Med bøker på menyen

The Merville Hours

@brittarnhild

Katherine Swift starter en av sine hagebøker i mars, den andre nyttårsnatta. The Morville Year er en samling essays hun gjennom flere år skrev for The Times, mens The Morville Hours handler om hvordan hun skapte hagen rundt Dover House i Morville.

Det er 14.oktober, første vinterdag i følge primstaven. Hagen vår er i ferd med å stenge for vinteren, og det er tid for å lese hagebøker.......eller er det nå egentlig tid for å stenge hagen? Det skjer jo noe der hele året, også gjennom den mørke vinteren. Kanskje er det nettopp nå det er den rette tiden å starte min egen hagebok.......

 

I sauenes fotspor

@brittarnhild

For mange år siden drømte jeg å skrive ei bok hvor jeg kunne kombinere min kjærlighet for reising, bøker og strikking. Skulle kalle den "med bøker i sekken, sokker på føttene" eller noe sånt, fant vel aldri helt den perfekte tittel. Kjøpte garn som skulle illustrere steder jeg besøkte, leste bøker fra og om stedet og begynte å strikke. Det ble flere ferdige sokkepar, enda flere par på idestadiet, og så kom jeg aldri lenger. Fikk ei bok av ei venninne i Tyskland som heter Knitting om the Road, og ble litt stresset med det samme, å nei, er det noen som har skrevet "boka mi"???? Men denne var helt annerledes. Fin på sin måte, men langt fra den boka jeg hadde planlagt å skrive.

Bokprosjektet mitt er lagt på is for lenge siden, og gjett om jeg frydet meg da jeg fant "nettopp den boka jeg ville ha skrevet" :-) Nei da, ikke misforstå meg, jeg kunne aldri ha skrevet In the Footsteps of Sheep, men jeg skulle gjerne ha gjort det. Vel, i alle fall skulle jeg gjerne ha fulgt Debbie Zawinski på hennes.......Tales of a Journey Through Scotland, Walking, Spinning and Knitting Socks. Ikke bare vandrer hun rundt og spinner og strikker sokker av garne hun har spunnet forresten. Hun samler ull underveis også, ull som henger igjen i busker og kratt etter sauene hun møter.

Hun gir oss mønster på sokkene hun strikker, boka er full av bilder, fortellinger, møte med mennesker, anekdoter.......ja, en ren perle er den.

::::::::::::

På bildet, oppå boka, har jeg lagt en liten ulldott jeg fant en dag jeg var ute og gikk tur, samt litt garn fra villsauene til Brit, som var den som anbefalte boka for meg.

 

The Rain Tree. A Memoir

@brittarnhild

Jeg har i sommer lest ei bok av britiske Mirabel Osler om hagen hun og mannen hennes jobbet med fram til han døde. Boka var så fascinerende at da jeg hadde lest den ferdig, måtte jeg sporenstreks over til amazon for å se om det fantes flere bøker av henne. Og det gjorde det, opptil flere. Jeg kjøpte to, blant annet denne, The Rain Tree, som er en slags utypisk biografi, eller A Memoir som hun selv kaller den. En utypisk biografi om et utypisk liv. Født i England, vokste opp litt her og litt der. Giftet seg og bodde litt her og litt der, blant annet noen år i Thailand, noen år på Corfu. Jeg leser denne utypiske boken, og fryder meg. Leser med penn som jeg ofte gjør, og har i dag "lest med penn" blant annet dette, fra da Mirabel, Michael og to døtre flyttet fra Thailand til Hellas.......

With our furniture, books and possessions - from textiles to carved musicians - that we'd accumulated over seven years packed in crates bound for Greece.......we boarded a plane to Athens.......A week later we took a boat from Piraeus to Venice

Dette var høsten 1966, seks år før min første tur til Venezia.

How fortunate we are to be living while La Serenissima still survives above the encroaching tide.

