Britt-Arnhilds dagboksblader

Årets første tur

@brittarnhild

Terje fikk en helt spesiell julegave av meg i fjor, ei blank notatbok, med tegningen som du ser over, og følgende tekst;

"Kjære Terje. Jeg vet at du liker opplevelser bedre enn ting. Derfor er min julegave til deg denne jula 100 ulike turopplevelser. Hver tur skal være på minst 5 km, og hver tur skal være unik (håper jeg). Hvor de ulike turene skal gå vet jeg ikke helt enda. Har noen planer, men 100 er mye, så vi må nok legge hodene i bløtt sammen.
Tar du utfordringen?

Terje tok utfordringen, og vi vandret oss gjennom 2022. Av diverse uforutsette årsaker ble det "bare" 96 turer, noe vi egentlig er ganske fornøyd med, og jammen har vi startet opp i år igjen. Ingen julegave denne gang, men 100 turer skal det bli.......håper vi.

Første turen gikk av stabelen i dag, fra Nedre Leirfoss, nesten ned til gamle Sluppen bru, og tilbake igjen.

Startet i dagslys, fikk vakker, rosa solnedgangshimmel underveis, og avsluttet under blåtimen.

 

Velkommen 2023

@brittarnhild

Blogging har nesten vært helt fraværende i mitt liv det siste halvåret. Facebook og instagram tok etter hvert mer og mer over. Lettvint å legge ut, lettvint å få både følgere og likes. Så ble jeg hacket på Facebook i slutten av november, kontoen ble i første omgang låst en måned og jeg hadde forhåpninger til å få den tilbake 22.desember. men den gang ei, da forsvant den helt, og fleste av instagramkontoene mine ble med i samme slengen. Og dermed forsvant jo hundrevis, for ikke å si tusenvis av bilder og historier, og ikke minst digital kontakt med venner.

Jeg har laget en ny facebookkonto som jeg sakte men sikkert bygger opp, jeg har ryddet og sortert og delvis gjort om de instagramkontoene som fortsatt "lever" og jeg har satt opp mer sikkerhet for innlogging. Og jeg kjenner at jeg angrer på at jeg ikke har holdt bloggene mine ved like.

Og derfor er jeg her nå. Det er årets første dag og et av mine nyttårsforsett handler nettopp om blogging, så kryss gjerne fingre sammen med meg for at forsettet holder :-)

 

:::::::::::::::::

Bildet tok jeg forresten i drivhuset i formiddag. Den aller nyeste instagramkontoen min, før jeg ble hacket, kalte jeg @drivhuset_nederst_i_hagen og fra august og fram til 22.november la jeg ut et bilde daglig der. Savner den kontoen, og hadde en instagramkonto jeg nesten ikke brukte som jeg døpte om til @brittarnhildsblomsterrom Kom gjerne over dit og ta en titt.

 

En godværsdag

@brittarnhild

En hel dag uten en eneste dråpe regn, og med god temperatur fra morgen til kveld.
Det har blitt mange timer ute på terrassen på hytta,

og det ble en ny 5kms tur, den tredje på tre dager.
Yndlingsturen i dag, til Støttepunktet på Skardsøya. Vi hadde med pølser som vi grillet, vi drakk kaffe og spiste sjokolade, og ikke minst, vi nøt det vakre landskapet.

 

Kantareller og kvassdå

@brittarnhild

Det vokser kantareller i bakkene nedenfor hytta. Da vi var her for en 2-3 uker siden plukket jeg litt, syntes det var litt lite men tenkte at det kanskje var litt tidlig i sesongen enda. Var spent på hvordan det ville være nå, det har jo vært en skikkelig fuktig sommer, noe som lover bra for soppen. 

Men da jeg gikk ut før middag i dag for å plukke fant jeg ut at jeg nok ikke er den eneste som vet hvor Rastarbokantarellene vokser. Her hadde det tydeligvis vært noen og plukket før meg.

