Jeg har rett og slett hatt noen måneder hvor jeg har strikket lite, veldig lite. Mye mindre enn jeg kan huske å ha strikket noen gang nesten. Det har vært rart. Det har vært godt. Det har vært som det skulle være, jeg trengte ei pause rett og slett. Og nå kjenner jeg både kraften i fingre og hender, og strikkelysten vende tilbake for fullt. En god følelse.
Så er det jo ikke sånn at jeg ikke har strikket noen ting da. Litt småting har det blitt, mange planer har lagt seg i kø, og jeg har opplevd både det ene og det andre strikkerelaterte som jeg gleder meg til å blogge om.
Vi er på ferie for øyeblikket, og bilde over tok jeg for et par dager siden, da vi overnattet på Revsnes hotell ved Byglandsfjorden. Da satt vi litt ute i hagen før middag, og strikketøyet fikk være med. Jeg strikker på et par sokker, av et "Mona Lisa goes PopArt"-sokkeflak. Ja, du leste riktig, Mona Lisa goes PopArt, hahaha. Jeg har såvidt snakket om dette prosjektet i Britt Arnhilds verden på YouTube, nå er begge sokkene ferdig og i neste episode, som kommer om et par uker håper jeg, skal jeg fortelle om hele prosessen.
Her er forresten den ferskeste Britt Arnhild på YouTube-episoden:
Bortsett fra blåklokken (jeg vokste opp i Blåklokkeveien) var det ingen tvil om hva som var den vakreste blomsten i mitt barndomsrike. Det var blåveisen så klart. Så fort snøen tinte om våren drog jeg ut på blomsterjakt, hestehoven, eller leirfivelen som vi sier her hos oss, var alltid først ute. Så kom hvitveisen, vårkålen, bekkeblommen, gullstjernene og snart var de der alle sammen. Blåveisen var vanskeligere å finne, i skogen "min", eller på "jordan" som vi sa i gata vår, fantes den ikke. Men far, som jeg har arvet blomsterintseressen fra, visste om flere steder hvor den vokste, og hver vår drog vi på blåveisjakt.
Til 8-årsdagen min fikk jeg en flora av bestemor og bestefar. Bestefar som var overlærer, bestemor som var lærer, visste å gi alle sine etter hvert 21 barnebarn nyttige gaver. Den floraen har jeg enda, 55 år seinere, og bruker den nesten daglig gjennom sommerhalvåret. Om jeg ikke bruker den til å bestemme blomster, er den vakker å bare bla i, eller jeg kan finne inspirasjon til strikkemønster for eksempel. Det siste gjorde jeg her i vinter da jeg med ett satt med ei fantastisk vakker hespe anemoneblått garn og skjønte at det bare måtte bli et par blåveissokker.
Fram med den gamle floraen, fram med rutepapir og fargeblyanter, og etter hvert fram med garn og strikkepinner.
Jeg hadde først tenkt å tegne både blomst og blader og strikke de inn på en lys bakgrunn, men med alt det vakre anemoneblå garnet skjønte jeg fort at hele sokken kunne være blåklokker, tett i tett, et teppe av blått, som det noen steder kan bli på våren. Så fant jeg et grønt garn med litt fargespetter i til bladene, og så var det bare å starte strikkingen.
Det er mange år siden jeg har funnet blåveis her i Trondheim, men på søndag var jeg heldig. Ved god hjelp av kart og grundig beskrivelse fra ei venninne fant jeg en sti jeg aldri har gått på før, og der var den jammen. Ikke store blå tuer, men blåveis likevel, ingen tvil om det. Jeg klatret ned en skråning og fikk tatt massevis av bilder, og Terje tok både bilder og film han også. Filmen har jeg lagt inn i episode 13:2021 i Britt Arnhilds verden på YouTube. I samme episode sier jeg at jeg skal legge ut mønster til blåveissokkene her på "maskerade".......så da får jeg vel gjøre det da :-)
Nå er det kanskje ikke helt sant at jeg skal legge ut mønster her da, men jeg skal komme med en liten forklaring på hvordan du kan strikke sokkene.
