@brittarnhild
Etter at jeg startet dette prosjektet, Leselyst fra null til hundre, i går kveld, inspirert av en samtale på Dagsnytt18 om hvor lite norske barn og ungdom leser, ble jeg sittende å tenke på hvilken bok som skal få æren av å være først ute. Jeg håper å fokusere på god barne- og ungdomslitteratur, men ønsker også å favne vidt og bredt. Som leser er jeg ganske allsidig. Kan ikke skryte av at jeg leser "alle" genre, jeg er for eksempel dårlig på sience fiction og tegneserier, og har heller ikke noe nært forhold til poesi, selv om jeg jobber med saken. Biografier, reiselitteratur, hagebøker, romaner og deler av krimverdenen er nok det som ligger mitt hjerte nærmest, og så romaner så klart. Og det er nettopp en roman og en romanforfatter jeg vil skrive litt om i dag, nemlig Min tid i disse skogene av Gaute Heivoll.
Gaute Heivoll er fra Agder, han er født i 1978 og debuterte som 24-åring i 2002. Siden den gang har han skrevet en lang rekke bøker, dikt, noveller og romaner både for barn og voksne. Han har mottatt flere priser, blant annet Brageprisen, og jeg leser på bokomslaget at Min tid i disse skogene er hans trettende roman.
Som i mange av Heivolls bøker handler også denne om menneskeskjebner, eller egentlig et bestemt menneske, denne gang bonden Johannes, og hans liv. Vi følger Johannes fra han er en ungdom i 1932, til han dør i 1941. Odelsgutten som forelsker seg i og gifter seg med tjenestejenta Ingeborg. Allerede fra bokas første ord blir vi tatt med inn i Johannes sin forelskelse: "Den kvelden han så Ingeborg gå alene utover veien fra gårdshusene, kledde Johannes på seg og fulgte etter henne......."
For Johannes er livet lagt ut foran ham, hans oppdrag er å følge veien, slekt skal følge slekters gang. Men så viser det at livet slett ikke er sånn som man tror og håper. Ingeborg sliter med en psykisk sykdom, Johannes tvinges til å si fra seg odelen, de kjøper en ny gård som de også mister, og havner til slutt på gården der de skal leve livet ut. Barn lar vente på seg og Ingeborgs sykdom forverres.
Midt i dette, midt i livet, står Johannes. Han jobber på gården, han støtter Ingeborg så godt han makter, han bærer sine byrder, og spør seg noen ganger om hva livet egentlig er verdt, han krummer nakken og går videre. Ingeborgs sykdom er sterk lesing. Det er imponerende hvordan Heivoll mestrer å beskrive hvordan den kommer snikende, hvordan den slår ut, hvordan Johannes står støtt ved hennes side, får hjelp av naboer og etter hvert må sende fra seg Ingeborg for at hun skal få profesjonell hjelp.
Da jeg leste boka bet jeg meg ikke merke i et sitat før selve historien starter. Sterkt å lese det nå i ettertid, og det gir mening. Dyp mening. "For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være." Matteus 6.21 "Min tid i disse skogene" er en livsskildring, på godt og vondt. Og den er en sterk kjærlighetsskildring.
Comments