Med bøker på menyen

Nesten for alvorlig, Shine og Rachmaninoff

@brittarnhild

For et par år siden leste vi Nesten for alvorlig av Mari Stokke-Bakken i litteraturgruppa jeg er med i. Boken fascinerte oss, så dyp menneskelig innsikt formidlet av en ung kvinne! Vi fikk høre, via" en som kjente en som kjente" at forfatteren som barn hadde sett filmen Shine, om pianisten David Helfgott, dette hadde gjort et uforglemmelig inntrykk på henne og hun hadde brukt mye av dette i boka.

På neste lesegruppemøte var det ei i gruppa som hadde fått tak i filmen, og vi så halvparten av den før det ble for seint på kvelden til at vi rakk mere. Etter det har filmen gått på omgang blant oss, og nå har den kommet til meg. Jeg så den i går kveld, og skjønner veldig godt fascinasjonen.......men klarer ikke helt å se sammenhengen mellom boka og filmen. Rachmaninoffs Piano Concerto No 3, ok, men hva mere?

Så nå har jeg lastet ned en cd hvor David Helfgott er den som spiller nettopps Rachmaninoffs 3, og jeg leser boka på nytt igjen.

 

Minst like fascinerende denne gang.

 

Sissinghurst

@brittarnhild

Etter en lang og fantastisk godværperiode med masse hageliv, har regnet kommet og den røde streken på gradestokken har falt betraktelig. Lunsjen i dag ble inntatt under tak i drivhuset, og som dessert hadde jeg Vita Sackville-West´s Sissinghurst, The Creation of a Garden.

Både det og nyrplukket, nyrørt bringebær på hjemmebakt brød smakte aldeles fortreffelig.

 

En suppe i solen

@brittarnhild

Noen ganger er det som om det er bøkene som finner meg, og ikke jeg som finner bøkene. Det var i alle fall det som skjedde med Leif Borthens En suppe i solen.

Som nygift, for 35 år siden, med store planer for hvordan jeg ønsket å fylle husmorrollen, hørte jeg tilfeldigvis noen radioprogram med Don Segundo, og skrev ned noen av oppskriftene i min nyinnkjøpte kokebok, blant annet Suppe på en skisøndag husker jeg. Oppskriftene Don Segundo delte i radioprogrammene var en ting, vel så interessant var historiene han fortalte. Han gjorde mat og matlaging til så mye mer enn det å spise.

 Noen år seinere kom jeg over Don Segundos kokebok på et loppemarked i Kristiansund. Jeg husket radioprogrammene og min fascinasjon. og kjøpte boka, tok den med hjem (dvs til hytta) og der ble den stående bortgjemt i ei hylle.

Mange år seinere var jeg på et antikvariat, og det var der En suppe i solen fant meg. Det som fanget interessen min var noe av det som stod på baksiden av coveret: En suppe i solen betegner en helt ny genre i vår litteratur - en kombinasjon av roman, reiseskildring og fagbok......... Dette kunne jeg ikke motstå. Det var først da jeg nesten hadde lest ut hele boka at jeg oppdaget at Leif Borthen og Don Segundo var en og samme person.

En suppe i solen er en varm, dyp kjærlighetserklæring til mat, særlig norsk mat. Hovedpersonen, som er forfatteren selv, får i boka besøk av Pedro fra Portugal. Den samme Pedro er forresten den som har illutrert både Don Segundos kokebok og En suppe i solen, med sine frodige tegninger. Pedro kommer fra et land som setter sine mat- og vintradisjoner høyt, og nå er han på jakt etter den norske gammelosten, som han en gang har fått smake i Portugal og aldri kan glemme.

 Leif Borthen tar med seg Pedro på en kulinarisk rundreise i Norge, med en avstikker til Sverige, og han byr fram både fiskesuppe, baccalao, gammelost i ulike varianter og masse mer. Men uansett hva han får servert så lar ikke Pedro seg begeistre. Ikke før han en dag møter kjærligheten. Man da blir det fart i sakene, og det på en svært overraskende måte.

Jeg har lest En suppe i solen mange ganger nå, hver gang med vann i munnen, og nyter den enda litt mere for hver gang jeg leser den. Nå sist var den med til Portugal i sommer, og det var da, på en familiedrevet restaurant oppe i fjellene over fiskelandsbyen Nazaré, da jeg prøvde meg på fiskesuppe, bouillabaise, at jeg virkelig forstod hva Borthen snakker om når han i starten av boka lager sin egen bouillebaisse sammen med en kamerat.

 

En suppe i solen ble gitt ut i 1961 av H. Aschehaoug & co (W. Nygaard) Å, jeg skulle så gjerne ønske at de kunne gi den ut på nytt, til glede for mange flere, og da ikke kun som bok, men også som......tja, hva med en TV-serie? Det hadde vært noe det!

 

Bildene i dette innlegget er fra Nazaré, nordvest for Lisboa.