@brittarnhild
Den siste dagen i april, den siste dagen i mitt første år som pensjonist.
Jeg sitter her og tenker tilbake på året som har gått, coronaåret. Så mye jeg har fått gjort. Så mye jeg ikke har fått gjort. Dager som har kommet, dager som har gått, som perler på en snor. Fargerike perler de fleste av dem, men også både svart, grå og noen helt uten farge blant dem. Ikke svarte forresten. Året har fart godt med meg.
Strikkeretreat i Toscana, biltur til Stockholm, Oberammergau, uker på Tenerife er reiser som har blitt avlyst. God tid til å utforske Bymarka og alle vannene der kom som en fargerik bonus i høst. Hadde ikke planlagt det, men en morgen jeg hadde vært med Leander og Milian i barnehagen var det så fint vær. Jeg stoppet og gikk rundt Haukvatnet, kom hjem og så et spørsmål etter navnet på et vann ikke langt fra Granåsen, Sølvskakkeltjønna, gikk dit neste dag, og så fortsatte jeg bare å besøke nye vann, dammer og tjern.
Strikking, lesing, dyrking av både spiselige og uspiselige vekster, drivhusliv, Britt Arnhilds verden på YouTube etter hvert med mors vakre pianomusikk, hytteturer, barnebarn, ja, til og med et nytt barnebarn i løpet av året, lille, vakre Vida, lesegruppe på nett, nye strikkevenner, brittarnhildsflora på instagram.......
.......ja, det er utrolig mye spennende som har skjedd.
Og så har det vært en lang vinter, stive ledd, bihulebetennelser og smerter, savne venner, coronabekymringer.......
Konklusjonen? Et godt år. Jeg gleder meg til å vandre videre. Skritt for skritt.
Comments