Med bøker på menyen

Litt mer om Fredrik Backman, mormor og Elsa

@brittarnhild

Det gikk litt fort i går da jeg skrev om Backmans "Mormor hilser og sier unnskyld". Jeg hadde nemlig tenkt å skrive om noen av de fantastiske beskrivelsene i boka, leken med ord, uttrykk og sammenlikninger, nye måter å beskrive ting på som egentlig er helt bort i natta, men likevel så forståelige at jeg bare blir sittene å nikke på hodet og smile. Akkurat som å vandre i et Gaudi-hus. Lek med ord, og også små fortellinger innimellom som bare er ubeskrivelige.  Som når Elsa og pappa skal kjøpe plastjuletre til jul og Elsa pruter på handelen:
Du får tre hundre, sier Elsa til mannen i butikken.
Hør her, lille frøken, vi pruter ikke i denne butikken, sier mannen i butikken i akkurat den tonen man kunne anta at menn i butikk ville bruke.
Sure! sier Elsa.
Det koster fire hundre og nittifem, sier mannen i butikken.
Du får to hundre og femti, sier Elsa.
Mannen i butikken hånflirer.
Som jeg akkurat sa, l-i-l-l-e frøken. Vi pruter ikke i denne butikk....begunner han.
Nå får du bare to hundre opplyser Elsa.
Mannen i butikken ser på faren til Elsa. Faren til Elsa ser på skoene sine. Elsa ser på mannen i butikken og rister alvorlig på hodet.
Faren min kommer ikke til å hjelpe deg. Du får to hundre.
...... og så fortsetter det sånn til......
Elsa får treet for to hundre. Hun får en eske ballongbelysning on en sykt stor plastelg på kjøpet.
Du fpr IKKE gå inn og gi ham penger! sier Elsa og rekker opp en advarende pekefinger til faren sin da han laster alt inn i Audien.
Faren hennes sukker.
Jeg gjorde det en eneste gang, Elsa. En eneste gang. Og den gangen hadde du faktisk vært eksepsjonelt utidig mot ekspeditøren.......

 

Boka er full av sånne herlige snutter.
Bare les selv, og nyt :-)

 

Så hilser mormor likevel da, og sier unnskyld

@brittarnhild

Jeg ga ikke opp boken jeg. Fant ut at jeg ville gi den en sjanse, og med ett var jeg midt inne i en fortelling som bergtok meg. Elsa og mormor. Mormor som døde av kreft men etterlot en arv til barnebarnet sitt, den viktigste arven, å føre eventyret, fortellingene , livet videre. Anneredes, utenom alle konvensjoner, langt inne i fantasiens verden men likevel så troverdig, så troverdig.

Vi følger sju, snart åtte år gamle Elsa noen uker i hennes liv. Elsa, som er annerledes enn alle andre. Modig, sterk, og samtidi bitteliten og svak. En kombinasjon av både Pippi Langstrømpe, Ronja Røverdatter og Harry Potter, samtidig så helt og holdent seg selv. Ei lita jente som jeg så gjerne skulle blitt kjent med.........og så finnes hun kanskje i oss alle?

 

Fredrik Backman skriver i en litterær tradisjon med sterke fantasifulle, skrivende forfattere, og han gjør ingen hemmelighet av at han er inspirert av både Tolkien, Astrid Lindgren og J. K. Rowling. Når bokas hovedperson, lille Elsa, stadig vekk siterer fra både Brødrene Løvehjerte og Harry Potter, så vel som superman og flere andre fantasy-figurer, er det utrolig nok, med på å gi henne troverdighet. Sju år gamle Elsa, snart åtte, som må fullføre sprøe, gale, modige mormors livsverk når hun dør av kreft. Et livsverk som dreier seg om å "bære de barna hun klarer, og løpe......"

Forrige kvelden var jeg på Trøndelag Teater og så Oscar og den rose damen med Ragnhild Sølvberg som eneste skuespiller på scenen.  Mormor og den rose damen, Oscar og Elsa. Fire annerledes personer som vil følge meg lenge.

Bildene: ulike Antoni Gaudí-hus i Barcelona

Fredrik Backmans Mormor hilsert og sier unnskyld.
Jeg startet med å tenke en treer, men når jeg nå legger fra meg boka er jeg ikke i tvil. Seks!

 

Ikke akkurat en typisk bokblogg

@brittarnhild

Med bøker på menyen tar ikke mål av seg til å være en vanlig bokblogg. Slett ikke. Jada, innimellom, kanskje egentlig ganske ofte til og med, kommer jeg til å skrive om bøker jeg har lest, anmelde dem for å bruke bokbloggspråket. Men like ofte kommer jeg til å skive sånn litt av hvert om bøker, små historier jeg har opplevd knyttet til bøker jeg leser, møte med forfattere, noe jeg skriver selv, bøker jeg kan tenke meg å lese og bøker jeg slett ikke kan tenke meg å lese. Så får vi se hvor veien går etter hvert, om jeg rett og slett hopper ut av skoene og vandrer barføtt, eller om jeg "lar båten bli til mens jeg ror" som jeg hørte sagt en gang.

I kveld sitter jeg i alle fall på et hotellrom på Røros. Har hatt en lang jobbemøtedag, har vært ute og luftet hodet sammen med kameraet mitt (og blogget om det i Britt-Arnhild´s House in the Woods) og skal snart legge meg med boka jeg leser........men så er det det at jeg synes i grunnen at den boka er ganske kjedelig, så nå finner jeg på alle mulige slags unnskyldninger slik at jeg ikke behøver å ligge så lenge og lese. Boka skal forresten egentlig være veldig morsom. Den går under genren "morsomme bøker", i kategori med 100-åringen som klatret ut av vinduet og forsvant, Potensgiverne, Kollektivt selvmord, En mann med navn Ove og dess like. Ja, det er til og med samme forfatter som han som skrev om Ove, Fredrik Backman. Og da er tittelen selvsagt "Mormor hilser og sier unnskyld".

Det var ei god venninne som ofte har lik lesesmak som meg som anbefalte den, både den og den om Ove. Mannen Ove har jeg lest ut, men denne om mormor og sju år gamle Elsa strever jeg rett og slett litt med.

Men nå er det altså leggetid. Og hvem vet, kanskje blir boka morsommere etter hvert........