Etter ei uke kjører de fra Venezia nordover til England, med sine to døtre. I 1972 kjørte jeg fra Trondheim til Venezia og tibake igjen sammen med mor og far og tre småbrødre.

As we drove across Italy, Austria, Switzerland and France ( ) the children marvelled at everything.......wearing Austrian dirndls and apron we bought for them (mor og far kjøpte NESTEN a dirndl and apron til meg, men det ble for dyrt.......)

 

Åhhhhhhh, jeg elsker denne utypiske fortellerstilen, som tar meg med på så utrolig mange spennende sidesprang.

 

Krimdronningens selvbiografi

@brittarnhild

Jeg er mye ut på tur i Bymarka og Leinstrandmarka denne høsten, har satt meg et hårete mål som jeg skal skrive om på Blåklokkeveien en annen dag :-) Med på turene har jeg sekk med litt av hvert i, blant annet Agatha Christies selvbiografi. Merkelig bok å ha med på tur kanskje, særlig siden jeg har hyller fulle av naturbøker og mange om skog og trær. Men Agatha er en god turvenn hun.

Jeg har helt siden ungdommen kost meg med krimbøkene hennes. Har et par hyllemeter av dem på hytta, og har alltid ei bok liggende på nattbordet. Og så er jeg så heldig at om når turboka blir så slitt at den faller fra hverandre, har jeg et innbundet eksemplar av samme boka som står her og venter på meg.

 

Byens spor, første bok

@brittarnhild

Forrige kveld hadde vi lesegruppekveld og boka vi alle hadde lest og samtalte om var Lars Saabye Christiansens første bok i Byens spor, triologien om Oslo. Jeg lyttet til bok 1 og bok 2 på Storytel i fjord, og lyttet med glede til denne første boka igjen som forberedelse til lesegruppekvelden. Om May og Ewald, om Jesper og damene i Røde Kors, om fru Margrete Vik som blir fru Margrete Hald, om Olav Hald og stesønnen Bjørn Stranger,om Jostein og lærer Løkke og føler at jeg nå kjenner dem alle sammen.

En gudbenådet forteller, er det skrevet om Saabye Christensen, og jeg har ingen problemer med å si meg enig.Et tidsbilde av Oslo i etterkrigstiden, med lyder og lukter og kjente gater, med troverdige personkarakteristikker.......

.......nå skal jeg lytte til andre boka i triologien på nytt, og så ligger tredje og siste bok der og venter på meg.

 

Mannen som elsket Sibir

@brittarnhild

Jeg var egentlig en tur innom butikken for å kjøpe en helt annen bok, men da jeg så at det var kommet en ny av Roy Jacobsen forandret jeg fort mening. Jeg har lest mange av Jacobsens tidligere bøker med stor glede. Mannen som elsket Sibir har han skrevet sammen med kona si, Anneliese Pitz og er ganske annerledes enn det jeg har lest før. Boka handler om naturvitenskapsmannen Fritz Dörries (1858-1953) som.......jeg siterer fra baksiden av coveret: levde et liv som få i dag kan fatte. Fra han er 25 år gammel foretar han en rekke eventyrlige reiser i Sibir. Som en blanding av Lars Monsen og Carl von Linné oppsøker han klodens mest ugjestmilde regioner og fanger tigre, hjort, ørner, samler planter og sommerfugler, som sendes til museer i Europa.......det er kulde og lidelser, men også enestående skjønnhet.

Boka er basert på dagbøker Frizs Dörries etterlot seg og er som et eventyr. Gutta på tur blir som en vending i hagen i sammenlikning :-)

På slutten av boka, etter at han har giftet seg og egentlig skulle ha sluttet med de lange reisene sine, foretar han enda to turer, denne gang for å samle hjort til jarlen av Woburn. Da leste jeg med ekstra interesse. Jeg har nemlig vært i Woburn og sett på parken og hagene og drivhusene og.......hjorten.

Annerledes Roy Jacobsen, men du verden så godt jeg likte den.

