Med bøker på menyen

En ny Donna Leon-krim i Venezia

@brittarnhild

Å lese Donna Leon i Venezia hører liksom med. Å vandre rundt i byen sammen med politimannen commissario Guido Brunetti har gjennom årene blitt en sann fryd. Jeg har en ganske stor samling Brunetti-bøker i bokhylla hjemme og elser dem igjen og igjen, men det var likevel en ekstra glede å finne ei ny bok på Almost Corner Bookshop i Trastevere i Roma, og lese den sittende med cappuccino på ulike cafeer i Venezia og på Murano.

Ingen skuffelser i den nye boka. Vandringer rundt i byen, drap uten for mye vold og blod, en politimann som slett ikke lukker øynene for vakre kvinner men som aldri er utro mot sin kjære kone, stadige spark til det italienske byråkratiet, god mat.......ja, i det hele tatt, akkurat sånn som jeg ønsker Donna Leon skal være :-)

 

Krim fra Sicilia

@brittarnhild

Sånn omtrent midt på Corsoen ligger det et kjøpesenter i et ærverdig gammelt palazzio. Ingrid skulle inn dit for å shoppe klær, Terje, Terje passet lille Milian og jeg så mitt snitt til et besøk på Feltrinelli, den italienske bokhandelkjeden. Det er mest italienske bærer i Italia, men en bitteliten seksjon med engelske bøker fant jeg, og på mest synlig plass der stod Andrea Camilleri sin The Overnight Kidnapper. Lett krim fra Sicilia, men Inspector Montalbano i hovedrollen. Må vel innrømme at det ikke minst var coveret som fikk meg til å kjøpe boka.

Krim er ikke min greie, ei heller denne, men jeg leste den da helt til endes, og skjønte hvem morderen var da det var igjen en 20-30 sider av boken :-) Helt grei, med en eldre, sliten politiinspektør som satte pris på god mat, whisky og en sigarett, som brukte dag og natt på jobben, når han ikke nøt det forannevnte og som ved hjelp av sin hjerte løste mordgåten.

Boka får ikke plass i bokhylla mi men er allerede gitt videre til Italiaglad venninne.

 

Årets første, og siste krim? 2:2019

@brittarnhild

Jeg er ingen krimleser, så selv om det enda bare er årets andre dag er det nok en viss mulighet for at dette både er årets første og årets siste krimbok. Grunnen til at jeg i det hele tatt har lest den er at det er denne som står for tur i litteraturgruppe mi. Skal prate om den seinere i januar, og nå er den da i alle fall lest.

Det grovmaskede nettet, av Håkan Nesser

 

"Nei, jeg leser ikke krim jeg"......

@brittarnhild

"Nei, jeg leser ikke krim jeg!" sier jeg høyt. "Nemlig!" fortsetter jeg inni meg, "For det finnes så mye annen bra litteratur. Så krim kaster jeg ikke bort tiden på!" Og så har jeg sett for meg bestselgerlistene med Jo Nesbø, Camilla Läckberg, Tom Egeland osv........og så er det faktisk bare Jo Nesbø jeg har prøvd meg på av dem. men "Snømannen" holder i lange baner, og frister ikke til å prøve flere. Så - "jeg leser ikke krim jeg!"

 

Men når jeg tenker meg om så er det jo ikke sant, slettes ikke sant, ikke sant i det hele tatt. Klart jeg leser krim. Bare ikke Jo Nesbø og sånn........

Ta Jacqueline Winspear for eksempel. Nå har jeg akkurat lest ut enda en av hennes Maisie Dobbs - mysterier. den tredje for mitt vedkommende. England i mellomkrigstiden med sår som trenger tid på å gro etter første verdenskrig. En ung kvinnelige psykolog og privatetterforsker som har sine egne krigssår, dype sådanne, men som klarer å bruke dem i arbeidet sitt. London. Romantikk, i alle fall bittelitt. Humor. Engelsk landsbygd. Herregårder. Sjarme. Mellomkrigsmoter. Gode mennesker. Onde mennesker. Og en hel masse mennesker sånn midt i mellom.

Mysteriet, eller mysteriene, i historiene om Maisis Dobbs er en ting. Spennende, og godt beskrevet. Tråder som nøstes og som løses opp i god Miss Marple-stil. Men minst like så interessant er tidsbildet som skildres. Fattigjenta, den gode, flink, som på tross av beskjedenhet og "jeg tror slett ikke at jeg er noe", kommer seg opp og fram, til dels på grunn av gode hjelpere som ser hva hun er god for, til dels rett og slett fordi hun så absolutt er god for. Herskap og tjenere. Natur og storby.

Om du, som meg, har latt England og London få en helt spesiell plass i ditt hjerte, vil du, som meg, elske Maisie Dobbs.

I bok to, "En liten hvit fjær", lærte jeg om symbolikken i å gå med en hvit fjær på jakken under første verdenskrig. I denne tredje boka, "Hvite løgner" møter vi de røde valmuenes betydning. Og nettopp de røde valmuene er det jeg har brukt som illustrasjon her, "A Sea of Poppies", som jeg møtte utenfor Tower of London i fjor høst. Og som du kan lese om her.