@brittarnhild
Ei uke, bare ei uke. Den dagen vi kommer ned virker det som et hav av tid, men før vi får trukket pusten har halve uke og mere til gått. Det er jo så mye vi har planer om å gjøre, så mange gamle steder å gjenoppleve, så mange nye steder å oppdage, og så er det den nye hobbyen fugletitting så klart, og dessuten vil vi jo ligge ved bassenget å bli brune, svømme, slappe av.
I dag var det sol fra klar himmel i Los Cristianos. En typisk bassengdag med andre ord. Men vi pakket likevel bilen og la avgårde etter frokost. denne gang til den nordøstlige halvøya, gjennom hovedstaden Santa Cruz og videre. Det ble litt mer skyer da vi kom dit, men slett ikke ille, så både ansikt, armer og bein får den etterlengtede brunfargen.
Første stopp var en bitteliten landsby, Igueste de San Andrés, gjennom hovedstaden og videre østover langs kysten, så langt veien går. Et nydelig lite sted, med jordbruk rundt omkring over alt, og til og med midt inne i byen. Utrolig fredelig, med sola som skinte og fugler som sang, og knapt en turist. Ikke så mange av lokalbefolkningen å se heller, men som vanlig flere hunder. De virker forresten å være veldig fredelige, så blir nesten ikke redd når jeg møter en lenger.
Men bare nesten. Vi hadde tenkt å drikke kaffe i landsbyens eneste café, men da det stod en hund i døråpningen der kom det liksom ikke på tale.
Da kjørte vi heller tilbake til San Andrés, landsbyen som ligger rett øst for hovedstaden. Vi har tidligere besøkt den kjente sandstranda der, men selv om vi hadde badetøyet klart i bilen, var det kaffe vi skulle ha denne gang.
Måtte vandre litt rundt for å finne hjertet av byen, plassen utenfor kirka.
Men sånne rundvandsringer, på leting etter noe, gjør at du finner mye annet spennende. Det gjorde vi denne gangen også, en sjarmerende småby hvor hverdagen går sin vante gang for innbyggerne.
Comments