 

Samuel August fra Svedestorp og Hanna i Hult, en kjærlighetshistorie

@brittarnhild

Jeg tror jeg tør påstå at jeg er over middels interessert i og glad i Astrid Lindgren. Hvem er vel ikke det forresten :-) Jeg har de fleste av barnebøkene og billedbøkene hennes, i alle fall de som er oversatt til norsk, og har lest dem opp og i mente, som barn selv, som ung mor, som litt eldre mor, og nå som bestemor. Og jeg leser slett ikke bare FOR barnebarna, neida, like så gjerne leser jeg kun for meg selv, for kosen, for fornøyelsen, for livet. I vår ble det mye Astrid Lindgren biografi, både lydbøker og trykte bøker, og ei stor, flott bok, Astrids bilder, som jeg har. 

Ei bok jeg ikke fant i vår, men som har kommet fram fra bokhylla nå, er Astrids fortelling om sine foreldres kjærlighetshistorie, en livslang kjærlighetshistorie som startet da 13 år gamle Samuel August fikk øye på niåringen Hanna, helt fram til Hanna døde, ja, faktisk enda lenger, helt fram til Samuel August døde som en gammel mann. For Samuel August var det aldri andre en Hanna i Hult. 
"...Jeg så deg, og fra denne dag jeg bare deg i verden ser... noe sånt kunne ikke Samuel August si, for han var bare en bondegutt fra Småland og visste ikke noe om dikt. Men ellers var det akkurat slik det var."

Og så får vi også presentert en masse koselige minner fra Astrids barndom, historier vi kjenner igjen fra mange av Astrids herlige bøker.

Fortellingen om Samuel August fra Svedestorp og Hanna i Hult, er en av flere fortellinger i boka, og som første fortelling står den i en helt spesiell særstilling. 

Måtte alle kjærlighetshistorier vare som Samuel August og Hanna i Hult sin.

 

Hyttas gamle fuglebok

@brittarnhild

Fugletitting har vært en viktig hobby på hytta helt siden den ble bygd i 1975/76. Først var far dem mest ivrige, nå er det meg. Og hele tiden har denne fugleboka, utgitt av Det Beste, 2.opplag i 1971, bodd på hytta. Far startet tradisjonen med å notere i boka dato for når han så og/eler hørte ulike fugler på den siden i boka vi kan lese om dem, og dette har jeg fortsatt med. Noen ganger står det litt mer enn dato også, og dermed enda mer interessant å lese.

I dag måtte jeg fram med boka for å sjekke denne. Granmeis eller løvmeis? Umulig å si for et utrent øye som mitt, men ved hjelp både av denne boka, og ikke minst av ei fugleside på facebook, ble det klart. dette er en løvmeis. På løvmeisen side i fugleboka stod det fra før b are et kryss, noe som antagelig betyr at far har sett den. Nå står det også 27.09.20 på fuglebrettet.

 

Virginia Woolf´s Garden

@brittarnhild

Høsten 2015 var jeg heldig og fikk besøke Monk House, Virginia og Leonard Woolf sitt sommerhus, midt inne i en fantastisk hage i en liten landsby sør i England. Selve besøket har jeg skrevet om flere ganger i mine blogger, bl.a. her og her. 

Akkurat hvor og når jeg fikk tak i boken som forteller historien om hagen ved Monk House husker jeg ikke, men du verden så mange gode leseropplevelser den gir meg.

"Leonard and I have bought a field.......and we are making all sorts of ambitious schemes for terraces, gazebos, pods, water lilies, fountains, carp, goldfish, statues of naked ladies and figureheads of battleships reflected in shadowy lakes."

Jeg har boken liggende framme på kaffebordet på hytta, og det er vel knapt et besøk her ute uten at jeg blar i den, leser litt, fryder meg over alle de fargerike bildene og ikke minst minnes den dagen jeg var der.

@brittarnhild

Et par ørner kretser stadig over hytta og vi måtte fram med fugleboka. Havørn.