maskerade

Så er jeg tilbake til morsmålet igjen

@brittarnhild

Så var det dette med å bestemme seg da, og så "stick to it". Jeg har vært litt fram og tilbake i forhold til hvilket språk jeg skal bruke her på maskerade, norsk eller engelsk, engelsk eller norsk. Har vel i grunnen prøvd begge deler både en og to ganger, men nå er jeg altså tilbake til norsken. Morsmålet mitt. Strikkespråket mitt. Jada, jeg strikker med engelske oppskrifter, også, men helst norske. Nei forresten, helst lager jeg mine egne oppskrifter, og da er de jo på norsk så klart.

Jeg vet at det er mange engelskspråklige som følger meg her, så jeg svikter vel de litt nå når jeg får tilbake til norsk. Men jeg har jo en blogg som alltid er og vil være på engelsk, Britt-Arnhild´s House in the Woods, og jeg kan jo alltid, som jeg har gjort i snart 15 år, legge inn innlegg om strikking der av og til. For nå er maskerade blitt norsk altså!

Tror kanskje det kan bli lettere å blogge mer jevnlig også når jeg går over til norsk. det gjenstå vel å se, men planen er å få lagt ut noe her et par ganger i uka, minst :-)

Bildene jeg viser i dag tok jeg (dvs mannen min Terje) i Lofoten for et par uker siden. Da hadde jeg akkurat strikket ferdig de blå sokkene, i Regias Mountains and Fjords designet av Arne&Carlos. Og så har jeg jo den vakre isbreboxyen min på meg så klart.

 

Längtan til Gotland

@brittarnhild

Vi var på hytta i helga, og både på bilturen fram og tilbake og mens vi var på hytta, strikket jeg på et sokkepar med mønster av Sofia Kammeborn, Längtan til Gotland. Det er flere år siden Sofia (Pia) laget dette mønsteret, og da jeg oppdaget det skjønte jeg med en gang at dette måte jeg strikke. Terje og jeg har nemlig vår helt spesielle kjærlighetshistorie fra Gotland.

Sokkene er ferdige nå, og ble akkurat så fine som jeg hadde tenkt. De ble med i strikkepodcasten som jeg la ut for et par dager siden, og der forteller jeg kjærlighetshistorien vår <3

 

Jeg liker særlig godt rosene i mønsteret. I det opprinnelige mønsteret til Sofia er de strikket kun i en mønsterfarge. I sokkene bruker jeg to farger, i et lite forsøk på å få fram en solnedgang. Solnedgangen er nemlig viktig i kjærlighetshistorien. Og da sokkene var ferdige var jeg slett ikke ferdig med rosene. Så nå er jeg i gang med ei jakke hvor rosene danner en bord nede på mansjettene på ermene, denne gang i tre mønstedfarger, og ulike på de to ermene. Det blir en rosebord nederst på bolen også, men så langt har jeg ikke kommet enda.

 

 

 

Samstrikksokker, for aller første gang

@brittarnhild

For mange år siden, mens veldig mye av livet mitt bestod av quilting og lappeteknikk, lærte jeg et nytt ord - round robin. Et lappeteppe som ble send fra den ene til den andre for til slutt å komme nesten ferdig tilbake til en som hadde startet patchworken. I høst lærte jeg et annet nytt ord - samstrikk. 

Nei, samstrikk er ikke noe for meg, tenke jeg. Jeg vil selv bestemme hva jeg strikker. Og fikk en aldri så liten flashback tilbake til høsten 1979 da jeg begynte på lærerskolen på Levanger. Kom hjem etter første studieuke og sa til Terje "Vet du, ALLE går i snekkerbukse, egenfargede bomullsgensere og lilla bomullsjal. Sånn vil ikke jeg gå!". Helga etterpå kom jeg hjem med nyinnkjøpt snekkerbukse, helga deretter et lilla sjal og enda ei helg seinere måtte vi avlyse en avtale vi hadde, for jeg skulle farge et par gamle bomullsgensere....... Ja, altså, i dag er jeg ferdig med mitt aller første samstrikkplagg. Kan jeg kalle sokker plagg forresten? 

Plagg ellere ikke plagg. I dag har jeg strikket ferdig min aller første samstrikk, sokkene #jernbaneihagen" (hashtags er kjempeviktig i samstrikk altså!, av mora på Garnbutikken Fortuna, Marit. 

Kjempefine ble de, og oppglødd, som jeg alltid blir når jeg prøver noe nytt, er jeg i gang med min egen samstrikk på Ravelry. Kan jo ikke være dårligere jeg.......eller hva?

