Jammen blir det enda et innlegg om restegarnsokker her. Denne gangen har jeg latt tre blomstrende primula jeg kjøpte i forrige uke hjelpe meg til å plukke ut garn fra sokkerestegarnslageret til et nytt par sokker. Kan jo ikke annet enn bli glad av disse fargene.
Joda, jeg strikker litt annet enn sokker også, og jeg hekler litt innimellom. Men jeg må nok bare innse at det jeg egentlig har sett komme ganske lenge, bare blir mer og mer tydelig. Leddsmerter i håndlegg og fingre gjør at jeg strikker mindre og mindre. Håper jo at jeg ikke skal behøve å legge garn, strikkepinner og heklenål helt på hylla, men det kan nok hende at jeg en dag kommer dit også. I mellomtiden strikker jeg det jeg kjenner at jeg klarer, og jeg finner nye måter å være kreativ på. For skape, det vil jeg fortsette med.
Det handler om sokker i dag også, her jeg sitter oppe i atelieret mitt, med et av de nystoppede sokkeparene på føttene. Jeg strikket 12 par sokker i fjor, 6 av parene av sokkerestegarn som jeg har samlet i det gamle skrinet du såvidt ser på bildet (skrinet er fra Terjes oldemor)
Selv om mye av det "sprekeste" sokkerestegarnet nå er brukt om, jeg er kjempefornøyd med de seks resteparene jeg strikket i fjor, er det fortsatt masse spennende og fint garn igjen, så nå er jeg spent på hvor mange restegarnsokkepar det blir i år. Jeg er allerede i gang med første paret, av de nøstene som ligger bak, i lokket på skrinet.
Nå er kanskje ikke dette direkte rydding i atelieret, dette skrinet skal jo fortsette å stå her, og sokkrestegarnet ligger trygt inni det, men det er likevel en god følelse å skape av alle disse restene. Og sokker er jo gøy å strikke, året rundt.
Velkommen 2023. Den aller første dagen i et helt nytt år. Og dagen for nyttårsforsetter.
1.januar er en av årets favorittdager. Dagen for lister og planer og forsetter. Det er vel ikke akkurat in med alle disse forsettene lenger, men jeg simpelthen elsker dem. Ikke slanking og sunn mat og trening og alt det der. Nei, mine lister er ganske annerledes, og de er mine. Så jeg røper dem ikke, i alle fall ikke alle.
Men så blir det til at jeg deler litt likevel da, sånn dann og vann, her og der. Og her og nå kan jeg røpe at jeg har store planer på strikkefronten. Ikke det at jeg skal strikke mye nytt og massevis og alt det der. Nei, planen min, nyttårsforsettet mitt om du vil, er et annerledes strikkeår. Jeg skal nemlig rydde i atelieret. Her er det rett og slett overfylt, av alle tenkelige og utenkelige ting. Garn og uferdige prosjekter i mengder, og en hel masse andre ting også. Det stresser meg, og det gjør det jo så rotete her oppe, så i 2023 skal jeg virkelig brette opp ermene og ta et skikkelig tak.
Startet friskt i dag med å finne fram stoppekurva mi. Fire par ullsokker med hull er nå stoppet, ved hjelp av stoppesopp, restegarn og stoppenål, og noen litt klønete fingre. Vakkert ble det ikke, men alle de 8 sokkene er nå helt uten hull, og skal få være tursekkene mine i vinter (og forhåpentligvis litt lenger)
Å skape av restegarn er noe av det beste jeg vet (innen strikking). Jeg har strikket i rundt 60 år, og kaster sjelden garn, så det har blitt mye restegarn opp gjennom årene. Har vært veldig flink til å bruke av det, men det tar liksom aldri slutt.......og det liker jeg veldig godt. Jeg kan jo boltre meg i spennende farger så ofte jeg vil.
For noen måneder siden prøvde jeg å samle sammen det jeg har av sokkegarnrester, ikke raggsokkgarn, men garn av det mer eksklusive slaget, mye av det er håndfarger og innkjøpt gjennom mange år, til sokker og gensere og topper og diverse annet. Det ble litt av en samling skal jeg si deg. Selvstripete/mønstrete sokkegarn har jo vært i vinden lenge, men hvorfor kjøpe noe som er ferdigstripet av andre når jeg kan bruke av restene mine til å leke meg og skape fargerike sokker selv.......tenkte jeg, og startet på mitt første sokkepar av denne restegarnsamlingen. Så tok det jammen ikke lang tid før jeg ble "hekta" og nå klarer jeg nesten ikke å strikke ferdig et par sokker raskt nok, jeg vil jo så gjerne lage nye fargekombinasjoner, strikke flere par.