Garnet jeg har brukt, altså det blå garnet, er et sokkegarn fra Stulen Strikk, som passer til pinnetykkelse 2 1/2. Med dette garnet og disse pinnene trenger jeg 64 masker. Selve sokken er strikket sånn som jeg alltid har strikket sokker, bortsett fra at jeg har brukt forsterket hæl, noe jeg lærte først for 3 år siden. Jeg har skjønt at sånne enkle sokker heter "vanilla socks", så om du trenger mønster på enkle sokker anbefaler jeg deg å søke opp det. Jeg er helt sikker på at det finnes massevis av gratismønster både på Ravelry og andre steder på nettet. Eller du kan strikke selve sokken akkurat sånn som du bruker å strikke enkle sokker.
Jeg har altså lagt opp 64 masker, og strikker rundt på strømpepinner (fem pinner). Først en vrangbord med en rett og en vrang, så mange cm som jeg ønsker at den skal være, min er 4 cm. Så går jeg over til glattstrikk, altså kun rette masker og strikker 10 omganger med det. Nå er det tid for å strikke bladborden. Denne består av 58 masker og går altså ikke opp i 64, så for å "løse det problemet" kan du la 6 masker midt bak være i bunnfargen, eller du kan strikke inn ditt eget mønster. Jeg la opp to ekstra masker og strikket et rutemønster, to blå, to grønne, to blå og to grønne over to omganger, så to grønne, to bla, to grønne og to blå over to omganger. Dette gjentok jeg hele bladmønsterborden. Etterpå felte jeg de to maskene igjen. Hvis du vet at du strikker strammere med to farger enn med bare en, kan det være lurt med de to ekstra maskene.
Etter bladmønsterborden gikk jeg over til bare det blå garnet og strikket 20 omganger før jeg begynte på hælen. Hvis du vil ha sokken kortere strikker du færre omganger, hvis du vil ha de lengere strikker du flere. Så er det bare å følge det sokkemonsteret du har valgt videre, om det er vanilla socks eller noe annet, strikke hær, strikke selve foten, felle av.
Høres dette greit ut? Ta gjerne kontakt hvis du lurer på noe.
:::::::::::::::::::::::::
Det blå garnet har jeg kjøpt hos Stulen Strikk Inspirasjon til bladmønsteret har jeg fått fra den gamle floraen min, Floraen i farger av Gunnar A. Berg, fra 1963, og dessuten fra Færøysk strikkebok av Svanhild Strøm og Marjun Biskopstrø, mønsterbord fra genseren Elin.
Her er episode 13:2021, hvor jeg i tillegg til blåveissokkene også snakker om det fine Mondriansokkene som du ser på framsiden, samt en masse annet spennende.
Til 8-årsdagen min, i april 1966, fikk jeg en flora i gave av bestemor og bestefar. De var begge lærere og brukte alltid å gi bøker til jul og bursdager til alle oss barnebarna, noe jeg elsket. Dessuten var bestemor veldig glad i blomster og å stelle hage, noe det sies at jeg har arvet fra henne. Glad i håndarbeid var bestemor også, men hun drev nok mest med hekling. Jeg har heldigvis flere ting hun har heklet.
Jeg har fortsatt den gamle floraen, og i dag er det et bilde derfra jeg bruker når jeg designer mønster til #blåveissokker
Det var egentlig månedens sokkegarn i januar fra Stulen Strikk som satte meg i gang. Det har en nydelig blålilla farge, og heter "anemone". Blåveisen er jo en anemone, jeg vil gjerne lage egne mønster til månedsgarnet fra Stulen Strikk (har tidligere designet og strikket #blåbærtursokkene), så da måtte det bli blåveissokker. Lurte lenge på hvordan jeg skulle gripe det an med mønster. Kunne jo tegnet en blåveis og strikket den, men det blå anemonegarnet skal jo liksom være hovedfargen, og om jeg skulle strikke blåveis måtte jo de være blå, så det ble ikke riktig på en måte.
