@brittarnhild
Vi har vært ute i havnebyen til Athen i dag, Pyreus. Tok metro fram og tilbake. Har gått MASSE (nesten 20.000 skritt i følge skrittelleren, og det mange timer før dagen er slutt). Det ble varmt, jeg fikk i meg altfor lite drikke og var sliten på togturen hjem. Det var fullt på metroen, så jeg måtte stå, men så fikk jeg heldigvis sitte den siste biten. På setet ved siden av meg satt en far med sin lille datter på ca to år på fanget. På et annet sete satt en datter som var et par år eldre, i midtgangen stod kona og enda fire litt eldre barn.
Den lille jenta på pappaens fang begynte å vise meg bilder av seg selv på pappaens mobil. Dermed tok jeg fram min mobil og fant fram videosnutter av Leander. Dermed var isen brutt. Pappaen fortalte at de kom fra Afghanistan, hadde vært i Athen en måned og ante ingen ting om framtiden. "Where do you come from?" spurte han "are you from Albania?. "From Norway" svarte jeg, og har ingen aning om hvorfor han trodde Albania. Pappaen smilte bredt mens den lille jenta viste meg nytt bilde av seg selv. "Norway is a good country!" I looked at him, "Yes, Norway is a good country, but Norway is not a good country for refugees. Our government don´t want refugees and return as many refugees as they can. Even refugees from Afghanistan."
Smilet forsvant fra mannens ansikt, øynene hans sperret seg opp, var det frykt jeg så? Han skulle til å si noe, men akkurat da stoppet toget og Terje ropte på meg. Det var her vi skulle av.
"I will pray for you", mumlet jeg, men klarte ikke å møte øynene hans. Eller øynene til kona, under det mosegrønne sjalet som dekket håret hennes.
Med ett kjente jeg at jeg er flau over å være norsk.
Comments
You can follow this conversation by subscribing to the comment feed for this post.