Britt-Arnhilds dagboksblader

Å kjøpe blomster fra stengt butikkk

@brittarnhild

Vi har holdt oss stort sett hjemme og innendørs i flere uker nå, mer eller mindre, men i dag fant vi ut at det var tid for en aldri så liten bytur. Den ene bokashibøtta vår er ødelagt og etter en sjekk på nettet og en telefon fant vi ut at Etikken i Olav Trygvasonsgt kunne gi oss en ny tut, det var den som var kaputt :-) Jeg hadde håpet på godvær, i alle fall oppholds fra regnet som siler dag etter dag, og hadde da tenkt å ta med en termos med kaffe og en sjokolade, så kunne vi sette oss ned på en benk et sted og drikke kaffe. Alle kafeene er jo stengt, så noen annen mulighet til kaffe var det ikke. Men den gang ei, det regnet og regnet og regnet. En liten byvandring måtte det likevel bli, men regnjakke og paraply og da fant jeg ut at jeg ville innom Bakklandet Blomster for å handle litt.

Der var det stengt, men fortauet utenfor var fullt av blomster og plakaten i vinduet viste at handling så absolutt var mulig.

Så dermed ble det både tulipaner og stemor.

 

Siste dag på kontoret

@brittarnhild

Et av målene jeg har for pensjonisttilværelsen er å holde Britt Arnhilds dagboksblader oppdatert. Nå har jeg hatt det som mål mange ganger tidligere uten å ha klart det, men dette er jo første (og sannsynligvis siste) gang jeg blir pensjonist, så hvem vet, kanskje klarer jeg det dette gang.

Nå er jeg ikke pensjonist riktig enda da, jeg skal først jobbe hjemmefra et par dager, så skal jeg ha et par seniordager, en påskeferie og noen uker med ferie. Så datoen er 1.mai. Da får jeg ikke lenger lønn fra Nidaros bispedømmeråd, med såkalt avtalefestet pensjon, AFP, utbetalt fra NAV.

Men i dag var det altså tid for å rydde kontoret. Jeg har skiftet rom noen ganger i løpet av de 20 årene jeg har Erkebispegården som arbeidsplass, men bøker og papir og diverse dikkedarer har jo fulgt meg fra rom til rom, så da har vært litt av hvert å rydde opp i. Startet heldigvis for flere uker siden, hver gang det var ei rolig stund i løpet av arbeidsdagen ryddet jeg ei skaffe, eller en perm, eller deler av bokhylla. Så ble det med ett bråstopp den 12.mars da Erna &co stengte ned landet vårt og jeg ble sittende hjemme å knaske antibiotika for bihulene mens jeg hjemmekontorerte litt innimellom. Jeg har fortsatt hjemmekontor, og skal ha det ut denne uka, men i dag "tok jeg mot til meg" og drog ned på kontoret for å rydde.

To fulle kasser, en globus, ei kurv (fra Eritrea) en alba og en full ryggsekk som ligger under dressposen med albaen ble det. Pluss masse minner, masse vemod, lunsj med de få kollegaene som var på jobb i dag hvor jeg kjente at jeg sugde til meg hvert minutt, hvert ord, hvert smil, hver glede, for å "gjemme det i mitt hjerte".

Jeg fikk båret alt bort til heisen, uten hjem, var viktig å gjøre dette selv. Inn i heisen med det, bort til utgangsdøra, inn i bilen, ut av bilen og inn i gangen hjemme. Og der ble det stopp. Nå står hele flyttelasset "mimrefast" i gangen. Sånt noe kan ikke gjøres i en hast nemlig. Sånt noe trenger tid.

 

En liten hagevandring mens jeg venter på våren

@brittarnhild

Snart midt i mars, snart vårjevndøgn, og det er ikke til å komme forbi, jeg venter på våren, lengter etter våren. Det har vært mildvær noen dager og snø smelter, men her i Akeleiehagen er det fortsatt så utrolig mye å ta av, både av snø og is og frost i jorda, så jeg må nok smøre meg med tålmodighet lenge enda.

Stabbet litt rundt i snøen i hagen i dag og tok noen bilder. Jammen var det godt å komme ut dit igjen, etter mange måneder hvor jeg stort sett bare har opplevd hagen gjennom stuevinduene.

Fuglene lengter etter våren de også. Det er enormt med fuglesang, kråker og skjærer har startet redebygging og grønnfinkege finner sammen to og to. Leander og bestefar burde fuglekasse i høst og hang den opp i en av de store granene bak huset. Den henger sånn at vi ikke ser den fra vinduet, så enda vet jeg ikke om noen har flyttet inn.

 

Siste fagdag med diakonene

@brittarnhild

Pensjonisttilværelsen nærmer seg med stormskritt, og i dag hadde jeg den aller siste fagdagen med diakongruppa i Nidaros. I 35 år har jeg vært med på disse faglagene, de 20 siste årene er det jeg som har hatt ansvaret for planlegging og ledelse. Ganske rart at det er slutt nå.

Siste dagen ble forresten veldig bra. Startet med morgenbønn i Johanneskapellet i Nidarosdomen som jeg hadde sammen med Skule prest. Så fortsatte vi inne i møterommene i Erkebispegården med tema inkludering av mennesker med spesielle behov.

Jeg hadde bestilt kake til kaffen,

og jammen ble det både gaver og blomster før dagen var over.

Det siste bildet er det kommunikasjonsrådgiver Magne som tok. Klikk her, så kommer du til det han har skrevet på hjemmesiden til bispedømmerådet.

 

Skal, skal ikke, skal, skal ikke

@brittarnhild

Jeg bruker mobiltelefonen min til å spille inn videoer som jeg igjen lager YouTube-episoder av. Det har for så vidt fungert greit fram til nå, selv om jeg ikke er helt fornøyd med kvaliteten på filming når jeg er utendørs og beveger meg. Men nå før helga, da seg laget forrige episode, slo mobilen seg helt vrang og ga bare beskjed om at det ikke var mer lagringsplass. Jeg følte at jeg slettet og slettet og slettet enda litt til uten at det hjalp noe særlig, så i dag tok jeg en tur innom Japan Foto i Munkegata for å se på muligheten for å kjøpe meg et håndholdt filmkamera. Fikk da ganske klar beskjed fra han jeg handlet med i butikken at sånne håndholdte kamera var på vei ut og at det jeg burde kjøpe var et digitalkamera med mulighet for å ta både bilder og film.

Heg er ikke vanskelig å overtale, og er med ett den stolte eier av en Canon G7X

 

.......og ja da, etter en del om og men fikk jeg lagt ut den norske YouTube-episoden på fredag og den engelske på lørdag.

 

Turandot en søndag ettermiddag

@brittarnhild

Etter lunsj, som består av restemat fra mors 90årsdags-feiring, setter vi oss i bilen med Stjørdal og Kimen Kulturhus som mål. Det er tid for operaen Turandot med OPera Trøndelag og Torodd som dirigent. Vi plukker opp mor og far på veien. Børge skal også være med, men han får sitte på med Torodd.

Vi kommer tidlig, det skal nemlig være førsnakk i biblioteket på Kimen med Torodd og operasanger Kåre Bjørkøy. Kjempeinteressant å få med seg, Torodd er en dyktig pratmaker, Kåre likeså.

Operaen er langvarig og litt vanskelig å følge, men Turandot, synget av Ingegjerd Bagøyen Moe, er fantastisk. Og storesøster er som vanlig riktig så stolt av lillebroren sin.