 

Solrenning, sjal, sokker og pulsvarmere

@brittarnhild

@brittarnhild

Det var på seinhøsten jeg var i Oslo to ganger ganske tett etter hverandre, begge gangene på jobbtur, at jeg oppdaget garnbutikken Fru Kvist. Handling ble det begge gangene, både strikkebøker og masse garn. Blant annet fire nøster arwetta i herlige lilla adventsfarger. Klart jeg bare måtte ha dem.

Så ble adventstiden travel, både med strikking av kalendervotter, rakk 18 av 24), og to reiser, først til London, så til Reykjavik. Men jeg fikk da strikket sokkene før jul i alle fall. Og kom igang med både sjal og pulsvarmere.

Jula går alltid så altfor fort her hos oss, med fullt hus, masse matlaging og mye som skjer. Men etter jul bruker Terje å jeg å ta en tur til Tenerife. De gjorde vi i år også, og da var både sjal og pulsvarmere med.

Og jammen ble begge deler ferdige. Jeg fikk vasket og dampet både sokker, pulsvarmere og skal i går, og i dag fikk de være med på årets første strikkepod :-)

 

 

 

In my blog world today:

 

Blåklokkeveien

Britt Arnhilds dagboksblader

Britt Arnhilds naturdagbok

Med bøker på menyen

Britt Arnhild´s House in the Woods

Fløy en liten blåfugl

Britt Arnhilds Blå Café

maskerade

 

One stitch here, another stitch there.......

@brittarnhild

Thank you for your concern Terri. No, I don´t think it is anything serious. A couple of my right hand fingers are inflamed and need some rest. Arthritis you know.

Just now my mind is itching even more than my fingers. I want to knit!!!!!

So by slowly doing one row at a time. No over doing. Long breaks. Just a little knitting every day.
I hope to be able to continue :-)

 

Wish me good luck.
Or shall we say "break a finger" ;-)

 

Three weeks without knitting

@brittarnhild

Three weeks without knitting. Three long weeks. M y fingers are still troubling me, giving me too much pain, so I decided to give knitting a break. And I managed three weeks.......almost. We are at the cabin, and when I saw this skein of sock yarn and five needles on the corner table where Terje has set up his television screen, I simply had to touch it. And when touched.......well, I had to do something with it. Of course I had to.

64 stitches and 5 rows later it was time to call it a day, but I did knit :-)
And I loved it :-)

 

It might take me a long time to finish, but that´s not the point. The point is to have needles and yarn in my fingers again.

 

I am sure you know the feeling.

 

Socks for May

@brittarnhild

May in Norway is red, white ands blue. Honestly, it is. You can add some sparkling spring green if you want, but only if the green comes from tiny little birch tree leaves, or from wood anemones. 

You see, May is the month of May 17, Norway´s birthday, our Constitutional Day. 

Terje and I will celebrate the day in Stockholm, Sweden, this year, with our oldest son, who lives there. No bunad, but as there is actually a Norwegian parade in the middle of Stockholm, we will bring a flag or two.

 

Another pair of cabin socks are finished.
I still have yarn for two more.

 

Socks in red, white and blue. Project #3

@brittarnhild

Finding time for knitting is one thing. Finding time to blog about it is something else. As I run towards 60 it seems like my days are going faster and faster. There is so much I want to do, but with an energy level far from what I had 20 years ago, I never manage to do half of it. 

L<zst Sunday was the end of the Olympic Games. I am not watching much sports, but I couldn´t help being happy about all the medals Norway got. Especially the medals won by Marit Bjørgen and Johannes Høsflot Klabo, both athlets from my corner of the word.

To celebrate I found a skein of red, white and blue sock yarn, in a basket at the cabin, and started a pair of olympic gold sock.

 

 

Socks in all colours

@brittarnhild

I never though away left over yarn. No matter how little it is.
Being a knitter for 50+ years means that I have a lot of left overs in bags and baskets.

From time to time I decide to do something with all this yarn.

Like knitting socks for little Leander.
He started kindergarten a couple of months ago, and with a cold winter ahead he will need lots of warm sock.

You know, that´s what grandmas are for.
To keep the small feet of their grandchildren warm.

And to purt small prayers into every knit and purl.

 

Socks from Austria

@brittarnhild

Look at these socks!
Aren´t they beautiful!!!

They are knitted by my dear Austrian friend Dagmar, a dairy farmer, a knitter, a reader, a wife, a mother, and from yesterday.......A GRANDMOTHER!

 

Congratulations with your precious little grandson Dagmar <3