Men jeg fant da likevel nok så jeg kunne serv ere stekte kantareller til middagens elgbiff og nypoteter. Rett og slett nydelig ble det. Og etter middagen oppdaget Terje at det vokser endel kantareller bak steinen. Vi lar de stå til onsdag og plukker de rett før vi drar hjem.......håper bare ikke noen tar de før det.

Nede i soppskogen står det forresten en nydelig liten kgvassdå. Helt alene.

 

Tur 58 av 100

@brittarnhild

På vei til hytta stopper vi på Hemnkjølen og går tur opp mot fjellet.
Nydelig vær, Terje sitt problemene kjennes greit og vi klarer våre 5km, som er minimumsmålet for de 100 unike turene vi har planer om å gå i 2022. Nå ser det ut til at Terjes vonde kne sørger for at vi ikke riktig når 100 turer, men vi har ikke helt gitt opp enda, og tenker "kneativt" så godt vi kan. Og blir det færre enn 100 så ord et helt ok det også.

 

Formiddag på sykehjemmet

@brittarnhild

 

Det er lørdag formiddag på sykehjemmet. Alt er stille her. Far er inne på rommet sitt og sitter i godstolen og sover når jeg kommer. Det tar litt tid for han å våkne, men så skjønner han med ett at jeg har kommet på besøk og han smiler bredt. En pleier kommer inn med en kopp kaffe til meg, en kopp te til far. Og ei skål med kjeks. Far er sulten og spiser raskt opp kjeksene, jeg rekker såvidt å forsyne meg med ei. Vi prater litt, og så sovner han i stolen sin igjen. Det har vært nok ei urolig natt og far er trøtt.

Jeg har tatt med meg strikketøy og blir sittende i sofaen og strikke. Det er godt å la tankene fare mens maske etter maske blir til på pinnene.

 

My year in the world

@brittarnhild

Denne bloggen starter i oktober 2009, og het i utgangspunktet "My Year in the World". Tanken var å legge ut et bilde hver dag, uten tekst, og det klarte jeg jammen temmelig lenge også. Så ble det etter hvert lengre og lengre mellom bildene, til jeg en dag bestemte meg for å gjøre den om til en dagboksblog. Den fikk norsk navn, Britt Arnhilds dagboksblader, og igjen gjøv jeg på og la ut et innlegg hver dag. Lenge. Så ble det igjen flere og flere dager imellom innleggene, så uker og tilslutt måneder.

Jeg vil egentlig ikke helt gi meg på dette med daglige oppdateringer, alltid bilde/r, med eller uten ord, så jeg prøver meg igjen.

 

Lørdag formiddag på biblioteket

@brittarnhild

Når starter ting egentlig?
Jammen ikke godt å vite.

Jeg kunne gått helt tilbake til tidlig barndom, da gleden over bøker ble vakt i meg. Bestefar som leste på sengekanten, bøker til jul og bursdag, skolebibliotek, det gamle biblioteket nede i byen med vegger fulle av bokhyller, men ikke fra gulv til tak, over hyllene var det nemlig fantastiske malerier malt rett på veggen og før jeg konsentrerte meg om innholdet i hyllene måtte jeg alltid ta en runde rundt og se på maleriene. Etter hvert fikk jeg mitt eget bibliotek, som nå, 60 år og flere tusen bøker senere, stadig vokser. Biblioteket ble på en måte litt glemt, jeg vil gjerne eie boka, bøkene jeg leser, bøker som som regel leses med blyant og som alle får eselører og gjerne hele sider som brettes inn.

Så var vi i Oslo for i forrige måned.  Det nye Deichman i Bjørvika stod på planen (pluss flere andre ting) Kom dit bare noen dager etter at det hadde vært brann og vannskader, men til min lettelse var skadene mindre enn fryktet og biblioteket var åpnet igjen. O, åpenbaring. Hadde jeg bodd i Oslo hadde jeg dratt hit hver dag, minst.......jeg var iallfall innom hver dag mens vi var i hovedstaden. Siste dagen, før vi satte oss på toget nordover, var vi innom Eldorado i Torggata. Skulle bare se, ikke kjøpe, men så fant jeg The Library Book av Susan Orlean, måtte bare kjøpe den, begynte å lese på toget og ble helt oppslukt.