Forleden dag fant jeg fram små nøster i grønt og turkis, og et helt lyst nøste med turkise spetter, og tenkte at dette må da bli nydelige sommersokker. Planen var å holde meg til grønt, turkis og hvitt, men jeg skjønte ganske raskt at jeg kom til å få for lite av det hvite garnet og lurte litt på hvordan jeg skulle løse det. La ned strikketøyet for å tenke litt, oppdaget hvor fint strikkingen og boka jeg hold på å lese passet sammen, og med ett visste jeg hvordan jeg skulle løse utfordringen med for lite hvitt garn!
Jeg kunne legge til rødt og rosa og få et gar georginesokker/dahliasocks.
Vi er på hytta noen dager, Terje jobber fra morgen til kveld med å legge nytt tak (vi har en liten vannlekkasje) og det betyr masse strikketid for meg. Så innimellom å være kokk og kaffekoker og oppvasker (her på hytta henter vi vann i brønnen og vasker opp i en plastbalje) har sokkene fått vokse. Kom endelig til første rosa stripe på den ene sokken nå i kveld og er strålende fornøyd. Dette blir rett og slett et par lekser sokker og små nøster med restegarn blir til noe nyttig og klimavennlig.
:::::::::::::::::::::::
Her er forresten den ferskeste episoden min i Britt-Arnhilds verden på YouTube:
Det er sokkestrikking som gjelder i Britt Arnhilds verden for tiden. Ikke minst har jeg strikket mye på diverse venterom den siste uka, og det ser ut til å fortsette neste uke også. Min far, som fyller 89 om en måned, fikk ganske akutt redusert helse i romjula. Mor, som fyller 92 om to måneder har også noen utfordringer, dog på et helt annet plan enn hva far har. Vi er fire søsken, og fire svigerbarn som alle stiller opp, men vi er plassert litt rundt omkring i Norge/verden og fordeler de oppgavene vi kan ta ut fra det. Dermed er det mitt (og Terje sitt) ansvar nå de to første ukene av 2022 å følge til diverse legetimer og undersøkelser og jeg vet ikke hva.
Noen ganger kan det bli ganske lang venting og da er det jammen godt å ha et (sokke)strikketøy i veska. Uro jeg måtte ha blir mye lettere, tiden blir aldri lang når den telles i masker i stedet for sekunder, og jammen blir det diverse koselige samtaler med andre ventende rundt omkring også.
Tre par sokker har jeg strikket ferdig åtte dager inn i det nye året, og med ett har jeg ingen sokker på pinnene. Hjelp, det må jeg snarest gjøre noe med. Har heldigvis planer for både ett og to og flere par, må bare nøste opp litt garn først.......
Husker du disse fargerike, morsomme sokkene som jeg blogget om i romjula? De ble ferdige i går og ble dermed årets første ferdige prosjekt. Jeg strikket de egentlig ferdig for flere dager siden, men det er alltid så gøy å lage liste over ferdige prosjekt i det nye året, så jeg ventet med å feste trådene. Det fikk jeg gjort mens vi så Dagsrevyen i går kveld, og dermed dag 1 = et ferdig prosjekt.
Jeg gjorde det samme i dag også, venta med å gjøre helt ferdig til det nye året kom sånn at dag 2 = to ferdige prosjekt, hahaha. Dette #horisontsjalpåenmåte var romjulsprosjektet mitt. Det ble strikket ferdig i løpet av romjula, men jeg ventet både med å feste de to trådene samt hekle tre små blomster til å pynte litt opp på det.
Blomstene ble heklet og sydd fast og tråder ble festet mens Terje lagde middag i dag, og jeg kjenner på en god tilfredstillelse med to ferdig prosjekt to dager inn i det nye året.
Nå kommer jeg selvsagt ikke til å fortsette sånn i mange dager, men det pusher meg til å gjøre ferdig litt, og det inspirerer meg veldig kjennet jeg. Gøy er det også selvsagt.......
.......og jada, jeg er godt i gang med flere ting som kan bli ferdig de nærmeste dagene.
Jeg vet jo at det ikke varer evig, men akkurat nå nyter jeg disse herlige romjulsdagene. Sein frokost, lang tur på formiddagen, VM i sjakk og masse strikking med litt middagslaging og spising underveis. Og så gjerne en film eller en episode eller to fra en serie på kvelden, med masse igjen strikking så klart. Litt tid til bøker blir det også innimellom,
Prosjektstrikker som jeg er, stresser jeg veldig sjelden med at det jeg strikker på død og liv skal bli ferdig. Unntaket var adventstiden da jeg knapt rakk annet enn å strikke og montere snegler. Men nå er det romjul, det er ingen ting som haster og jeg kan ta fram akkurat det strikketøyet jeg har lyst til å jobbe med. Og bytte til et annet når jeg har lyst til det.
