@brittarnhild
Det blir mye innetid for tiden. Iskald vinter, pandemi og langvarig forkjølelse gjør at livet stort sett holder seg i ro. I det siste har jeg ikke engang vært ute og gått tur, i et håp om å få bukt med hosten og alt slimet som legger seg i bronkiene. Mens jeg de siste årene i arbeidslivet har sett fram til å kunne gå av med AFP er det ikke minst rolige dager jeg har drømt om. Å kunne stå opp om morgenen, vite at det ikke ligger noen forpliktelser og venter, kunne legge opp dagen helt som det passer meg. Nå er det akkurat sånn livet er. Det er godt. Det er rart. Og jeg kjenner at det er viktig å la dagene få struktur, ikke bare la minutt og timer trille avsted på egen hånd.
Jeg er heldig som har mange hobbyer, mye å fylle dagene med. Jeg tror ikke det har vært en eneste dag enda etter at jeg hadde min siste arbeidsdag et jeg har lengtet etter at dagen skulle ta slutt, at jeg har kjedet meg. Nei, tvert imot, jeg har til tider rett og slett vært litt stresset for at dagene går for fort. Nesten uten at jeg får sukk for meg er det kveld på nytt, og tid for å finne senga. Men likevel, det er rart å ha all denne tiden. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre med en, så mange bøker jeg vil lese, strikketøy jeg vil gjøre ferdig, skuffer å rydde, papir å sortere, YouTube-videoer å lage, turer å gå, frø å så.......og så ligger stresset der og lurer i bakgrunnen.
Men det er jo ikke sånn jeg vil ha det. Ja da, det er mye jeg ønsker å gjøre, men jeg trenger jo ikke gjøre det akkurat i dag. Det går helt fint å lese ut den boken i morgen også, eller i neste uke. Ja, om den så må vente til over påske, hva gjør vel det?
Det er godt å være pensjonist, godt å ha all denne tiden som er min. Men jammen har det sine utfordringer også.
Recent Comments