Det handler om sokker i dag også, her jeg sitter oppe i atelieret mitt, med et av de nystoppede sokkeparene på føttene. Jeg strikket 12 par sokker i fjor, 6 av parene av sokkerestegarn som jeg har samlet i det gamle skrinet du såvidt ser på bildet (skrinet er fra Terjes oldemor)
Selv om mye av det "sprekeste" sokkerestegarnet nå er brukt om, jeg er kjempefornøyd med de seks resteparene jeg strikket i fjor, er det fortsatt masse spennende og fint garn igjen, så nå er jeg spent på hvor mange restegarnsokkepar det blir i år. Jeg er allerede i gang med første paret, av de nøstene som ligger bak, i lokket på skrinet.
Nå er kanskje ikke dette direkte rydding i atelieret, dette skrinet skal jo fortsette å stå her, og sokkrestegarnet ligger trygt inni det, men det er likevel en god følelse å skape av alle disse restene. Og sokker er jo gøy å strikke, året rundt.
Vi hadde besøk av Milian 3 1/2 forleden dag. Midt i leken kom han bort til meg der jeg satt i godstolen og strikket på en islender som han skal få. "Synes du den er fin?" spurte jeg. "Ja" svarte Milian "men jeg ønsker meg en regnbuegenser jeg" Svaret kom helt umiddelbart, og jeg skjønte med en gan g at jeg ikke har annet å gjøre enn å strikke en regnbuegenser.
Nå vet ikke jeg hvilket bilde Milian har i sitt hode av en regnbuegenser, men jeg vet godt hvilket bilde jeg har. Så nå har jeg funnet fram restegarn i regnbuefarger og er i fullt gang.
Jeg strikker og strikker og strikker og strikker av restegarn, men synes slett ikke det minker i restegarnlageret mitt. Derimot får jeg strikket utrolig mange flotte prosjekt, og det er jo kjempegøy. Har en plan om å lage mange innlegg her på Maskerade om restegarnstrikkingen min etter hvert, men i kveld er det et helt spesielt prosjekt jeg vil fortelle om. Jeg som absolutt ikke er noen samstrikker har nemlig blitt med på en samstrikken, eller en KAL (knitalong) som det kalles internasjonalt.
Det startet med at jeg la ut et lite innlegg på @brittarnhildsstrikkedagbok på instagram for noen dager siden hvor jeg fortalte om et av restegarnprosjektene mine (minn meg på at jeg skal skrive om det her etter hvert) Det tok ikke så lang tid så kom det en kommentar på innlegget fra en av mine tysktalende følgere som anbefalte meg å være med på #noosekal Hva i alle dager er det, var min umiddelbare reaksjon, og det skrev jeg også tilbake samtidig som jeg begynte å søke opp denne hashtaggen på instagram. Og dermed ble jeg sendt rett inn i en verden av farger og sprudlende ideer jeg ikke hadde ant fantes. Jeg ble rett og slett fullstendig bergtatt.
Måtte google ordet "noose" også, og fant ut at det betyr renneløkke, men her er det altså snakk om et slags sjal, eller rettere sagt en "hals". Jeg fortsatte søkene og kom dypere og dypere inn i instagram samtidig som pulsen slo fortere og fortere.......og snart skjønte jeg at DETTE VIL JEG VÆRE MED PÅ!
Så nå, fire dager senere, har jeg samlet sammen litt fargerikt restegarn og har begynt å strikke en lang, lang remse, som altså etter hvert skal bli til en noose :-)
Hvis du vil vite mer kan du søke opp @clacavi og @wollopus på instagram, eller finn mønsteret på CrazyPatterns og vil du være med så heng på :-)
:::::::::::::::
Jeg snakker litt mer om #noosekal i min ferskeste video på YouTube:
Britt-Arnhild Wigum Lindland
COPYRIGHT 2005-2021
All texts and photos by Britt-Arnhild Wigum Lindland
maskerade
maskerade
The first step is always the most exciting.
I am sitting in a small hotel room, somewhere in Norway. I am knitting, and all of a sudden I knew it was time to start a knitting blog.
Maskerade, masquerade, playing with words as maske is the Norwegian word for a knitted stich, rad is a row. Knitted stich in a row - maskerade.
Recent Comments