maskerade

Songbird Mittens, endelig ferdig

@brittarnhild

Jeg er ingen vottestrikker. Sånn er det bare! Det blir alltid noe feil med mønsteret, men tomlene, med størrelsen.......men det er jo så fantastisk mange flotte vottemønster, så jeg klarer ikke å la være. En gang må det jo bli bra.

Disse, Songbird Mittens av Erica Heusser begynte jeg på i fjor vinter. Strikket ferdig en vott minus tommel, skjønte at den ble litt stor, prøvde å overse at mønsteret inne i votten ikke stemte helt, og la den vekk med en tydelig formaning til meg selv om å en gang strikke vott nummer to. Mønsteret er jo så utrolig vakker. Jeg klarer ikke se meg mett på det.

For noen dager siden tok jeg strikketøyet fram igjen. La opp, strikket i vei, ble "hooked" som de sier på engelsk og klarte knapt å legge strikketøyet fra meg. Måtte bare strikke en omgang til, og en til, og en til. Og dermed tok det bare en 2-3 dager før begge vottene, med tomler, var ferdige, vasket, dampet, tørket og klare til bruk. Fortsatt litt for store. Fortsatt er ikke mønstret på den ene tomten 100% likt det på den andre, fortsatt er mønsteret inni den ene votten bittelitt feil, men det er jo bare "Gud som skaper perfekt" som Amishquilterne i USA sier. Så vottene er tatt i bruk, bilde av dem spredt både på instagram og facebook og YouTube, og jeg soler meg i glansen av likes og kommentarer og vakre, nye votter.

Og vil du se litt mer av dem kan du jo ta en titt på den siste YouTube-episoden min :-)

 

 

40 år siden, det er lenge det

@brittarnhild

Strikke har jeg alltid gjort, noen perioder i livet mye, andre perioder litt mindre. Vinteren 1979, en vinter full av forelskelse og kjærlighet, i tillegg til studier og hybelliv, hadde jeg god tid til strikking. Terje bodde og studerte i Trondheim, jeg bodde og studerte på Levanger. I alle fall i arbeidsukene. Hver helg drog jeg hjem til Trondheim og det ble tid til å være kjærester, tid til venner og familie, og fortsatt litt tid til strikking. Og bitt av basillen begynte Terje også å strikke. Han strikket en flaskegrønn vest til meg i mohairgarn, med masse fletter. Nydelig og jeg elsket den.......men dessverre har jeg ikke tatt vare på den. det kan nok ha noe å gjøre med at den ble for liten etter hvert. Eller jeg ble for stor.

Så strikket han to par selbuvotter. Føst et par til meg, så et par til seg selv. Med årstallet 1979 strikket inn i ribben. Nydelige er de, og holdbare, akkurat som vår kjærlighet.

I går fikk de være med på tur rundt Kobberdammen :-)

:::::::::::::::

 

Lenker til mine steder på sosial medier finner du nedenfor her :-)

 

Blogs:

Blåklokkeveien
Britt-Arnhild´s House in the Woods
maskerade (knitting blog)
Britt Arnhild naturdagbok (my nature notes)
Akeleiehagen (The Blue Garden)
Britt Arnhilds dagboksbladet (my journal)
dagens lille grønne (ideas for a greener living)
Med bøker på menyen (reading journal) 
Britt Arnhilds naturdagbok (my nature journal)
.......and some more which are sleeping just now

 

Instagram:
brittarnhild
Akeleiehagen
brittarnhildsstrikkedagbok
TrondheimTales


YouTube:

Britt Arnhild på YouTube

 

 

Fra Roma til Venezia med votter på pinnene

@brittarnhild

Reisefølget mitt har reist hjem, mann, eldste datter og yngste barnebarn, mens jeg enda har noen feriedager igjen. Jeg kunne jo ha reist hjem sammen med dem og tatt de siste feriedagene hjemme, men fristelsen ble for stor.......Venezia ropte på meg, og her er jeg. Ute på glassblåserøya Murano, i et lite, familieeid hotell, hvor jeg har bodd mange ganger før.

Jeg tok toget opp hit, litt over fire timer, helt perfekt for strikking. I går var jo, som alle strikkere vet, det store vottedagen. 14.oktober, første vinterdag, hvor primstaven snus fra sommerside til vinterside, og primstavens aller første vintersymbol er en vott. I kofferten min lå det garn og mønster til et par votter, Bergmannens datter av Ellen Haugen Bergsrønning, ei av de som eier garnbutikken Fortuna. Både mønster og garn kjøpte jeg sist jeg var på butikken, garnet er tre farger i Jamison&Smith. Jeg hadde litt tid til strikking på hotellet vårt i Roma i går ettermiddag og fikk strikket de første omgangene da, og så fortsatte jeg på toget i dag. Dermed gikk jo de fire timene som en røyk og vipps så var jeg i Venezia :-)

Jeg strevde forresten litt underveis. Votten som er avbildet i mønsteret har mønster i lys farge på mørk bunn, mens selve diagrammet viser motsatt. Jeg har valgt å strikke votten slik som på bildet, og dermed ble det krevende å hele tiden skulle tenke at den grå fargen er den mørke, den blå den lyse. Jada, jeg prøvde å si det til meg selv hele tiden, men hjernen ville liksom ikke høre etter.

Det gikk bra helt til jeg kom til tommelkilen, men der ble det krøll. Da jeg oppdaget det var jeg i de lange tunnelene mellom Firenze og Bologna, det gikk fort, toget krenget, jeg kjente antydning til togsyke men VILLE strikke, så jeg lot de første omgangene være krøll, kom meg på sporet igjen og tenker at jeg kan se om jeg finner en liten knapp, kanskje en antikk en, her i Venezia, som jeg kan  sy på som pynt der feilen er :-)

Jeg har tatt en tidlig kveld i kveld, har råd til det med 4 lange dager foran meg. Sitter på hotellrommet og strikker. Se så fin votten blir :-)

::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Du finner både mønster og garn til Bergmannens datter på Garnbutikken Fortune sin nettbutikk.