Mens jeg funderte på dette strikket jeg på et par grønne #vintervannsokker, og så var det garnet jeg brukte der som satte meg på ideen, hva med å strikke grønne blader og så kunne selve sokken få være blåveisblå. Ei hel li med blått i blått :-) Bladene til blåveisen er karakteristiske og lette både å tegne og strikke. Det ble et par forsøk før jeg var fornøyd, men så satt de, og jeg kunne sette i gang.
Er bare såvidt i gang med første sokk enda, men bladene er ferdige og resten av sokken skal jo være blå, så dette går unna.
Det er hyttelanghelg igjen. Vi bruker egentlig hytta lite om vinteren, men med corona og sosial nedstenging er den et kjærkomment avbrekk. Vi fikk lagt inn strøm her ute for noen år siden, men alt er slått av når vi ikke er her, så da vi kom hit på torsdag ettermiddag var den 0,1 grad innendørs. Da var det jammen godt å ha masse strikka plagg å kle seg i.
Det har forresten ikke blitt så mye strikking ellers denne helga. Mens det er dagslys er vi gjerne ute, Terje på ski, jeg på beina. Så koser jeg meg med å lage mat (sjekk matbloggen min Britt Arnhilds matseddel som har fått nytt navn og er gjenopplivet etter et par sovende år), jeg leser mye, jeg blogger og jeg skriver. Tusjene er til skriving. Jeg elsker å plukke fram akkurat den rette fargen når jeg skal skrive, og dessuten er det mye bedre for fingrene å skrive med tusj enn med kulepenn.
Hva jeg skriver? Vel, noen håndskrevne brev, dagbok, strikkedagbok, og nytt av året, ei naturdagbok som jeg oppdaterer hver dag, for hånd, med tusj.
Strikkinga på bildet er den første av et par sokker jeg strikker på, et nytt par #vintervannsokker i Opal, et sokkegarn jeg kjøpte på kaffebrenneriet i Kristiansund i sommer. Garnet er selvsripende, så stripemønsteret kommer helt av seg selv. Vintervannsokker er jo et mønster jeg selv har designet, og som jeg opprinnelig strikker på mine vandreturer rundt i Bymarka i Trondheim, på jakt etter alle vannene der. Det første paret, som jeg startet tidlig i september, på en tur rundt Vintervannet, er ikke ferdig enda, de ligger i tursekken min og strikkes på bare når jeg er på tur. Men så har jeg strikket enda et par, i lilla, i adventstiden, og nå dette. Planen er å skrive ned mønsteret etter hvert, og legge inn på hjemmesiden min, brittarnhild.no
Skogbading, eller Shinrin-Yoku som det heter på japansk. Har du hørt om det? Det kommer visstnok fra Japan og handler om å ta inn skogens atmosfære for å minske stress, bedre immunforsvaret, senke blodtrykket, øke konsentrasjonsevnen og bedre humøret. Noe vi i Norge har gjort bestandig, friluftslivmennesker som vi er. Eller er vi det? Det er nok ingen avis om at vi de siste årtiene har fjernet oss fra natur og uteliv og tilbringer mye mer av tiden vår innendørs. Men mon tro om ikke de siste åtte månedene såvidt har snudd trenden. Med ett er vi igjen mye mer ute i skog om mark, på fjellet eller ved sjøen.
Om det er Covid 19 sin fortjeneste eller om det har andre årsaker er ikke godt å si, men jeg er i hvert fall mye ute i naturen for tiden. Det at jeg nå er pensjonist er nok en medvirkende årsak, og rett skal være rett, jeg har alltid vært glad i skogen, i vannene, i fjells, i fjære, og også i parker og hager. Glad i å være ute blant det som vokser.
