Britt-Arnhilds dagboksblader

Det våres i skogen

@brittarnhild

Jeg har vært på tur i skogen rett ovenfor huset vårt i dag. På jakt etter våren. Jeg er et vårmenneske de lux, og på denne tiden av året leter jeg med lys og lykte etter hvert eneste vårtegn. Fant mange av de på hytta i helga, der var all snøen smeltet og det luktet vår og våt jord. Her hjemme ligger nok våren noen skritt bak, men jeg kan se fra stuevinduet at det begynner å bli lite snø igjen oppe i marka, så i dag var dagen for å sjekke om det nå er greit å gå på beina der oppe.

Joda, våren er på vei her også. Det har vært frost i natt så et tynt islag hadde lagt seg på vannet, og det var endel snø og is igjen på deler av stien. Men helt greit å gå i grunnen. I alle fall de fleste stedene.

Noen steder var det fortsatt for glatt å gå med de skoene jeg hadde på, men det gjorde i grunnen ingen ting, for da fant jeg små stier jeg aldri har gått på før, akkurat som å gå på oppdagelsesferd. Og jeg skjønte at selv om jeg snart har bodd her i 24 år, og i grunnen bruker marka ganske mye (når det ikke er snø), er det fortsatt masse å oppdage. Det for bli vårens mål - å bli enda bedre kjent med skogen min.

 

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Jeg har allerede begynt å jobbe med neste nummer av Blåklokkeveien, et bloggmagasin. Håper å få "gitt det ut" på fredag. Har i dag blant annet skrevet om en eventyrvandring i vårskogen på hytta, og har (altfor) mange ideer om hva andre ting jeg ønsker å skrive om.

Du finner Blåklokkeveien ved å trykke her

 

Tidligvår i eventyrskogen

@brittarnhild

 

Jammen våknet vi opp til nok en solrik og mldl dag. Jeg ble vekket tidlig, det var så mange fugler som sang ute, så jeg stod like godt opp og kunne sitte foran de store vinduene og se ut på naturen og fuglene og blomstene.......og utsikten. Etter frokost var Terje rask til å komme seg ut, det er fortsatt mye skog som skal ryddes, mye ved som skal sages opp. Veldig mye. Jeg kunne ikke sitte inne jeg heller i det gode været, så jeg gikk på oppdagelsesferd i "urskogen" på vestsiden av hytta. Dette er et området vi ser ned på fra hytta, et område hvor rådyr og fugler har helt alene, men i dag ville jeg ned dit for å se om jeg kunne finne hvitveis.

Fant ingen hvitveis, men derimot en spennende eventyrskog, med mosegrodde steiner, stier laget av rådyr, veltede trær, tyttebær- og blåbærlyng, lange, rette bjørkestammer, kvist og kvast, ja, rett og slett en eventyrskog til å gå seg vill i. Jeg husker vi brukte dette området da hytta var ny. Da fantes det knapt trær her og vi kunne spille ball på "sletta". Nå er alt gjengrodd, ingen mulighet til ballspill men fullt av magi. Jeg bestemte meg umiddelbart for at det er her nede jeg skal ha påskas eggejakt.

 

Som sagt, ingen hvitveis, jeg må nok vente til påske med de, men i hyttehagen blomstrer det, og jeg har fylt det meste av det vi har av blomstervaser med ulike buketter. Dagens bukett består av perleblomster, iris og ruteliljer.......og skal få bli med hjem til Trondheim når vi drar hjem i ettermiddag.