Dermed ble det disse sokkene i dag. Garnet er sokkegarn i fargen Fot Næpp fra Ulltøsene. Fot Næpp er Oppdal-dialekt så vidt jeg har skjønt, og betyr noe sånt som å pakke føttene godt inn i dyna. Jeg kjøpte garnet for et år siden, og fant ut at det var det perfekte garn og prosjekt å ta med da vi reiste til Sverige i midten av desember. Nøstet opp garnet kvelden før vi drog, pakket garn og strømpepinner 2,5 i en strikkepose og la det i sekken, tok den opp på flyturen og bestemte meg for å strikke yndlilgssokkene mine, #vintervannsokker Ble ferdig med første sokken mens vi var i Stockholm (på besøk hos eldste sønnen vår, som bor der) og er nå i gang med sokk nummer to.
Dagens sjakkspill husker jeg dessverre ikke hvor jeg har kjøpt, men er det ikke fint? Med en skuff på hver side til å ha brikkene i.
Jeg bruker ofte å sette fram sjakkspillene jeg har samlet gjennom mange år på ei lav bokhylle som står oppe på broen mellom soverommene på den ene siden og atelieret mitt på den andre siden, oppe på loftet. De siste årene har de vært pakket vekk, men når julekrybbene etter hvert ryddes vekk tror jeg sannelig det er tid for sjakkspillene å få komme fram igjen.
Det blir alltid litt restegarn når man strikker sokker. Jeg hadde en liten opprydding her for noen uker siden, og samlet alle restene jeg hadde av selvsbripende garn, nøstet det opp til runde baller og så med en gang at dette kunne bli verdens morsomste sokker.
Startet såvidt på et par i slutten av november, la de vekk i adventstiden, men har tatt de fram igjen nå. Og dermed får de være med i #brittarnhildstrikkogsjakk - serien som jeg kjører på instagram (og her i bloggen) akkurat nå, midt i Sjakk-VM.
Jeg strikker helt enkle, såkalte vanillasocks, akkurat sånn som jeg har strikket sokker i veldig mange år, og når jeg i skrivende stund er nesten ferdig med første paret, kan jeg nesten ikke se at garnnøstene har minket. Så her blir det flere fargerike restegarnsokker.
Dagens sjakkspill kjøpte jeg i Laos for snart 20 år siden.
Jeg har rett og slett hatt noen måneder hvor jeg har strikket lite, veldig lite. Mye mindre enn jeg kan huske å ha strikket noen gang nesten. Det har vært rart. Det har vært godt. Det har vært som det skulle være, jeg trengte ei pause rett og slett. Og nå kjenner jeg både kraften i fingre og hender, og strikkelysten vende tilbake for fullt. En god følelse.
Så er det jo ikke sånn at jeg ikke har strikket noen ting da. Litt småting har det blitt, mange planer har lagt seg i kø, og jeg har opplevd både det ene og det andre strikkerelaterte som jeg gleder meg til å blogge om.
Vi er på ferie for øyeblikket, og bilde over tok jeg for et par dager siden, da vi overnattet på Revsnes hotell ved Byglandsfjorden. Da satt vi litt ute i hagen før middag, og strikketøyet fikk være med. Jeg strikker på et par sokker, av et "Mona Lisa goes PopArt"-sokkeflak. Ja, du leste riktig, Mona Lisa goes PopArt, hahaha. Jeg har såvidt snakket om dette prosjektet i Britt Arnhilds verden på YouTube, nå er begge sokkene ferdig og i neste episode, som kommer om et par uker håper jeg, skal jeg fortelle om hele prosessen.
Her er forresten den ferskeste Britt Arnhild på YouTube-episoden:
Bortsett fra blåklokken (jeg vokste opp i Blåklokkeveien) var det ingen tvil om hva som var den vakreste blomsten i mitt barndomsrike. Det var blåveisen så klart. Så fort snøen tinte om våren drog jeg ut på blomsterjakt, hestehoven, eller leirfivelen som vi sier her hos oss, var alltid først ute. Så kom hvitveisen, vårkålen, bekkeblommen, gullstjernene og snart var de der alle sammen. Blåveisen var vanskeligere å finne, i skogen "min", eller på "jordan" som vi sa i gata vår, fantes den ikke. Men far, som jeg har arvet blomsterintseressen fra, visste om flere steder hvor den vokste, og hver vår drog vi på blåveisjakt.
Til 8-årsdagen min fikk jeg en flora av bestemor og bestefar. Bestefar som var overlærer, bestemor som var lærer, visste å gi alle sine etter hvert 21 barnebarn nyttige gaver. Den floraen har jeg enda, 55 år seinere, og bruker den nesten daglig gjennom sommerhalvåret. Om jeg ikke bruker den til å bestemme blomster, er den vakker å bare bla i, eller jeg kan finne inspirasjon til strikkemønster for eksempel. Det siste gjorde jeg her i vinter da jeg med ett satt med ei fantastisk vakker hespe anemoneblått garn og skjønte at det bare måtte bli et par blåveissokker.