Etter en strålende høst med mye sol og fantastiske farger går det nå unektelig mot vinter. Det var sol i formiddag, men regnet kom litt utpå dagen og nå meldes det nedbør og kaldere vær i lang tid framover. Klart jeg måtte benytte anledningen da. Bilen vår er på koronautlån, yngstedatter låner den så hun skal slippe å ta buss til og fra jobb i rushtiden. Jeg kan gå bort på jobben hennes og "låne" den tilbake hvis jeg trenger den, men vi har jo marka nesten rett utenfor utgangsdøra, så i dag valgte jeg nærområdet. Med sekk med kaffe på termos, melkesjokolade, et eple, dagbok, bok og ikke minst, strikketøy.
Vintervannsokkene, som er et eget design, ligger fast i sekken og følger meg dermed på alle turene jeg er på. Og strikkes på bare på tur. Dermed tar det sin tid, men det gjør jo ingen ting. Å sitte ute i naturen, på en stein, på en stubbe eller et nedfallstre, eller noen ganger til og bed på en benk, strikke noen omganger, nyte naturen, fugle- og dyreliv, farger, lukter, lyder.......bedre skogbading enn det kan jeg knapt tenke meg.
"båbæ" var det første ordet jeg lærte å si. Jeg hadde fylt ett år i april, det var blitt sommer, mor og far tok meg med på blåbærtur og mens de ivrig plukket spannene sine fulle, ble jeg plassert midt i blåbærtua hvor jeg kunne forsyne meg på egen hånd av de søte, saftige bærene. Blå fingre, blå rundt munnen, o salighet, ikke så rart det første ordet kom da, båbæ, båbæ....... Jeg har fortsatt å plukke blåbær, i bøtter og spann. Noe blir til saft, noe til frysetøy, hele bær sukres såvidt og fryses, så blir de til desserter, hopping på yoghurt, i smooties og paier gjennom vinteren. Båbæ! Yes! Vi er heldige og har blåbærskogen oppe i bakken nesten rett bak huset. Her jeg sitter på strikkeloftet mitt og skrive,r ser jeg rett opp i den, og minner fra koselige turer dukker opp.
Så kom det garn i postkassen forleden dag, fra Stulen Strikk, i en farge han hadde kalt "blåbærtur", en farge akkurat maken til den fingeren får etter en tur i blåbærskogen. Garnet var nok til et par sokker, og litt til, og ideen om et par #blåbærtursokker dukket opp. I restegarnet mitt fant jeg rødt og grønt garn til litt blåbærlyng, og blåbærblått til blåbær. Og dermed var det bare å sette i gang.
På mine sokker har jeg lagt opp 64 masker på pinne 2 1/2, jeg har strikket en picotkant overs, forsterket hæl og sidefelling i tåen. Det finnes en uendelig mengde med sokkemonster rundt omkring, så jeg lager ikke en detaljert beskrivelse på det her, men utfordrer deg heller til å bruke ditt favorittmønster til en enkel sokk. Ta kontakt om du trenger tips så kanskje jeg kan hjelpe.
Etter belegget, picotkanten og noen omganger blåbærtur-garn kommer blåbærlyngen. Ni omganger i alt, tre omganger med grønn lyng, tre med rød og så tre med grønn igjen. Så noen omganger med blåbærtur-garn igjen før det kommer to rekker med blåbær.
Her har jeg brukt slipstitch, som jeg ikke aner hva heter på norsk, og heller ikke aner hvordan jeg skal tegne opp. Men et forsøk har jeg da gjort. Det er veldig enkelt å strikke egentlig. Først en omgang blått, så to omganger i blåbærtur-fargen mens annenhver maske løftes av pinnen som om du skulle strikke den vrang, men uten å strikke den, altså et slipstitch. Så kommer to omganger i bunnfarge før det igjen er en omgang blått. De to neste omgangene strikkes i bunnfarge med slipstitch på annenhver maske, men nå passer jeg på at de blå maskene jeg drar med meg to omganger opp kommer over de jeg strikket i bunnfarge forrige gang. Skjønner? Vel, det skal komme godt fram på tegningen :-) og kanskje litt på bildet under.
