@brittarnhild
Jeg ga ikke opp boken jeg. Fant ut at jeg ville gi den en sjanse, og med ett var jeg midt inne i en fortelling som bergtok meg. Elsa og mormor. Mormor som døde av kreft men etterlot en arv til barnebarnet sitt, den viktigste arven, å føre eventyret, fortellingene , livet videre. Anneredes, utenom alle konvensjoner, langt inne i fantasiens verden men likevel så troverdig, så troverdig.
Vi følger sju, snart åtte år gamle Elsa noen uker i hennes liv. Elsa, som er annerledes enn alle andre. Modig, sterk, og samtidi bitteliten og svak. En kombinasjon av både Pippi Langstrømpe, Ronja Røverdatter og Harry Potter, samtidig så helt og holdent seg selv. Ei lita jente som jeg så gjerne skulle blitt kjent med.........og så finnes hun kanskje i oss alle?
Fredrik Backman skriver i en litterær tradisjon med sterke fantasifulle, skrivende forfattere, og han gjør ingen hemmelighet av at han er inspirert av både Tolkien, Astrid Lindgren og J. K. Rowling. Når bokas hovedperson, lille Elsa, stadig vekk siterer fra både Brødrene Løvehjerte og Harry Potter, så vel som superman og flere andre fantasy-figurer, er det utrolig nok, med på å gi henne troverdighet. Sju år gamle Elsa, snart åtte, som må fullføre sprøe, gale, modige mormors livsverk når hun dør av kreft. Et livsverk som dreier seg om å "bære de barna hun klarer, og løpe......"
Forrige kvelden var jeg på Trøndelag Teater og så Oscar og den rose damen med Ragnhild Sølvberg som eneste skuespiller på scenen. Mormor og den rose damen, Oscar og Elsa. Fire annerledes personer som vil følge meg lenge.
Bildene: ulike Antoni Gaudí-hus i Barcelona
Fredrik Backmans Mormor hilsert og sier unnskyld.
Jeg startet med å tenke en treer, men når jeg nå legger fra meg boka er jeg ikke i tvil. Seks!
Comments