Med bøker på menyen

Selected Poems, Federico García Lorca. Spain

@brittarnhild

Mitt håp er at denne litterære reisen verden rundt skal vise meg ikke bare nye lang og nye forfatteren, men også nye sjangre innen litteraturen. Jeg leser lite dikt, så da turen kom til Spania fikk jeg lyst til å prøve meg på en av landets mest kjente forfatteren nemlig Federico García Lorca og hans Selected Poems. Vi er forresten i Spania, på Tenerife denne uka, så forrige dagen lå jeg på stranda, slikket sol og leste Lorca. Blant annet dette korte, morsomme og kanskje ikke helt typisk for forfatteren:

 

Folish Song

Mama,
I want to turn into silver.

Son,
you´d freeze.

Mama,
I want to turn into water.

Son,
you´d freeze.

Mama,
sew me into your pillow.

This time yes,
and straightaway!

 

::::::::::::::::::

Federico García Lorca ble født i Granada i 1898. Bildet viser granatepler som jeg fotograferte i Granada i 2009 :-)

Bienes historie, Maja Lunde. Norge

@brittarnhild

Jeg hadde ønsket meg og fikk Bienes historie av Maja Lunde i julegave, og dermed ble den et helt naturlig lesevalg da vi skulle fly noen timer sørover på jakt etter varmen. Boka fikk Bokhandelprisen 2015 og er allerede solgt til ganske mange land. Og for ei bok! De 450 sidene gikk som en vind, og det var trist å legge den fra seg da siste side var lest.

Vi følger tre personer i boken, fra hver sin tidsepoke. William, en litt sær, melankolsk biolog, forsker, familiefar og frøhandler i England i 1852, George birøkter i USA i 2007 og Tao, mor, hustru og arbeider som driver med håndpollinering i Kina i 2098. I starten er det bier som holder historiene sammen, men etter hvert skjønner vi at det er mer enn det, og når det hele knyttes sammen på de siste sidene kunne jeg bare nikke bekreftende, ja, sånn måtte det være.

Lunde har satt seg svært godt inn i både tidligere historie og dagens forskning om bier, birøkt og bienes livsviktige funksjon for menneskeheten. Denne kunnskapen bruker hun så til å tegne et troverdig bilde av et Kina nesten 100 år fram i tid. Til dels ganske dyster lesning, ikke minst den mellomste historien, den til George, om bienes død og fare for utryddelse, som har opptatt den vestlige verden de siste årene. Men midt i dette klarer Lunde å tegne et bilde av håp. Og det er nok nettopp HÅP som er hennes intensjon med de tre fortellingene, det hele rundet av med bokas siste ord, om den lille kinesiske gutten Wei-Wen som mister livet på grunn av et biestikk:

Men Wei-Wen skulle likevel få en betydning. Bildet av ham. Gutten med det røde skjerfet. Ansiktet hans - det var den nye tiden. For millioner av mennesker var hans runde fjes, hans store skinnende øyne gløttende opp på en knallblå himmel, forbundet med ett eneste ord. En eneste samlende følelse: håp.

Vintereventyr, Karen Blixen. Danmark

@brittarnhild

Etter å ha vært langt av gårde på denne litterære reisen min, var det nå tid for å nærme seg Norge. Det ble Danmark, og dermed falt valget på Karen Blixen og hennes Vintereventyr. Rett og slett fordi jeg allerede hadde denne boka stående i bokhylla mi.

Min afrikasnke farm ville kanskje vært et mer naturlig valg. Jeg har sett filmen flere ganger, men faktisk aldri lest boka, men nå ønsker jeg å prøve noe annet, og det ble et lykkelig valg. Skjønt, jeg vil nok ikke anbefale andre å lese de elleve fortellingene i Vintereventyr på bare 2-3 dager. Hver fortelling krever minst en dag helt for seg selv, for her er det mange skjebner å ta inn over seg, mange livsvalg som er så helt annerledes enn hvordan jeg selv ville valgt.

Vintereventyr ble gitt ut i 1942, lenge etter at Blixen var kommet tilbake til Danmark. Fortellingene er fabulerende i formen, bygd på en muntlig tradisjon. Det er lett å se for seg Karen sitte ved leirbålet i Afrika å fortelle. Om nygifte Jensine som under bryllupsrfeisen i Norge møter en gammel skomaker, om det lille barnet med det spesielle navnet Akmene, om ungdommene Peter og Rosa som ender sine liv på et isflak i rene Romeo og Julie-stilen. Vakre fabler, men de fleste av dem med tragisk utgang. Her er det en mesterforteller som utfolder seg.

 

The Bastard of Istanbul, Elif Shafak. Turkey

@brittarnhild

 

Etter å ha hatt så altfor liten tid til å lese de siste ukene, er jeg nå tilbake i en god rutine. Har akkurat lest ferdig boken fra Tyrkia og er ivrig etter å starte på neste bok og neste land. Dermed tar jeg meg rett og slett ikke tid til å skrive et eget blogginnlegg på norsk her, men kopierer det jeg akkurat skrev på Books on the Menu. Nå skal det nemlig leses!

 

Christmas has been a slow reading period for me, but now, as the every days are back, I am also back to a more full reading routine, and on the bus home from work this afternoon, I finished Elif Shafak´s The Bastard of Istanbul and chan check the fourth country on my world travel list.

I visited Istanbul in August 2013. It was a work trip and the days had a busy program, but one afternoon I was able to find time to meet a friend I´ve got to know though internet. She took me around, showed me places I would not have found by myself, told my fortune in my empty coffee cup and told me about Turkish writers. Agaian and again she mentioned Elif Shafak, and when I found a bookstore the next day with Turkish books in English, I knew what to look for. Shafak of course, but also a few others. When I started this world travel project, I sent my friend an email, asking her when she would recommend from her country, and again she mentioned Shafak. So it ended up being an easy choice for me to find out what to read from Turkey.

I am not going to write a review of the book, it is so easy to google it and find one if you want. But I can´t help sharing that, though the book gave me a slow start, I felt there were too many loose threads, as soon as I knew how to knit them together, I was mezmerised by the tale. And was it not for the fact that I must now continue to a new country, I would have made a stop now to read more Elif Shafak.

The photos are from my visit in 2013.