Fram med den gamle floraen, fram med rutepapir og fargeblyanter, og etter hvert fram med garn og strikkepinner.
Jeg hadde først tenkt å tegne både blomst og blader og strikke de inn på en lys bakgrunn, men med alt det vakre anemoneblå garnet skjønte jeg fort at hele sokken kunne være blåklokker, tett i tett, et teppe av blått, som det noen steder kan bli på våren. Så fant jeg et grønt garn med litt fargespetter i til bladene, og så var det bare å starte strikkingen.
Det er mange år siden jeg har funnet blåveis her i Trondheim, men på søndag var jeg heldig. Ved god hjelp av kart og grundig beskrivelse fra ei venninne fant jeg en sti jeg aldri har gått på før, og der var den jammen. Ikke store blå tuer, men blåveis likevel, ingen tvil om det. Jeg klatret ned en skråning og fikk tatt massevis av bilder, og Terje tok både bilder og film han også. Filmen har jeg lagt inn i episode 13:2021 i Britt Arnhilds verden på YouTube. I samme episode sier jeg at jeg skal legge ut mønster til blåveissokkene her på "maskerade".......så da får jeg vel gjøre det da :-)
Nå er det kanskje ikke helt sant at jeg skal legge ut mønster her da, men jeg skal komme med en liten forklaring på hvordan du kan strikke sokkene.
Garnet jeg har brukt, altså det blå garnet, er et sokkegarn fra Stulen Strikk, som passer til pinnetykkelse 2 1/2. Med dette garnet og disse pinnene trenger jeg 64 masker. Selve sokken er strikket sånn som jeg alltid har strikket sokker, bortsett fra at jeg har brukt forsterket hæl, noe jeg lærte først for 3 år siden. Jeg har skjønt at sånne enkle sokker heter "vanilla socks", så om du trenger mønster på enkle sokker anbefaler jeg deg å søke opp det. Jeg er helt sikker på at det finnes massevis av gratismønster både på Ravelry og andre steder på nettet. Eller du kan strikke selve sokken akkurat sånn som du bruker å strikke enkle sokker.
Jeg har altså lagt opp 64 masker, og strikker rundt på strømpepinner (fem pinner). Først en vrangbord med en rett og en vrang, så mange cm som jeg ønsker at den skal være, min er 4 cm. Så går jeg over til glattstrikk, altså kun rette masker og strikker 10 omganger med det. Nå er det tid for å strikke bladborden. Denne består av 58 masker og går altså ikke opp i 64, så for å "løse det problemet" kan du la 6 masker midt bak være i bunnfargen, eller du kan strikke inn ditt eget mønster. Jeg la opp to ekstra masker og strikket et rutemønster, to blå, to grønne, to blå og to grønne over to omganger, så to grønne, to bla, to grønne og to blå over to omganger. Dette gjentok jeg hele bladmønsterborden. Etterpå felte jeg de to maskene igjen. Hvis du vet at du strikker strammere med to farger enn med bare en, kan det være lurt med de to ekstra maskene.
Etter bladmønsterborden gikk jeg over til bare det blå garnet og strikket 20 omganger før jeg begynte på hælen. Hvis du vil ha sokken kortere strikker du færre omganger, hvis du vil ha de lengere strikker du flere. Så er det bare å følge det sokkemonsteret du har valgt videre, om det er vanilla socks eller noe annet, strikke hær, strikke selve foten, felle av.
Høres dette greit ut? Ta gjerne kontakt hvis du lurer på noe.
:::::::::::::::::::::::::
Det blå garnet har jeg kjøpt hos Stulen Strikk Inspirasjon til bladmønsteret har jeg fått fra den gamle floraen min, Floraen i farger av Gunnar A. Berg, fra 1963, og dessuten fra Færøysk strikkebok av Svanhild Strøm og Marjun Biskopstrø, mønsterbord fra genseren Elin.
Her er episode 13:2021, hvor jeg i tillegg til blåveissokkene også snakker om det fine Mondriansokkene som du ser på framsiden, samt en masse annet spennende.
All texts and photos by Britt-Arnhild Wigum Lindland
maskerade
maskerade
The first step is always the most exciting.
I am sitting in a small hotel room, somewhere in Norway. I am knitting, and all of a sudden I knew it was time to start a knitting blog.
Maskerade, masquerade, playing with words as maske is the Norwegian word for a knitted stich, rad is a row. Knitted stich in a row - maskerade.
Recent Comments