@brittarnhild
Far døde i februar. Mor døde på fredag. Far tilbragte sine tre siste leveår på demensavdelingen på et av Trondheims helse- og velferdssenter. Mor ble plutselig boende alene, og trengte etter hvert en god del oppfølging både av helsevesenet og av oss barna. Mine tre brødre bor langt unna Trondheim, så mye av den daglige omsorgen og oppfølgingen falt på meg og Terje, min mann. Og nå har de plutselig gått ut av tiden begge to. Det er mange følelser som kjemper om plassen i meg akkurat nå. Savnet. Tomheten. Men også gleden og takknemligheten over at jeg har hatt dem i livet mitt i 67 år, og at jeg har fått følge begge to så tett de siste årene. Og jeg kjenner på en lettelse og en forundring over at mine hverdager nå blir annerledes.
Det er mye som skal bearbeides, ikke minst akkurat nå, mens savnet enda er rått, såret er åpent og blødende.
Da er naturen god å ha. Den kultiverte naturen i form av hagen, hvor jeg vandrer både støtt og stadig, hvor jeg planter og luker, vanner og følger veksten, eller bare går rundt og lytter på fuglene, kjenner på duftene fra det som vokser, følger en sommerfugl som flyr rundt på leting etter farger og føde. Men marka, skogen, vannene er enda viktigere. Jeg går tur. Vi går tur. Noen ganger om morgenen rett etter frokost. Andre ganger midt på dagen. Eller vi drikker ettermiddagskaffen ute ved et av Bymarka mange vann.
Hagen. Skogen. Vannene. Sjøen. Fjellet.
Og litteraturen. Ikke minst litteraturen.
Når jeg går alene har jeg alltid ei bok i sekken.
Når vi går sammen ligger bøkene der og venter på meg. Bøkene. Og skivesakene. For like viktig som å lese ord et å skrive. Finne ord som forteller det jeg ser, det jeg tenker, føler, opplever. Undrer meg over. Vil dele. Vil bare få ut av tankene. Eller bevare.
Etter dagens morgentur, til to av Bymarka vann, måtte jeg opp til bokhyllene i atelieret. Der visste jeg nemlig at det stod ei bok jeg ikke har lest på ei god stund nå, Findings av Katleen Jamie. Inne i boka har jeg notert at jeg kjøpte den i Newcastle i mai 2007, og etter den gang har jeg lest den flere ganger, men ikke på mange år nå. Fram til i dag. Nå er jeg godt i gang igjen!
Jamie ble født i Skotland i 1962. Hun er en prisvinnende lyriker, men har også skrevet andre bøker. Blant annet denne, som er en samling essays fra naturen. Gjennom alle årstider. Kathleen Jamie har øyne som ser, vandrefalkene i nabolaget der hun bor vest i Skotland, spurvene i barnas skolegård, månelyset i mørke vinternetter. Hun har lært meg at jeg ikke trenger å reise jorda rundt for å oppleve (selv om jeg gjerne gjør det også) Nei, naturen og dens undere er rett her hvor jeg er. Det handler om å ha øyne, ører, hjerte, sanser, som ser, hører, føler. Som tar imot. Som finner. "Findings", hvilken flott tittel.
Comments