@brittarnhild
10.april. Det er min dag det. Dagen jeg ble født for 63 år siden. Det snødde da også, kan mor fortelle. Snødde masse, akkurat som i dag. Jeg har frisørtime rett etter frokost, kler godt på meg og labber gjennom masse nysnø bort til frisørsalongen på Flatåsen. Store deler av veien er det ingen som har gått før meg etter at all den nye snøen kom. Jeg likner mest en snømann når jeg kommer fram, men det gjør slett ingen ting. Dette var friskt og godt. Jeg er 63 år.
En time senere går jeg samme vei tilbake. Veldig mye hår mindre, dette er mitt første frisørbesøk etter at coronaen kom, ja det er sikkert minst ett og et halvt år siden forrige gang. Det har snødd mer mens jeg var inne, jeg lager nye spor i nysnøen. En brøytebil jobber seg gjennom snøen langs gangveien borte ved bussholdeplassen. Heldigvis fortsetter den mot Flatåsen. Det er bedre, og mye morsommere, å vasse i snøen før brøytebilen har vært der.
Leander, Milian, Ingrid og Marius kommer på besøk med gave (sammenleggbare grillpinner) og hvite roser. Ei stund senere kommer Vida, Silje og Øystein med gave (vaffeljern til å ha med på tur) og roser fra May Britt og Gunnar. Milian blir igjen når de andre drar, han skal sove formiddagslur her mens de andre dra hjem og pakker, i morgen er det flyttedag. Så blir det tid for å starte på bursdagsmiddagen. Lammelår og fløtegratinerte poteter. Terje kjører hjem Milian og henter Marta, mor og far. Jeg gjør ferdig middagen og snakker med brødrene som ringer for å gratulere. Middagen ble vellykket denne gangen også. Og så er det kaffe og sjokoladekake før Terje kjører gjestene hjem igjen.
Jeg rydder, strikker og ser på Kokkeliv på NRK, om unge mennesker som våger å følge den store drømmen, og som lykkes. Så må jeg måle det nye strikketøyet mot en topp jeg strikket i fjor og oppdager hvor fint fargene på garnet passer til fargene på blomsteroppsatsen jeg fikk av Terje.
Det snør fortsatt. Det gjorde det for 63 år siden også, sier mor, og ei uke etterpå var all snøen borte og det var vår.
Comments