@brittarnhild
Jeg har i sommer lest ei bok av britiske Mirabel Osler om hagen hun og mannen hennes jobbet med fram til han døde. Boka var så fascinerende at da jeg hadde lest den ferdig, måtte jeg sporenstreks over til amazon for å se om det fantes flere bøker av henne. Og det gjorde det, opptil flere. Jeg kjøpte to, blant annet denne, The Rain Tree, som er en slags utypisk biografi, eller A Memoir som hun selv kaller den. En utypisk biografi om et utypisk liv. Født i England, vokste opp litt her og litt der. Giftet seg og bodde litt her og litt der, blant annet noen år i Thailand, noen år på Corfu. Jeg leser denne utypiske boken, og fryder meg. Leser med penn som jeg ofte gjør, og har i dag "lest med penn" blant annet dette, fra da Mirabel, Michael og to døtre flyttet fra Thailand til Hellas.......
With our furniture, books and possessions - from textiles to carved musicians - that we'd accumulated over seven years packed in crates bound for Greece.......we boarded a plane to Athens.......A week later we took a boat from Piraeus to Venice
Dette var høsten 1966, seks år før min første tur til Venezia.
How fortunate we are to be living while La Serenissima still survives above the encroaching tide.
Etter ei uke kjører de fra Venezia nordover til England, med sine to døtre. I 1972 kjørte jeg fra Trondheim til Venezia og tibake igjen sammen med mor og far og tre småbrødre.
As we drove across Italy, Austria, Switzerland and France ( ) the children marvelled at everything.......wearing Austrian dirndls and apron we bought for them (mor og far kjøpte NESTEN a dirndl and apron til meg, men det ble for dyrt.......)
Åhhhhhhh, jeg elsker denne utypiske fortellerstilen, som tar meg med på så utrolig mange spennende sidesprang.
Comments