@brittarnhild
Dagboksskriblerier fra cafeen der jeg inntok morgenkaffen i dag:
Overskyet, og både yr og facebook melder at det kan komme regn. Dermed en perfekt dag for studier. Jeg er godt i gang, jobber med Jesusbønnen og Birgittabønnen i dag, men enhver student fortjener en kaffepause, så nå sitter jeg på "stamcafeen" min på Campo Santa Maria Nuove, rett ved Miracolikirken, med en cappuccino. Det er mandag og mye færre turister enn hva det var i går. I stedet er det dagliglivet som går sin gang. En kvinne står her på campoen rett ved her jeg sitter, og fyller opp cafeens blomsterpotter med hawaiiroser. Hun har tatt to av de runde bordene i cafeen og lagt voksduk og aviser over. Så flyttes hawaiirosene en etter en fra det svarte brettet de står i over til de avlange, grønne blomsterkassene som skal stå i svarte stativ rundt cafeens uteområde.
En annen kvinne er i ferd med å åpne den lille antikvitetsbutikken rett ved siden av cafeen. En renholdsarbeider kommer forbi med kjerra si og henter søppel. En eldre mann med pepitarutet ullcaps sitter ved bordet ved siden av mitt med kaffe, cornetto og dagens avis. Lenger borte på campoen har butikken som selger kort, bøker og gamle plakater og bilder fra Venezia åpnet. På bordet borte ved broen sitter et middelaldrende par med hver sin kaffe. Han har tatt opp en guidebok på et språk jeg ikke kjenner og leser høyt for henne om La Serrenissima, Venezia. Et ungt par sitter på bordet ved siden dem av og røyker hver sin el-sigarett.
En gruppe franske turister kommer i full fart, stopper, får høre litt om kirka av guiden med sin sammenslåtte, løftede paraply, tar massevis av bilder og haster videre.
En eldre mann kommer ut fra cafeen med en vannkanne som han gir blomsterdamen. Hun vanner hawaiirosene. En gondol glir sakte forbi, så enda en og enda en. Gondolierene som holder til her på plasssen har ikke kommet enda, gondolene deres vugger sakte i da små bølgene på kanalen. Blomsterdamen løfter de grønne krukkene opp i de svarte stativene. Det middelaldrende paret er ferdig med kaffen og haster videre i sin jakt på å oppleve mest mulig av Venezia. Et par turister stopper opp ved broen og tar bilder av kirka og gondolene. Flere båter glir forbi, og nå kommer den første av campoens egne gondolierer. Syngende løsner han båten sin og gjør seg klar til å ta imot de første kundene.
Kaffekoppen min er tom og en ny dag i Venezia er i gang.
Comments