 

:::::::::::::::::::::

Dagens bok
Åndenes hus av Isabel Allende

Jeg plukker av og til med meg bok fra mors bokhylle når jeg besøker henne (med mors tillatelse så klart). Sist var det denne, Åndenss Hus av Isabel Allende. Litt morsomt var det at jeg fant et postkort inne i boka, som jeg hadde sendt til mor og far fra Laos for over 20 år siden. "Sitter på ei øy ute i Mekong-floden og spiser lunsj. Kjører oppover elva i speed-båt, en lang trebåt med bråke de dieselmotor. Bor i Houay, rett over grensa til Thailand, på et hotell fra den franske kolonitiden. Her vi er nå ser vi rett over til Burma"

 

Hyttesysler og en nyskapning

@brittarnhild

Vi var forberedt på en grå regnværsdag i dag også, men så kom jammen sola. Og på terrassen ble det varmt nok til å sitte ute. Vi har holdt oss ved hytta i hele dag, bortsett fra en tur til butikken. Terje jobber videre med skogrydding og ved. Jeg har såvidt vært ute og hjulpet til, blant annet med oppmåling av hvor det nye annekset skal ligge. Og så har jeg kost meg med bøker og strikking og blomster.  Fant to hvitveis nede i bakken og laget en liten bukett av de sammen med storbjørnmose.

Men det som har tatt mest tid i dag, og det jeg virkelig her kost meg mest med, er å "lage" det jeg har kalt "Blåklokkeveien, et bloggmagasin for et enklere liv" . Hvis du trykker her så kommer du rett til magasinet.

 

Tidligvår og byggeplaner på hytta

@brittarnhild

Det er aldri godt å vite hva vi får med oss av vårblomstring på hytta, men i år er vi veldig heldige. Vi var her for litt over ei uke siden, da var det allerede grønt i bedene og krokusen blomstret. Så kom vi tilbake i går, og se hva som møtte oss da. Det er regn og grått, men det gjør liksom ikke så veldig mye med alt det gule som skinner mot oss fra bakken. Hver vår tar jeg vare på alle løker fra minipåskeliljer vi ofte kjøper massevis av på våren, og når høsten kommer havner de i jorda her ute og gir gleder i mangfold når våren igjen kommer.

For to uker siden hadde jeg tatt med noen små krukker med vårblomster som jeg satte igjen på terrassen, sammen med ei krukke med eføy og iris som overvintrer i hytteboden. Irisen er nesten avblomstret nå, men resten står fortsatt flott. Nå spørs det om de varer til påske.

En av grunnene til to besøk med kun dager imellom nå rett før påske er at vi jobber med planer om å bygge et anneks. Ekstra tomt er kjøpt, 29 store grantrær er hogd ned (fikk hjelp til det) og Terje er nå fullt opptatt med å tegne annekset. Mens jeg sitter og skriver har han tatt en tur bort til byggevarefirmaet her på Aure. De skal sette opp reisverket, og dessuten hjelpe oss med å lage en materialpakke til hele bygget. Vi har jobber med tegningene ei stund, på søndag hadde vi besøk av Ingrid og Marius og guttene, vi gikk gjennom behov og muligheter, og i går kveld tok Terje igjen på seg både byggingeniørbriller og arkitektbriller, fant fram målebånd, papir og blyant og jobbet videre.

 

Tilbake til hverdagen

@brittarnhild

 

 

"Sorgen og gleden de vandrer til hope" heter det i en gammel salme, og sånn har det virkelig vært de siste ukene for oss. Fars dødsfall og begravelse og så rett over i VM-på ski i "vår egen bakgård", og nesten hele tiden har huset vært fullt av familie og venner. Så i dag må det vel være første dagen på over en måned at jeg/vi er hjemme alene, helt uten noen planer. Nå går dagen mot slutten, og jeg er litt tilbake i den følelsen jeg har hatt flere ganger atter at jeg ble pensjonist - "hva nå, liksom.......?" Føler meg på en måte litt sånn forvirret som det er lett å bli når en møter de to skiltene på bildet over. 

Jeg gikk forbi skiltene da jeg gikk tur i formiddag. De er tydeligvis satt opp i forbindelse med VM på ski for å hjelpe folk til å finne fram, men hva i all verden sier de? Walking betyr gåing, men gåing til hva, til hvor? Og om Walking betyr gåing, hva betyr da Marka? Kan man også gå til Marka, eller er det kun til Walking? Nå er dette nærområdet mitt, så jeg kunne gjette meg til hva skiltene prøvde å si, men altså.......

