Med bøker på menyen

A Star Called Henry. Roddy Doyle. Irland

@brittarnhild

I oktober tilbragte vi noen dager i Dublin. Irland er kjent for sin rike litteraturskatt. Jeg har allerede en god del bøker av iske forfattere, og før reisen vår leste jeg flere av dem. Og mens vi var i Dublin var jeg innom flere bokhandlere for å se hva de hadde av lokal litteratur. Jeg oppdaget fort at Roddy Doyle var et hett navn. For mange år siden hadde jeg kjøpt hans barnebok "Kniserne" til en av ungene, men noen av hans bøker for voksne hadde jeg aldri lest. A Star Called Henry ble dermed med meg hjem, første bok i en triology on Irlands historie.

Da jeg kom hjem ble den liggende på et bord oppe på loftstua mi, sammen med andre bøker som skal leses så snart jeg får tid. Og dermed var det lett å la den få komme som en av de første bøkene i dette prosjektet. Boken forteller om Henry Smart fra han ble født i 1902 og fram til han blir 20. Født inn i Dublins fattigdom med en utrolig sterk evne til å overleve. Allerede tidlig i tenårene ble han aktiv motstandsmann, og vi følger altså landets kamp for selvstendighet nettopp gjennom Henry. Ikke akkurat en bok etter mitt hjerte, og jeg kommer nok ikke til å lese de to neste i serien. Men mer Roddy Doyle tror jeg så absolutt jeg kommer til å lese.

Bildene er fra besøket vårt i Dublin

A friend in a thousand. Pratibha Manaen, Nepal

@brittarnhild

I april 2013 besøkte jeg Nepal. Målet med reisen var å besøke prosjekter støttet av HimalPartner, og da jeg kom til Pokhara, i fjellene opp mot Himalaya, fikk jeg bo hos Mirjam Bergh som jobber som daglig leder for Bethesda, et senter som jobber med sjelesorg. Mirjam bor sammen med Pratibha Manaen, en ung kvinne som kjemper for jenters og kvinners vilkår på landsbygda i Nepal. Pratibha er forfatter, og da jeg kom tilbake til Norge fikk jeg, via HimalPartner, kjøpt hennes første bok, A friend in a thousand. Nepal og denne boka ble nå mitt andre stopp på reisen jorda rundt via bøker.

Boka forteller om Manushi, ei jente som vokser opp i en liten fjellandsby ved foten av Himalaya. HUn forsøker å finne både navnet sitt og stemmen sin, i et miljø der menn dominerer. Forfatteren har i mange år arbeidet for The International Nepal Fellowship. Gjennom denne jobben har hun reist mye rundt på landsbygda i Nepal, og jenter og unge kvinner som hun har møtt på disse reisene inspirerte henne til å skrive A friend in a thousand. Hun har en dyp kjennskap til sitt land og sitt folk, og boka forteller ikke bare historien om Manushi men om et helt folk.

Jeg møtte mange kvinneskjebner i løpet av mine to uker i Nepal, og etter at jeg kom hjem har jeg, gjennom HimalPartner, forsøkt å gjøre mitt for å hjelpe. Pratibha Manaen kjemper sin kamp fra innsiden, og hun har opprettet The Manushi Pundation for å "bring hope and light into the dark world and ignorance that many girls and women in rural Nepal still face today". Navnet  Manushi er Sanskrit og betyr kvinne. Alle inntektene fra A friend in a thousand går til The Manushi Foundation.

Siste bildet viser Pratibha and Mirjam Bergh i hjemmet deres i Pokhara i Nepal.

Boken finnes på engelsk her:
A friend in a thousand

og jammen fant jeg den på norsk også:
En venn blant tusen

 

Sea of Poppies, av indiske Amitav Ghosh

@brittarnhild

Da jeg bestemte meg for å starte dette prosjektet begynte meg med en gang å lage ei liste i hodet over hvilke land jeg ønsket å besøke først, og jeg fant ganske fort ut at India måtte komme aller først. Det er mange årsaker til det, en av dem er at jeg har ganske mange bøker av indiske Amitav Ghosh i hylla mi, bøker som jeg har kjøpt i India på mine to reiser dit.

