Britt-Arnhilds dagboksblader

4.juledagstur med Terje, Øystein og Silje

@brittarnhild

Ingrid, Marius, Leander og Milian er fortsatt i Lofoten og kommer ikke hjem på ei uke anda. Marta har dratt hjem til leiligheten sin. Torgeir reiste til Polen i dag og skal være der ei uke, mens Øystein og Silje kom i går og drog hjem i kveld. Jula kom, men har da heldigvis ikke helst gått enda selv om julegjestene har reist.

Etter frokost i dag kjørte Terje, jeg, Øystein og Silje bort til Granåsen hvor vi parkerte, og så gikk vi på tur, på beina. Terje hadde nok foretrukket skiene om han hadde fått velge, men i dag var det broddesko som gjaldt :-)

Det er jo greit å prøve å unngå skiløypene når man ikke har på seg ski, og jeg hadde lest at veien fra Granåsen opp til Frøset var brøytet, så dermed gikk turen dit. Og det var nok absolutt ikke det dummeste vi kunne gjøre i dag. Det er meldt regn og mildvær til kvelden, men mens vi var ute var verden vakker som den første skaperdag, eller noe sånt.......I alle fall så vakker at jeg blir rent poetisk.

Ikke bare blir poetisk forresten, ble det underveis også.

Et dikt kan diktes av enhver
men bare Gud kan dikte trær.

Nå skal ikke jeg ta æren av de ordene, men vakre er de.

Da vi hadde passert Frøset kunne Øystein vise veien videre til Våddan, fortsatt med brøytet turvei. En del av "skogen min" jeg aldri har vært i før, men hit skal jeg tilbake. Å gå hjemmefra bort til Granåsen, opp til Frøset, rundt Våddan og tilbake til Leirbekken og Granåsen og etter hvert Huseby vil jo være en helt perfekt tur for meg på en fridag.

 

Nye broddesko til jul

@brittarnhild

Terje og jeg kjøpte sko med brodder til hverandre i julegave, og i dag har jeg vært ute og prøvd de for første gang. Mens Terje og Marta tok på seg skiene og gikk inn til Rønningen, tok jeg bilen, kjørte til nedre Leirfoss og gikk langs elva. Det var ganske isete på stien, med et tynt snølag over, men broddeskoene gjorde underverker. Jeg kunne gå uten å spenne alle disse musklene jeg egentlig ikke vet at jeg har og som dermed gjør vondt når jeg stolprer meg frem på glatt is. Trengte nesten ikke konsentrere meg om å gå i det hele tatt, men heller bruke øyne og ører.

Den lette snøen la seg ikke bare over isen langs stien, neida, den lagde kunstverk både her og der, i strå og siv, i trær og på steiner. 

Den mørkeste tiden av året, med en tung, grå himmel, tar bort det meste av fargene. Men jammen kan verden være ganske vakker likevel.

Noen farger fant jeg forresten.

Men mest av alt vakre mønster.

Jeg var egentlig ikke helt for det at vi skulle kjøpe disse skoene, "jeg har jo allerede brodder jeg kan sette på de skoene jeg til enhver tid bruker, når det er behov" sa jeg til terje da han foreslo det. Men etter dagens tur kjenner jeg at dette var den beste julegaven jeg kunne få.