 

 

Mens VM-været har vært ganske vekslende, våknet vi i dag til blå himmel, strålende sol og et par varmegrader. Dermed måtte jeg ut på tur, og siden jeg var litt nysgjerrig på å se hvordan det står til i VM-anlegget dagen derpå, gikk turen bort dit. Jeg gikk ikke inn i selve anlegget, der pågikk ryddingen for fullt, men litt forbi og bort til den lille "innsjøen" som har dannet seg mellom arenaen og Leirbekken. Til vanlig er det myr der, men mye regne og frost i bakken har rett og slett skapt en liten sjø. Jeg kikker alltid etter fossekallen når jeg går langs Leirbekken, og i dag var jeg heldig, to stykker så jeg, antagelig et par som er i ferd meg å forberede hekkingen.

Da jeg kom hjem hadde sola varmet opp drivhuset til over 20 grader.

 

Isfiske er toppen!

@brittarnhild

 

Dagstur til Røros, hvor svoger og svigerinne har hytte.
Frode er fortsatt hos oss, og ville svært gjerne være med på Rørostur.

Vi drog avgjorde rett etter frokost, og tok oss tid til et par timer i bergstaden før vi kjørte ut til hytta. Kaffe og pjalt, kunst, handel og fotografering.

På hytta hadde Lisbeth middagen klar, og etterpå var jeg ikke i tvil om hva jeg hadde lyst til.
Jeg ville ut på isen og fiske.

 

Som barn hadde jeg en onkel som drev med isfiske. Når vi besøkte tante Oddrun og onkel Fritz på hytta elsket jeg å være med onkel ut på vannet. Kunne gjerne sitte der i timesvis og vente på fisken. Husker ikke om vi noen gang fikk fisk, men fiskelykken var ikke det viktigste, nei, det som virkelig fascinerte meg var selve opplevelsen.

Som voksen har jeg isfisket en gang, også da på Rambergsjøen ved hytta til Lisbeth og Arne. Ingen andre var interessert i å fiske, men svoger Arne ble med meg ut og borret to hull i isen hvor jeg kunne slippe ned de to snørene han hadde. Så drog han tilbake til hytta. Det tok ikke lang tid før jeg hadde fisk på begge snørene, to abbor. Jeg drog de opp og der ble de liggende å sprelle oppå isen. Hva i all verden skulle jeg så gjøre? Heldigvis hadde de andre fulgt med i kikkert fra hytta, Terje skjønte at jeg trenger hjelp og kom ut og fikk fiskene av krokene.

 

I dag fikk jeg ikke napp en gang, men det gjorde heldigvis Arne, og snart var to abbor tredd på kvisten, uten at jeg trengte å bli våt på fingrene. Vi fikk med oss fiskene hjem, så nå skal det snart bli stekt abbor.

 

Søndagssysler

@brittarnhild

 

Så våkner vi jammen til nok en strålende vinterdag. Terje er ikke i tvil, han vil ut på ski. Frode og jeg er ikke i tvil vi heller, vi vil ut på tur, på beina (Torgeir reiste lørdag morgen, Rita lørdag kveld, så nå er det bare Frode igjen her.) På ski eller på beina, vi gjør som vi vil alle tre, kommer oss ut,

 

og så møtes vi på Rønningen alle tre. Der sitter vi ute i sola, og Frode spanderer varm sjokolade og ferske kanelsnurrer. 

 

Så tok Terje skiene fatt, Frode ville utforske området rundt Rønningen litt, og ble svært begeistret da han oppdaget at en tidligere eier hadde vært en av hans "forbilder", Gerhard Schönning. Mens jeg ruslet ned til bilen, kjørte hjem og satte fårikålen på kok.

