Fra nullpunktet går det bare en vei.......

@brittarnhild

Coronakropp, coronahelse, coronahumør.......jeg vet ikke hva! Jeg var så utrolig flink til å komme meg ut på tur i høst, og i januar mens det var strålende vintervær også. Så ble været dårligere, så ble jeg syk, så fant jeg på den ene unnskyldningen etter den andre. Når bare.......så skal jeg bli sprekere, spise sunnere, bli i bedre humør. I dag kjente jeg at nå var nullpunktet nådd. Vel, egentlig kjente jeg det en ettermiddag mens vi var på hytta og jeg var bak i eventyrskogen vår på oppdagelsesferd med eldste barnebarnet. Han spratt rundt, kom seg fram over alt akkurat som en aktiv femåring skal gjøre. Så kom bestemor, stiv og støl, vondt i ryggen, kjente at det var tungt å dra med seg kroppen dit hun gjerne ville.

Nei, tenkte jeg, sånn vil jeg ikke ha det!

Nei, sånn vil jeg ikke ha det, tenkte jeg igjen i dag tidlig da jeg skulle planlegge dagen. Mon tro hva jeg orker i deg? Der stoppet jeg opp. Hør her Britt Arnhild, spør du deg selv mon tro hva du orker??? Kjære deg, enda ikke fylt 63 (to dager igjen), ung og sprek (ehm), hva er nå dette? Klart du orker? Dermed gikk jeg sporenstreks inn på soverommet, tok av sengeklærne, hengte dyner og puter til lufting, ned i vaskekjelleren med sengetøyet, inn i vaskemaskina med det, finne fram støvsugeren, opp og støvsuge soverommet, og badet med det samme jeg var i gang. På med nytt sengetøy.......

.......og se, der skinner jo sola jo. Jeg vil ut på tur!

Værsyken forsvant som dugg for solen og snart fant jeg meg selv vandrende langs Leirbekken.

All snøen i hagen var smeltet da vi kom hjem fra hytta for tre dager siden. Men før jeg rakk å ta bilder av snøklokker, helleborus og blomstrende iris, begynte det å snø. Og det fortsatt med å snø, og fortsatte og fortsatte, helt til i dag tidlig.

Jeg gleder meg til våren og til hagearbeidet, men jammen kan en sånn aprilvinterdag som dette være vakker.

Jeg tok både bilder og film, og da jeg kom hjem la jeg ut dette innlegget på Facebook:

Etter å ha jobbet med saken i mange år har jeg de siste årene lært meg å bli glad i vinteren. Og sånn som vinteren var her i MidtNorge i år, med snø og sol og den ene dagen vakrere enn den andre, er det jo ingen sak å fryde seg over vinteren. Så kom påska, med regn og hagl og sludd og slett ikke det fine været jeg liker. Vi kom hjem fra påskeferie og ble møtt av en ny vinter, mer snø og sludd og hagl.......

.......men i dag altså. Nysnø, sol, snøsmelting og bare helt herlig ute i skogen.

Klart jeg liker vinteren.

.......og så var det jo godt å komme hjem til drivhuset og de første blomstrende tulipanene da.

 

 

Nå har jeg forlatt nullpunktet. Nå går det bare en vei, opp og fram :-)