Første gang jeg besøkte India var i 2008, en reise jeg ga til meg selv i 50års gave. Målet var Mysore, sør i India, hvor jeg bodde i tre uker hos min indiske mamma, Carolyn. Jeg reiste mye rundt i områdene rundt Mysore i løpet av mine tre uker i landet denne første gangen, men jeg tilbragte også mye tid sammen med Carolyn og hennes venninner, alle på alder med min mor. Dette var middelklassedamer med stor sans for kultur, og ikke minst syntes jeg det var veldig interessant å være nesten som ei flue på veggen når de diskurerte bøker. Og det var nettopp på en lunsj med disse venninnene at forfatteren Amitav Ghosh kom opp. Han hadde nettopp gitt ut en ny bok, Sea of Poppies, med opiumskrigene i området som bakgrunn, og damene var spente på om denne hans ferskeste bok var like bra som de andre. Nysgjerrigheten min ble selvsagt vakt, og i kofferten da jeg drog jeg lå Sea of Poppies, på min neste reise, noen år seinere, fikk jeg kjøpt de to neste bøkene i triologien, samt enda noen til av samme forfatter.

Det har tatt meg nesten to uker å lese de 530 sidene i Sea of Poppies. Litt vanskelig språk, særlig knyttet til indiske ord og uttrykk, og en slags indisk slang som brukes i dialogene, en ganske komplisert story med mange hovedpersoner og flere parallelle fortellinger i starten som etter hvert møtte hverandre, og dessuten små skrift og tildels svært tettskrevne sider. Men i dag ble jeg altså ferdig, og selv om jeg har fått grunndig understreket at det å komme seg gjennom all verdens land på ett år, noe jeg heller aldri har hatt planer om å klare, har jeg fått blod på tann i forhold til prosjektet. Dette er gøy.

Fra India beveger jeg med nordover til Nepal. Er allerede såvidt i gang med boka jeg har tenkt å lese, og ekstra gøy med denne er at jeg har møtt forfatteren. Men det vil jeg fortelle mer om etter hvert i bloggposten om Nepal. Før jeg kommer så langt har jeg planer å starte arbeidet med å lage ei liste over all verdens land og etter hvert fylle inn hvilken bok jeg kan tenke meg å lese derfra. Ann Morgan, hun som har inspirert meg til dette, har allerede laget ei slik liste og jeg kommer nok helt sikkert til å bruke ideer derfra. Men noe av det morsomme med dette er jo å finne bøker selv også da. For ikke å snakke om å få lest nue av alle de uleste bøkene jeg allerede har rundt omkring i hyller her hjemme.

 Jevnlige oppdateringer blir å finne på facebooksiden Verden rundt med bøker. Om du er interessert kan du også følge dette prosjektet på den engelske bloggen Books on the Menu, og/eller på den engelskspråklige facebooksiden Visiting the World Through Books.

:::::::::::::::::::

The photos today are all from my trip to India in 2008.

 

Verden rundt med bøker

@brittarnhild

Jeg er egentlig ganske god til å stå imot utfordringer. Jeg liker i alle fall å tro det. Men så dukker det med ett opp en utfordring sånn helt ut av det blå, den treffer meg midt i hjerterota og jeg vet umiddelbart at jeg er fortapt. Dette MÅ jeg bare prøve. Og det var akkurat det som skjedde for et par uker siden da ei internettvenninne sendte meg en lenke til Ann Morgan og hennes blogg  A Year of Reading the World.

Først tenke jeg at dette hørtes gøy ut, kanskje skal jeg prøve det en gang? Så tenkte jeg at nå er det jo snart januar og nytt år, hva med å starte da og se hvor langt jeg kommer? Men så tenke jeg - nei, dette vil jeg starte på NÅ. Og dermed var jeg i gang.

Jeg kommer til å blogge om denne bokreisen både på norsk, her på Med bøker på menyen, og på engelsk på Books on the Menu. Og jeg har også laget en facebookside, Verden rundt med bøker.

Første land jeg besøker er India, mer om det i neste post.

Bildene i dag er fra en nedlagt misjonsstasjon vest i Etiopia. Jeg sitter utenfor sovehuset med en Dervla Murphy-bok.