@brittarnhild
Vel hjemme igjen etter stabsturen. Sitter oppe på loftstua mi og teller velsignelser, noe disse to dagene har vært fulle av.
Kunne ha skrevet om alle opplevelsene, men velger å fokusere på det som sitter sterkest igjen, nemlig besøket hos nonnene på Tautra. Vi kom dit til ters kl, 08.50 og deltok i bønnen. Etterpå ble vi bedt av søster Hanne Maria om å bli sittende inne i kirken i 10 minutter i stillhet mens hus ordnet istand kaffen til oss. "Jeg vil at dere skal kjenne på stillheten som er så viktig for oss som lever våre liv her."
Da Hanne Maria kom tilbake tok hun oss med, ikke til gjestehuset, men inn i Skriptoriet. Om kirken er klosterets hjerte må dette være hjernen. Egentlig er hele klosteret, bortsett fra kirken og gjestespisesalen lukket for andre enn nonnene, men nå fikk altså biskop Herborg og hennes stab komme inn gjennom gangen hvor alle nonnene har hver sin knagg hvor yttertøy henger på rekke og rad, inn i en liten hage med blomstrende kaprifol, japansk viftelønn, vakre steiner, en liten fontene og inn i skriptoriet, et firkantet rom med to vegger dekket av bokhyller fra gulv til tak, de to andre med vindu som slapp inn lys, og et bord midt på gulvet som hadde plass til oss alle. Søster Hanne Maria kom med kaffe og to typer hjemmebakte kjeks og med sin blide sørlandsdialekt inviterte hun oss til å sette oss rundt bordet.
Så fikk vi et par timer sammen der inne, hvor alle fikk mulighet til å delta i samtalen samtidig som vi alle ønsket å høre mest mulig av Hanne Marias fortellinger og klokskap. En velsignet stund. Søster Hanne Marie, som var journalist før hun ble nonne, er en fantastisk forteller, og hun fengslet oss alle med sine fantastiske Gudshistorier fra livet i klosteret. Jeg tok meg såvidt litt tid underveis til å se på mine kollegaer, og det var ingen tvil om at vi alle var fjetret av hennes historier.
Jeg fikk også gleden av å dele en Gudshistorie jeg har knyttet til klosteret. den gang jeg bodde ei uke på gjestehuset og skrev på boken min om fastetiden. Jeg spiste middag i gjestespisesalen hver dag, enkel mat, en dag ble det kun servert kokt potet og kokte gulrøtter, og det smakte himmelsk. Enkel mat og hver dag fikk jeg høre - bare vent til fredag, da er det festdag og da blir det et festmåltid. På dagene satt jeg og jobbet med oppskrifter i regnbuens farger, knyttet til regnbuekalenderen min, og fredag morgen var jeg kommet til fiolett. Hvilken matrett skulle jeg da velge? Fiolett mat? Det ble tid for middag, jeg gikk over til gjestespisesalen sammen med Father Anthony og en ung mann fra Pakistan som var på klosteret den vinteren, spent på hva festmiddagen ville bestå av. Det luktet fantastisk og inn kom først lammeknoker, så et fargerikt fat med grønnsaker og til slutt potetene. Kan du tenke deg min overraskelse da det viste seg at potetene var fiolette!!!!!!! Den gang hadde jeg aldri før hørt om fiolette poteter :-)
Comments
You can follow this conversation by subscribing to the comment feed for this post.