Med bøker på menyen

9. desember. Julkrubbans historie

@brittarnhild

 

Ewa Bigestans skrev for noen år siden Julkrubbans historie. Boken gir oss først og fremst historien om hvordan julekrybben har blitt en viktig del av den svenske julefeiringen, de har nok en mye rikere og mer levende tradisjon enn hva vi har her i Norge. Men vi får også følge forfatteren ut i verden, til Krakow og de særegne krybbene der, og til julekrybbegaten i Napoli blant annet

Det var da jeg leste boken første gang at jeg ble kjent med den fantastiske julekrybbesamlingen som finnes i Årsta kirke i Stockholm, og et par år senere fikk jeg mulighet til å dra dit på besøk. Og det var gjennom denne boken jeg ble kjent med Sveriges kanskje mest kjente og særegne trekunstner, Eva Spångberg og hennes Björkelund, i Småland. Spångbergs krybber, ikoner og alterskap finnes rundt i hele Sverige, blant annet er det en stor, vakker krybbe i Storkyrkan i Gamla Stan i Stockholm. Det skal finnes noen i Norge også, men jeg vet dessverre ikke hvor.
Eva Spångberg døde i 2011, men Björkelund står der fortsatt og tar imot besøkende, blant annet en gjeng norske og svenske strikkere som var på strikkeretreat rett i nærheten i september i år.

🌿💜🕯️🕯️💜🌿

 

8.desember. Den gamle kokeboka

@brittarnhild

I dag er det den gamle, håndskrevne kokeboka mi som får æren av å være dagens bok i den litterære adventskalenderen. Jeg kjøpte ei grønn notatbok med stive permer og blanke ark i starten av juni 1980. Vi giftet oss noen uker senere, og kokeboka fikk like etterpå sin første håndskrevne oppskrift, og har vært i flittig bruk etter det.

Om jeg blar forfra finner jeg alle mulige slags oppskrifter. Snur jeg boka på hodet og blar bakfra er det samlingen min av julemat, julekaker, julesild, fyll til nyttårskalkunen, waldorfsalet og alt annet som hører jula til.

Kokeboka er i ferd med å gå opp i limingen etter mange års flittig bruk, men godt med tape skal nok holde den sammen i mange år enda.

 

7. desember De hellige tre narrer

@brittarnhild

Det finnes mange legender og gamle overleveringen om vismennene, eller de hellige tre konger om du vil. De som kom fra Østerland med gaver til den nyfødte Jesus. I adventsbloggen min, Britt Arnhilds adventskurv, vil jeg i morgen dele litt om en bortkommen vismann og hva det kan føre til. Og mens jeg satt og skrev kom jeg på en annen fortelling, ikke om de hellige tre konger, men om "De hellige tre narrer", skrevet av Tor Åge Bringsværd, med illustrasjoner av Hilde Kramer.

Historien fortelles av narren, gjøgleren, som fulgte en av kongene. Da de kom fram til stallen var det de tre narrene sin plikt å holde seg i bakgrunnen, det var kongene som bød fram sine gaver. Men den nyfødte Jesus var utrøstelig, "som om all verdens sorg og elendighet var lagt på han." Da kunne ikke narren holde seg i bakgrunnen lenger. Både han og de to andre gjøglerne satte igang med narrestreker og snart lo alle, også den nyfødte.

Da skjønte narren hva dens oppgave i verden var, hvilken gave den hadde med til barnet- å spre glede.

 

6. desember. Astrid Lindgrens Julefortellinger

@brittarnhild

Det er fredag, og jeg tar med meg Astrid Lindgren inn i helgen. Få kan skildre julen som henne, med god mat og juletregang og storfamilien rundt bordet og vinter og snø og skøyteis og jul i stallen.......og alt uten å skape et romantisk kliss om det går an å bruke et sånt uttrykk. Barna i Bakkebygrenda, Emil, Pippi, Marikken, den hellige familien i stallen som er plassert dypt inne i den nordiske skogen.

I forordet skriver hun:" MIN BARNDOMS JUL, - var den virkelig så herlig og lysskimrende som jeg husker den? Jo, den var nok det, hvorfor skulle jeg ellers så iherdig skildre den i bøkene mine......."

God helg, med eller uten Astrid Lindgren.

 

5. desember. Et barns jul i Wales

@brittarnhild

I 1952 skrev Dylan Thomas A Child's Christmas in Wales, mange år senere, i 1996, kom den norske utgaven, Et barns jul i Wales, med illustrasjoner av Trina Schart-Hyman.

I min bokhylle har den bodd helt siden den gang, og hvert år, på en snørik adventsdag lager jeg meg en kopp varm sjokolade og tar en tidsreise til Wales til sånn omtrent for 100 år siden.

