vei, opp og fram :-)