Med bøker på menyen

Lesevær

@brittarnhild

En ting er sikkert. Så sikkert som at jeg sitter her og trykker på et Mac-tastatur! Det er lesevær for tiden. Noen kalde, hustrige varmegrader, og regn, regn, regn, regn, regn.........

Vi er på hytta, og hadde verden vært som i fjor hadde vi sittet ute på terrassen, ryddet bordet for skitne tallerkener og rekeskall, drukket resten av proseccoen, klødd litt på et myggestikk eller tre og nydt utsikt og fuglesang.

Men verden er ikke som i fjor. Vi har spist opp rekene, vi har drukket opp proseccoen og vi har både ryddet og vasket kopper. Vi sitter innendørs, med utsikt gjennom hyttas store utsiktsvindu rett ut til sjø, og fjell, og regn, regn, regn.

 

Det er lesevær, men jeg kommer liksom ikke i gang med noen ny bok etter at jeg la fra meg Maisie Dobbs. Har startet på flere, og kommer sikkert til å fullføre dem etter hvert, men handlingene gir liksom ingen ting.

Men i bokhylla her ute fant jeg akkurat Sør-Koreanske Shin Kyung-sook sin Jeg kommer med en gang. Jeg likte veldig godt hennes Ta vare på Mamma som kom noen år siden, så da krysser jeg fingrene for at denne er like bra.

 

Og ellers tar jeg gjerne imot gode lesetips.

 

"Nei, jeg leser ikke krim jeg"......

@brittarnhild

"Nei, jeg leser ikke krim jeg!" sier jeg høyt. "Nemlig!" fortsetter jeg inni meg, "For det finnes så mye annen bra litteratur. Så krim kaster jeg ikke bort tiden på!" Og så har jeg sett for meg bestselgerlistene med Jo Nesbø, Camilla Läckberg, Tom Egeland osv........og så er det faktisk bare Jo Nesbø jeg har prøvd meg på av dem. men "Snømannen" holder i lange baner, og frister ikke til å prøve flere. Så - "jeg leser ikke krim jeg!"

 

Men når jeg tenker meg om så er det jo ikke sant, slettes ikke sant, ikke sant i det hele tatt. Klart jeg leser krim. Bare ikke Jo Nesbø og sånn........

Ta Jacqueline Winspear for eksempel. Nå har jeg akkurat lest ut enda en av hennes Maisie Dobbs - mysterier. den tredje for mitt vedkommende. England i mellomkrigstiden med sår som trenger tid på å gro etter første verdenskrig. En ung kvinnelige psykolog og privatetterforsker som har sine egne krigssår, dype sådanne, men som klarer å bruke dem i arbeidet sitt. London. Romantikk, i alle fall bittelitt. Humor. Engelsk landsbygd. Herregårder. Sjarme. Mellomkrigsmoter. Gode mennesker. Onde mennesker. Og en hel masse mennesker sånn midt i mellom.

Mysteriet, eller mysteriene, i historiene om Maisis Dobbs er en ting. Spennende, og godt beskrevet. Tråder som nøstes og som løses opp i god Miss Marple-stil. Men minst like så interessant er tidsbildet som skildres. Fattigjenta, den gode, flink, som på tross av beskjedenhet og "jeg tror slett ikke at jeg er noe", kommer seg opp og fram, til dels på grunn av gode hjelpere som ser hva hun er god for, til dels rett og slett fordi hun så absolutt er god for. Herskap og tjenere. Natur og storby.

Om du, som meg, har latt England og London få en helt spesiell plass i ditt hjerte, vil du, som meg, elske Maisie Dobbs.

I bok to, "En liten hvit fjær", lærte jeg om symbolikken i å gå med en hvit fjær på jakken under første verdenskrig. I denne tredje boka, "Hvite løgner" møter vi de røde valmuenes betydning. Og nettopp de røde valmuene er det jeg har brukt som illustrasjon her, "A Sea of Poppies", som jeg møtte utenfor Tower of London i fjor høst. Og som du kan lese om her.