Gjennom førjulstiden, fram til julefeiringen og.......
...... "så gikk jeg og la meg. Når jeg så ut gjennom soveromsvinduet mitt, på månelyset og den uendelige røykfargede snøen, kunne jeg se lysene i vinduene på alle de andre husene på åsen vår og høre musikken som steg opp fra dem i den lange, jevnt fallende natten. Jeg skrudde ned gassen, jeg krøp opp i sengen. Jeg sa noen ord til det tette og hellige mørket, og så sov jeg. "

 

4. desember. Juleevangeliet (i kunsten)

@brittarnhild

1.desember skrev jeg om Kristine T G Hardeberg sin helt nye, og svært vakre bok, Julens fortelling i kunsten, hvor hun tar oss med på en reise til 24 kunstverk som formidler jul.

Det er mange før henne som har gjort den samme reisen, og det kan nok bli så jeg deler flere i denne adventskalenderen i år. I dag blir det i hvert fall en, Notto R Thelle sin bok Juleevangeliet, som ble gitt ut av Verbum Forlag i 2023. Også denne er delt inn i 24 kapittel, og i hvert kapittel blir vi presentert for et kunstverk, samt Thelles refleksjoner. Her møter vi både kjente og (for meg) mer ukjente kunstnere, Rembrant van Rijn, Thore Gunnar Olsen, Marie Hauge og Henrik Sørensen, bare for å nevne de 4 første siden det er 4.desember i dag, og dette er 4de luke i min litterære adventskalender.

Thelle siterer Pär Lagerkvist i innledningen:"Beretningen om Jesu fødsel er det vakreste som er skrevet" Han skal ha uttalt det en sen nattetime i Roma i samtale med Jakob Weidemann.

 

3. desember. Småfrøkner

@brittarnhild

"Jul blir da ikke jul uten presanger," klaget Jo og slengte sig på kaminteppet.
"Det er fryktelig å være fattig," sukket Meg og så på sin gamle kjole.
"Jeg synes ikke det er riktig, at nogen mennesker har allting og andre ingenting," erklærte lille Amy forurettet.
"Vi har da ialfall mor og far og hverandre," kom det nokså fornøiet fra Beth.

Og dermed er stemningen satt i Louisa M Alcotts Little Women, eller Småfrøkner som den heter på norsk. Jeg har en norsk oversettelse fra 1923. Det meste av året står den i ei bokhylle i kjelleren inneklemt mellom andre" ungpikebøker", med når jula nærmer seg får den komme fram.

 

 

 

2. desember. Advent

@brittarnhild

Advent, en nydelig liten islandsk klassiker skrevet i 1937 av Gunnar Gunnarson (1889-1975)

Boka handler om gjeteren Bendik som hver vinter vandrer til fjells med hund og førervær i ukene før jul for å finne bortkomne sauer. I 26 år har han gjort dette, den 27ende turen blir ekstra krevende på grunn av det kraftige uværet, men Bendik gir ikke opp.

Boken regnes som en god samaritan-fortelling, den amerikanske utgaven har fått tittelen The Good Shepherd, og det sies at den skal ha vært en inspirasjonskilde til Ernest Hemingway da han skrev Den gamle mannen og havet.

 

 

1. desember. Julens fortelling i kunsten

@brittarnhild

 

I år vil jeg ta deg med på en liten reise rundt til bøker som betyr mye for meg i adventstiden. Mange leser jeg hvert år, andre er nye.

Jeg starter rett og slett med den aller nyeste, Julens fortelling i kunsten av Kristine T G Hardeberg. Her har hun samlet bilder av 24 kunstverk som har tilknytning til advent og jul. Hun deler minner knyttet til bildene og med sin rike kunnskap tar hun oss med på en reise inn i bildene univers.

Jeg sakser fra boken:
"Kunsthistorien er full av malerier som illustrerer julens fortelling. Det handler om at kunstnere fra ulike steder og tider på hver sin måte tolker eller forklarer det de har lest eller blitt fortalt, samt lar seg inspirerer av det andre har gjort før dem."

Med sine 24 kapitler kan den brukes som en adventskalender, noe jeg gjør, eller du kan vente til jul og kose deg med den i romjula

 

The Dig av John Preston

@brittarnhild

Først så jeg filmen på Netflix.
Så så jeg en dokumenter på NRK om samme utgraving.
Så kjøpte jeg boka og leste den en gang til.
Så så jeg filmen på Netflix en gang til.

En fascinerende fortelling.
John Prestons bok er en historisk roman baserat på utgravingene i Sutton Hoo i 1938/39. Forfatteren har såvidt jeg har skjønt tatt seg visse kunstneriske friheter i fortellingen, men likevel, eller kanskje nettopp derfor, er det spennende å lese om det gamle anglo-saxiske skipet som ble funnet i en av gravhaugene ved Sutton Hoo.

Filmen er veldig bra, boka enda bedre.......som vanlig.