For moro skyld har jeg strikket en hæl grønn og en rød, en tå grønn og en rød. Og som du ser på bildet har jeg lagt inn to rader med slipstitch rett før tåa.
Tja, ikke akkurat et tradisjonelt nedskrevet sokkemonster dette, men jeg håper det kan inspirere deg til å strikke dine egne blåbærtursokker. Om du legger ut bilde på instagram er det fint om du bruker hashtaggen #blåbærtursokker
Det er torsdag i dag, og for min del ukas siste arbeidsdag i den neste siste uka av mitt liv som yrkesaktiv. Hadde en ganske lang arbeidsdag i går, og har en del å gjøre i dag også, men før jeg setter i gang er det tid til litt strikking. La opp et helt nytt prosjekt i går, som dere skal få høre mer om etter hvert, og etter frokost ble jeg sittende ei stund i god stolen, se på fuglene ute i hagen, lytte til lydboka jeg "leser" for tiden, og strikke noen omganger på dette nye, spennende. Kunne sikkert blitt sittende der i flere timer jeg, og snart kan jeg det.......hvis jeg vil. Ja, det skal bli god tid til strikking når hverdagen som pensjonist starter, men jeg tror ikke jeg kommer til å strikke så mye mer enn det jeg gjør nå. Jeg har jo allerede masse god strikketid, og jeg er ikke sikker på at fingre, håndledd og skuldre vil sette pris på så mye mer. Men, det får tiden vise etter hvert.
Det prosjektet jeg har lyst til å vise dere i dag er et par sokker jeg strikket i forrige uke, i grønn uke i regnbuekalenderen. Etter å ha strikket de røde sokkene i rød uke, ga jeg meg selv et litt hårete mål, et par sokker pr uke i ukas regnbuefarger. det holdt i rød uke, det holdt i oransje uke, da gul uke kom jukset jeg og fant fram et par gule sokker jeg strikket tidligere i år, og så ble det altså disse i grønn uke.
Sokkene heter Bitter & Twisted og er designet av Jimi Knits. Jimi var i Norge for noen uker sided, på et strikkeretreat som en slags kick-off før Midtnorsk kultur- og strikkefestival, som skal arrangeres i slutten av august. Jeg møtte henne på et Afternoon Knitting and TeaParty på Bårdshaug Herregård, og kjøpte boka hennes Jimi Knits Volume One der. Sokkene har både fletter og hullmønster men selv om de kanskje ser litt innviklet ut, er mønsteret lett å følge, sokkene lette å strikke. Garnet fikk jeg i julegave av sønnen vår Torgeir, som bor i Stockholm. Han hadde, med litt hjelp av meg, funnet fram til den lille og svært sjarmerende butikken Fingerborg, som ligger på Søder, og der hadde han plukket ut tre hesper til sin kjære mor. En rød, som jeg brukte i de røde sokkene, denne grønne, og en fiolett som jeg enda har til gode å bruke. På bildet ligger sokkene på en liten quilt som jeg sydde for mange år siden og som jeg har kalt "frosker i salaten"
Da de grønne sokkene ble ferdig skulle jeg egentlig starte på et par blå, vi er jo midt i blå uke nå. Jeg plukket opp et par ufo-sokker som jeg hadde planlagt å gjøre ferdig som den blå ukes sokker, men jeg klarte rett og slett ikke finne inspirasjonen og gleden over å strikke de. Garnet er fint, fargene supre og mønsteret sikkert ikke dumt det heller, men av en eller annen grunn ble det helt feil. Jeg la dem vekk, bestemte meg for å ta en regnbuesokkestrikkpause og la opp til noe helt annet.......
