@brittarnhild
Først AMU-møte i Oslo, så avskjedsmiddag for biskop Tor på Kvilhaugen for staben. Og det eneste bildet jeg har tatt i løpet av hele dagen er dette av sokkene jeg strikket ferdig en eller annen gang den samme dag :-)
Tale for Tor hold jeg og, på vegne av kollegene, hør bare her:
Kjære biskop. Kjære Tor.
Så er vi altså kommet til den aller siste arbeidsuken din, og det er tid for oss i staben til å ta farvel med deg. Farvel med deg som biskop, men heldigvis ikke farvel med deg som Tor. I snart ni år har du vært biskopen vårres! Noen av oss var her allerede da du kom, noen av oss har begynt seinere. 9 år som biskop av Nidaros, 9 år i verdens beste jobb for deg, 9 år med verdens beste biskop for oss. Du var Byåsenprosten som kom fra villaen høyt oppe på Byåsen, ned til bispeboligen i domkirkeparken. Fra den moderne kirka på Byåasen, ned til katedralen. Katedralen hvor du på mange måter har hatt ditt åndelige hjem hele livet. I alle fall hele ditt voksne liv.
Staben drog på tur til Spania og El Campanario like etter at du startet bispegjerningen. Under søndagens gudstjeneste i sjømannskirka der var det Nidaros biskop som prekte, og jeg glemmer nok aldri den prekenen. Vel, prekenteksten og hva prekenen handlet om, se det har jeg glemt. Men den ferske biskopen ved en prekestol med en fastmontert mikrofon, og skulle stemmen din høres i hele kirkerommet måtte du faktisk snakke inn i den mikrofonen. Egentlig en umulig oppgave for en prest, for en biskop, for Tor, som preker, slett ikke bare med munnen, men med hele seg. Akkurat sånn som du preker. Akkurat sånn som du er så god til. Til tider var det nok kun munnen din som hang fast i mikrofonen, mens armer og bein og kropp beveget seg rundt i hele rommet, ja, til dels helt opp til himmelen. Det var en krevende oppgave for deg, men du klarte det. Og nettopp dette bildet fra El Campanario og gudstjenesten der, har for meg blitt et bilde på deg og din bispegjerning. Et kreativt bilde. Et bilde av en biskop som er litt uryddig, som vil noe, som tar i bruk hele seg for å oppnå det.
Det er deg Tot. Avhengig av mikrofon, av tjenesteordning for biskoper, av lover og regler og avtaler og økonomi. Av tid.......skjønt tid har du aldri brydd deg så mye om. Tiden har mange lag for deg, og du putter oppgaver og avtaler og alt en biskop må gjøre og masse en biskop ikke må gjøre inn i de ulike lagene. Og med en gudgitt arbeidskapasitet har du vandret Nidaros rundt og opp og ned og på langs og på tvers og klarer å bære med deg alle disse lagene. Med god hjelp av Aud. Og av Gunn, og Steinar, og Inge, og........av OSS.
Fra første stund var vi i staben viktige for deg Tor. Tiden har innhentet deg igjen og igjen, men du har ikke firt på kravet du har gitt deg selv om å se oss, lytte til oss, snakke med oss, være nær oss. Samling rundt juletreet i bispegården, smser på juledag og påskedag, et "går det bra med deg" i forbifarten, ikke som et tomt, men som et ekte spørsmål. Og du har latt oss være med på visitaser og kirkejubileer og hva det nå er du har gjort, gjennom å dele med oss i lunsjen. Du er en jordnær mann, samtidig som du er biskopen, du er autoriteten. Autoritet har du gjerne gitt oss ved å dele tanker og teologi når du har ledet lunsjandakten. Jeg har nok av og til tatt meg i å tenke "er han ikke ferdig snart nå da" når du begynner å legge ut. Men så kommer jeg på at du er jo biskopen, du er jo autoriteten, og det du sier er verdt å lytte til. Jeg har lyst til å gi deg en ekstra takk i dag for alt du har delt med oss. Delt av deg selv, delt av troen din, de årene vi har jobbet sammen. Du er ærlig. Du er modig. Og du har kjærlighet.
Helt til slutt har jeg et dikt til deg. Et dikt med ukjent forfatter. Et dikt med to vers, det andre verset i anledning gaven vi har til deg:
Et dikt kan diktes av enhver,
men bare Gud kan dikte trær.
Et dikt kan diktes av enhver,
men bare Gud kan dikte epletrær!
Vær så god. Her er et epletre fra oss.
Lagre
Recent Comments