Leselyst fra null til hundre

The Glorious Life of the Oak, 17:2019

@brittarnhild

 

The Glorious Life of the OAK, John Lewis-Stemple

Anbefalt på instagramkontoen @adventuresinwool
vel, ikke egentlig anbefalt, men avbildet på kontoen hennes sammen med et par votter.

Create your own Lopapeysa, 8:2019

@brittarnhild

Enda ei lita bok om strikking ble det mens jeg var på Island. Mer som ei mønsterbok, men med litt interessant informasjon også.

 

Icelandic Lopi Sweater, 7:2019

@brittarnhild

Jeg var noen dager på Island rett før jul, for å besøke familie. Jeg benyttet anledningen til å besøke ullfabrikken på Álafoss, ikke så langt utenfor Reykjavik, og der ble dat handlet både bøker og garn. Jeg er på jakt etter ei "tjukk" bok om islandsk strikking, på norsk eller engelsk, men det har jeg ikke klart å finne, tror faktisk ikke at det finnes. Men kjøpte denne, Icelandic kopi sweater, origin, history and design av Ásdís Jóelsdóttir, som er en kortversjon av en islands studie.

KJempeinteressant, og denne boka blir nok en viktig del av strikkebiblioteket mitt.

 

Treboka. Fakta og fortellinger om norske trær

@brittarnhild

Denne boka har jeg kost meg med på hytta i hele år, Treboka, Fakta og fortellinger om norske trær av Sigri Sandberg. Sigri, som var fortellerstemmen i To hus tett i tett, populær barneTV da guttene var små.

Å lese boka har vært som å spise godteri uten å få vondt i magen, uten å behøve å telle kalorier. En fryd fra første til siste tygg. Og det har bare økt gleden min over trær.

1.januar i år, før jeg visste at denne boka fantes, bestemte meg meg for å ta bilder og skrive om trær i bloggen min Blåklokkeveien. Kom dessverre ikke så veldig langt med det prosjektet, men nå er det fristende å ta det fram igjen.

 

Og i går skrev jeg om den gamle ospa og dagens klimautfordringer i Britt-Arnhild´s House in the Woods:

 

There is an aspen just outside our cabin windows. Well, actually there are more than one, but this special aspen is the one I follow through the year. From its black, bare branches in winter, the first leaves, which come late, later than the leaves on most other trees nearby, the whisper of the aspen leaves all through summer and then the let go in autumn.

I love the aspen. Its beauty, its stubbornness, its whispering song in the wind, its let go in autumn.

Last week we got a new UN report on climate changes, where they warn: we have 12 years to limit climate change catastrophe. 

12 years! In 12 years I will be 72. Our grandson will be 15.
How do we act to this? What do we do? We all have a responsibility to ACT NOW!

I love my aspen. I love nature. And as I wrote in a post a few days ago - you do not destroy what you love.

I am searching for ways to act. I want to be creative. I write a nature journal, the blog Britt Arnhilds naturdagbok (Britt Arnhild´s nature journal) a blog which helps me to see, really see, with eyes, ears, tongue, fingers, feet, heart every single day. Through this nature journal I hope to share this love, hope to help others to see. I also have another blog, dagens lille grønne (daily green ideas)where my mission is to share ideas of a greener way of living

I need all the help I can get in this fight. We need all the help we can get. We need to fight together. We need to love together. For the sake of ourselves, for the sake of our children and our grandchildren. For the sake of all human beings. For the sake of nature. For the sake of Mother Earth.

  

Our aspen has lost most of its leaves now. I hope, I pray, that new leaves will sprout next spring, and the next after that, and in 12 years, in 20 years, in 50 years.......

Here is what The Guardian writes about it.

Fargerike, naivistiske Maud Lewis

@brittarnhild