.......vel, så helt annet er det kanskje ikke, det er nemlig et par sokker det også. Men de har sin egen historie :-)
Jada, årets første ferdige prosjekt ble dette sokkeparet som jeg skrev om her for noen dager siden. Garn fra Brit Vie, mønster fra Ellen på Garnbutikken Fortuna, hæl med forkortede rader og tå med Kitchener stitches. Vasket i aloevera balsam og blokket på Patricia sine vakre sokkeblokkere. Og ikke nok med det, jeg har til og med fått lagt inn bilde på ravelry og har gitt meg selv en ravelry-utforkdring for 2020.
Men det som har tatt mest tid i dag er å planlegge, spille inn, redigere og legge ut årets første episode på Britt Arnhild på YouTube.
Jeg startet på et sokkepar for et par dager siden. Hadde tenkt å la det bli siste sokkepar i 2019, men kommer ikke helt i mål, så dermed blir det første par i 2020 i stedet. Det flerfargede garnet, Lana Gatto Socks, fra Italia, 75% ull og 25% nylon, fikk jeg i en av kalenderpakkene fra Brit Vie (@britstrikkenerd) i desember, sammen med tips til sokkemonster, #minipetini designet av Ellen på Garnbutikken Fortuna.Sammen med det flerfargede garnet kom det også et nøste Arwetta Classic, som skulle være til vrangborden tvers. Jeg startet med det garnet, men likte det ikke i det hele tatt, i alle fall ikke som sokkegarn, så jeg rekte opp og startet på nytt med en rest jeg hadde av Raumas gammelserie. Mønsteret til Ellen er egentlig tenkt for å bruke en "mini" i starten, men gammelserierest fungerte flott det.
Jeg har fulgt mønsteret til punkt og prikke denne gang, i steden for å bare strikke sokken sånn som jeg er vant til å strikke sokker. Har til og med telt omganger underveis, og har strikket hæl med forkortede rader og avsluttet med Kitchener stich i tåa. Tror jeg skal la 2020 bli et år for å lære nye strikketeknikker :-)
Som du ser på dette siste bildet så er jeg såvidt i gang med sokk nummer to. regner med at det skal gå som en lek, tror til og med at jeg tar med meg dette strikketøyet på nyttårsfest med gode venner i kveld. Det eneste problemet er at det ser ut til at jeg får for lite av det flerfargede garnet. Ja ja, jeg får strikke så langt jeg kommer og så strikke resten av sokken med ensfarget rødt. Det kan jo faktisk bli ganske fint det. I alle fall annerledes.
Et sokkepar er ferdig. Hedgehog-garn, som jeg absolutt ikke likte å strikke med (det skal jeg snakke litt mer om i neste YouTube-episode), men en farge og et mønster som jeg likte.
Mønsteret består av en slags flette, eller knute som jeg også kaller det. Har tenkt å bruke denne fletta/knuten i ulike prosjekt fram mot strikkeretreatet på Santa Maria a Ferrano i Toscana til våren og kommer ikke til å røpe hvordan jeg lager den før på selve retreatet. Kanskje har den et navn allerede, kanskje er det mange av dere som ser hvordan den lages bare ved å studere bildene nøye :-), men jeg har aldri sett den beskrevet noe se. det var bare noe som "ble sånn" en gang jeg drev og strikket fletter.
Noe navn har jeg ikke gitt knuten enda. Noen ganger kaller jeg den #santamariaknute, andre ganger bare #mariaknute. Her ligger hagens siste georgine på sokkene. Kanskje skulle knuten hett #georgineknute?
Hm, kan hende det ikke blir noe navn før under selve retreatet. Eller kanskje du har et godt forslag?
All texts and photos by Britt-Arnhild Wigum Lindland
maskerade
maskerade
The first step is always the most exciting.
I am sitting in a small hotel room, somewhere in Norway. I am knitting, and all of a sudden I knew it was time to start a knitting blog.
Maskerade, masquerade, playing with words as maske is the Norwegian word for a knitted stich, rad is a row. Knitted stich in a row - maskerade.
Recent Comments