Har ikke tenkt å gi noen utfyllende bokanmeldelse, men boka handler om den tragiske brannen i Los Angeles Public Library i 1986, hvor mer enn 400.000 bøker ble ødelagt. Boka har 300 sider og i tillegg til å fortelle om brannen er den en kjærlighetserklæring både til biblioteket i Los Angeles og til alle bibliotek i verden. Jeg skjønte plutselig at jeg i flere tiår, uten å vite om det, har savnet Biblioteket. Da jeg forrige uke ryddet atelieret mitt og det gamle bibliotekkortet mitt dukket opp, skjønte jeg at det var på tide å oppsøke biblioteket igjen, og da datteren og to barnebarn kom innom oss i formiddag på vei til vårt lokale bibliotek på Saupstad var jeg ikke i tvil - jeg ville være med dem.

Tok med meg det gamle bibliotekkortet, greit å sjekke om det fortsatt er gyldig, tenke jeg, men jeg tok ikke med meg noen veske, hadde ikke planer om å låne noe, ikke denne gang i hvert fall.

Nå har det blitt kveld og jeg sitter her med tre bibliotekbøker foran meg som jeg gleder meg som en unge til å lese;
Den ville hagen av Dave Goulson, Årets ritualer av Helene K Næss og Halvmorderen av Håkan Nesser. Dessuten står jeg på venteliste for å få låne Tatovøren i Auschwich av Hetaher Morris. den skal vi samtale om på neste møte i litteraturgruppe mi og jeg trenger jo ikke kjøpe den selv når jeg kan låne den på biblioteket :-)

 

Og datter og barnebarn (6 og 3 år) hadde heldigvis vogna til minstemann med seg, det var en stor pose bøker som ble med hjem.

 

::::::::::::::::::::::::::::::

Stadig både bøker og opplesing i Britt Arnhilds verden.
Her er den ferskeste episoden:

 

 

Rufsete, men å, så sjarmerende

@brittarnhild

Drivhuset er mitt lille paradis for tiden. Vi har ikke noe varme der enda, så stort sett er det kaldt, omtrent like kaldt som utendørs. Men når sola skinner, og det har den gjort mye i det siste, blir det fort opp mot 20 grader sier inne. Da finnes det ikke bedre sted på jord. Jada, rufsete er det, og rotete, og skittent, men du verden så sjarmerende likevel. Det er fortsatt frost om natten, så det skjer ikke så veldig mye på vekstfronten, men på denne tiden av året er den minste lille millimeter vekst nok til at jeg jubler høyt, får lyst til å skrike ut vårskriket akkurat som Ronja Røverdatter gjorde da hun kom ut i vårskogen for første gang etter den lange, mørke vinteren.

Jeg satt der ute en time i dag, som jeg har gjort hver dag den siste uka. Leste litt, skrev litt i drivhusdagboka (om fikentreet mitt), men aller mest satt jeg bare og kikket meg rundt. På det som såvidt har begynt å vokse, på det ikke vokser enda men forhåpentligvis har overlevd vinteren, tenkte på alle planer jeg har, drømte, snakket litt med meg selv.......

Det lille paradiset mit.......

 

 

Innspillingsdag

@brittarnhild

Jeg har hatt innspillingsdag i dag. tenk, over 400 unike videoer har jeg lagt ut på kanalen min på YouTube siden jeg staten, utrolig forsiktig 29.januar i 2018. Du verden for en reise det har vært. Jeg er fortsatt en bitteliten kanal i en kjempestor verden, men 1700 abonnenter og flere hundre seere på hver video er slett ikke noe å kimse av.......synes jeg.

Innspillingsdagene har blitt dager jeg gleder meg til, og sånn var det da jeg våknet i dag tidlig også. Samtidig som spenningen ligger der. Hva skal jeg snakke om, hva ønsker jeg å formidle, klarer jeg det denne gangen også?

 

Her er dan eller første videoen jeg la ut:

 

 

Og her er den aller ferskeste:

 

Det er liksom ingen tvil om at jeg har lært en god del underveis :-)