       

Etter middag kjørte vi opp til kirkegården, og så drog vi til mor etterpå, med medbragt sjokoladekake.

 

Hele flokken samlet

@brittarnhild

 

Flokken er samlet denne helga, noe som kjennes veldig godt, selv om foranledningen er fars begravelse. I dag, lørdag, har de fleste tatt en tur til byen. Jeg velger å være hjemme. I ettermiddag kommer alle hit. Da serverer vi rester fra minnesamværet, nyinnkjøpt sodd, og kaker bakt av meg og svigerdatter Silje.

Vi blir et sted mellom 20 og 30 stykker, avhengig av om alle kommer. Vi har ryddet både barnerommet og atelieret mitt her oppe på loftet så de som vil kan gå opp hit, og vi har ryddet unna litt nede i stua. Det kan jo godt hende at vi ønsker å være samlet mesteparten av tiden, og det har vi mulighet til nå.

Det er godt å kunne ta det med ro nå i formiddag. Det er mange minner som skal fordøyes. Været er fint, sola har kommet så høyt at den såvidt varmer opp drivhuset, og jeg har ei fin stund der ute med snøklokker, ei mugge te og ei hagebok.

 

Farvel

@brittarnhild

Å komme inn i kirka til dette. En sterk og god, og sår opplevelse.
Far var en mann med stor familie, stor slekt og enormt med venner og kjente. Likevel var det overraskende, og veldig fint å komme inn i kirka til dette blomsterhavet.

     

Vi er fire søsken som sammen, i samråd med nor så klart, hadde ansvar for begravelsen. Frode, som er prest, ledet det hele, og jeg fikk gleden og æren av å holde minnetalen. Det har jeg aldri gjort før, og jeg har heller aldri mistet pappaen min så klart, så jeg var veldig spent på om jeg ville klare det. Men styrken jeg trenger kom, og det føltes godt å stå der framme og fortelle om far.

Jeg startet talen med et dikt far har skrevet

Skapelse

Jeg går langs en sti
en sommerdag,
og ånder inn luften
i gode drag.
Med fryd kan jeg føle
mine hjerteslag.

Naturen omkring meg
byr opp til fest,
og lille meg
er den ønskede gjest.
Det er vel det
som gleder meg mest.

Jeg ser meg omkring:
Ser en blomstereng,
en tiriltungetue
og en soleieseng.
Her er hvite og røde
kløver i fleng.

Så kvitrer en lerke,
en bokfink, en stær:
De har alle toner
som er meg så kjær.
Jeg føler at sommerens
glede er nær.

Så stanser jeg opp
med en undring så stor.
Hvordan ble dette skapt?
Hvem fyller vår jord?
Det må være en Gud: Og jeg tror.

 

Syning

@brittarnhild

Vi har hatt syning i kveld, i lokalene til begravelsesbyrået.
Far lå der så fredfullt. Vakkeert stelt i hvit skjorte, en hvit rose over teppet som dekket nedre del av kroppen hans. Vi hadde en felles samling hvor vi blant annet sang mors og fars yndlingssang, Hver dag er en sjelden gave, og mange av oss valgte å ha en liten stund alene inne i seremonirommet sammen med far. Han var iskald å ta på, men det hvite krøllete håret var mykt og godt som det alltid har vært. Og det var far som lå der, det var nesten så jeg kunne se at han pustet. Og det var ikke far som lå der, bare et tomt skall.

Jeg var godt voksen før jeg første gang så et dødt menneske. En kollega jeg en gang hadde, hadde mistet sin far. Han lå på likstrå hjemme hos dem, og hun kom og spurte om jeg noen gang hadde sett et dødt menneske. Nei, jeg måtte innrømme at det hadde jeg ikke. "Vel, du er jo diakon, du kommer til å møte døden i mange sammenhenger. Jeg tror det vil være fint for deg å komme hjem til oss og se min far." Jeg kom, jeg så og jeg er henne evig takknemlig.