 

En dag for seint, men vi er jo på full fart inn I vottesesongen nå, så da passer det vel bra med YouTube-video 2:2019 hvor jeg har strikket eventyret om Den grønne votten. Ta fram et vottestrikketøy og kos deg:

 

 

Med naturen som inspirasjon.

@brittarnhild

For my English readers: From now on this knitting blog will be in Norwegian only. But I plan to make summaries of my knitting adventures on a regular basis over in my main blog, Britt-Arnhilds House in the Woods.

Jeg har lenge hatt planer om å strikke meg et par fotovanter. Den egentlige planen var en kombinasjon av halvvanter og helvanter, med en hette som kan trekkes over halvvantene. Men da jeg kom over dette mønsteret til Erica Heusser på Ravelry visste jeg med en gang at det ikke var noen vei utenom, disse halvvantene bare måtte jeg ha. Jeg har flere av Ericas mønstre liggende på vent på Ravelry, men akkurat dette var nytt for meg, helt til jeg så vantene i en podcast av Katie Green.

Kombinasjon av strikk og natur. Hva kan vel være bedre enn det :-) Og slett ikke vanskelig å strikke heller. Vantene strikkes med to farger, brunt og offwhite, så broderes det oransje på vingene på med maskesting etter at at strikkingen er ferdig. Jeg oppdaget at jeg er ganske ute av trening når det gjelder maskesting. Måtte ta opp igjen flere ganger, men kunne jo ikke fortsette med det i all evighet heller, så til slutt måtte jeg bare si til meg selv - dette er godt nok.

 

Sommerfuglen på vottene er en Underwing Moth, og derfor heter mønsteret Underwing Mitts. Det norske navnet på en underwing er ordensbåndsommerfugl. De er ikke vanlige i Norge, men har altså fått en ærerik plass på mine fotovanter. Gleder meg til å ta dem i bruk.

Erica Heusser har sin egen kanal på internett som du finner her:
Erica Heusser

 

::::::::::::::::::

Det har blitt hele to nye strikkepodcaster siden jeg blogget her på maskerade sist. Her er en jeg la ut for et par uker siden, i etterkant av 6.februar, samenes nasjonaldag:

 

 

 

 

Strikkepod og Trondheimsvotter

@brittarnhild

For snart 10 mnd siden, i slutten av januar, la jeg ut min aller første video på YouTube, min første podcast. Det gikk først og fremst på hage i starten, men også litt reising og etter hvert noen strikkeinnlegg. Startet friskt med ett nytt innlegg pr dag, men det gikk jo selvfølgelig ikke i lengden, så det ble etter hvert lenger og lenger mellom hver pod. 

Når man har en kanal på YouTube kommer det stadig opp forslag på andre kanaler jeg kan følge, og en av dem som dukket opp tidlig var @kammebornia, en strikkepod laget av et par som bor på Gotland, Pia og Dennis Kammeborn. Jeg så et par episoder, men fikk liksom ikke helt taket på dette paret som satt i en sofa og pratet, så jeg glemte dem fort.

Månedene gikk, det ble masse hage i sommerhalvåret, litt på pod, mest uten, og med hagebilder på @akeleiehagen på instagram hver dag. Strikkingen fulgte meg hele tiden, men det var først da høsten kom og hagesesongen avtok, at strikkingen virkelig skjøt fart. Plutselig en dag hadde jeg opprettet en egen strikkekonto på instagram, @brittarnhildsstrikkedagbok, jeg oppdaget at Midtnorsk strikkefestival på Orkanger hadde gått av stabelen mens Terje og jeg var i Sveits og Italia på høstferie, og jeg oppdaget en vakker vott - Trondheimvotten. Litt søking fram og tilbake på internet, og plutselig var jeg tilbake på podcasten til Pia og Dennis. Det var jo Pia som hadde designet Trondheimsvotten, etter at hun hadde besøkt Trondheim i forbindelse med at hun var foredrags- og kursholder på strikkefestivalen på Orkanger! Mens jeg altså var i Italia!

 

Jeg spolte tilbake til Pia og Dennis sin aller første podcast, og så gjennom hele rekka. Mange timer! Fikk strikket masse, og koste meg med kaffekoppen mens jeg så og lyttet. 

Nå har jeg kjøpt mønsteret til Trondheimsvotten på Ravelry, jeg har lært meg å strikke tvebandskant, eller latvisk flette som Pia kaller den,

jeg har jobbet meg gjennom trefargestrikk på bryggerekka, og jeg er godt over tommelen på første vott. Alt sammen godt beskrevet på "min historie" på instagram. Tidkrevende votter å strikke, på pinner nr 2, men fryder meg over hver maske og hver omgang :-)

 

Her er videoen fra Pia og Dennis sitt besøk på strikkefestivalen, og i Trondheim:

::::::::::::::::

 

Do not forget to subscribe to my YouTube channel: Britt-Arnhild on YouTube

And also follow me on instagram: @brittarnhildsstrikkedagbok 

@brittarnhild

@akeleiehagen

@trondheimtales

Or you can visit me in one of my other active blogs:

Britt-Arnhild´s House in the Woods

Britt Arnhilds naturdagbok

Akeleiehagen

dagens lille grønne

Fløy en liten blåfugl

Britt Arnhilds dagboksblader

Hyttelivet på Rastarbo

Med bøker på menyen