maskerade

"Dette vil jeg skrive om, og boka skal hete 50 Shades of Green"

@brittarnhild

"Dette vil jeg skrive om, og boka skal hete 50 Shades of Green." Regntiden var nettopp over da vi kjørte fra den lille flyplassen og opp til Lalibela, byen med de mange kirkene som er bygd ned i fjellet, nord i Ethiopia. Landskapet var frodig og bestod av flere nyanser grønt enn jeg på forhånd kunne ha forestilt meg, og det var en av mine medreisende som i pur glede over alt dette grønne delte drømmen sin med oss. 

Vi hadde vært på reise en god stund, hadde tematikken matsikkerhet som overskrift på reisen vår, men samtidig latt oss berøre dypt av både omskjæring av jenter og de alvorlige skadene i underlivet mange unge fødende fikk (fistula). Jeg hadde før reisen lest Abraham Verghese sin bok Alene sammen, som blant annet tar opp nettopp dette, men jeg hadde også ganske nylig bladd meg gjennom bokserien 50 Shades of Grey. Den første boken anbefaler jeg på den sterkeste, den andre.......vel, hva skal jeg si om den? Det skremte meg at unge kvinner over den vestlige verden slukte serien, kvinneundertrykkende som den var, og er.

Men 50 Shades of Grey, med all sin skremmende platthet, overfladiskhet, seksualitet og kvinneundertrykkelse gir ordspillet 50 Shades of Green mening. Kvinner i Ethiopia undertrykkes, men vi kan ikke gi opp håpet om at omskjæring, fistula, undertrykkelse en dag ikke finnes mer. 50 Shades of Green!

Det er mange år siden denne reisen til Ethiopia, men grønt har aldri blitt det samme for meg etter de sterke inntrykkene, på godt og vondt, som møtte oss der. I sommer kjørte vi over Haukelifjell. Det var veiarbeid i tunnelene så vi måtte kjøre i kolonne over selve fjellet, langs den gamle, smale veien. Vente lenge underveis måtte vi også. Sola skinte, det var markblomster langs veikanten og så langt øyet kunne se var det grønt i alle nyanser, grå og hvite mosekledde steiner og ble himmel. To timer i kø betydde med ett ingen ting, her var jo så vakkert. Jeg måtte ut av bilen med kameraet mitt flere ganger og bare knipse og knipse.

Noen dager senere kom vi til hytta, og ble møtte av grønt, grønt og mer grønt. Jeg filmet og knipset og tegnet og begynte å drømme garn og mønster.

50 shades of green i Ethiopia
50 shades of green over Haukelifjell
50 shades of green i eventyrskogen bak hytta

.......og med ett er et mønster blitt til, i form av et par pulsvarmere.
Mon tro om jeg skal våge å kalle mønsteret #fiftyshadesofgreenstrikk

 

:::::::::::::::::::

Grønn inspirasjon og disse pulsvarmerne er tema i den ferskeste episoden på Britt Arnhilds verden på YouTube, og mer blir det i neste episode:

 

 

Pulsvarmerstrikk med Rachmaninov

@brittarnhild

Det er blitt kveld i atelieret. Nok en pensjonistdag er snart over. Det er snart tre år nå siden jeg gikk av med AFP, og jeg har ikke angret et minutt. Aldri et kjedelig øyeblikk, hele tiden så utrolig mye morsomt og interessant og spennende å holde på med. Og de aller beste dagene er de dagene jeg bare er hjemme og kan fylle hele dagen, fra morgen til kveld med alle disse gladtingene jeg liker å gjøre. Nå er jo livet sånn at det slett ikke er sånne dager hver dag, ja, egentlig kommer de altfor sjelden, det er alltid ting som må gjøres, krav som blir stilt, avtaler og det ene med det andre. Men i dag har det vært akkurat en sånn goddag, med "meg-ting" fra morgen til kveld.

Og blant disse "meg-tingene" er selvsagt strikkingen. Klarer ikke å strikke så mye lenger, fingrene har blitt for stive til det, men jeg klarer å strikke, det er det viktigste. Og jeg får stadig nye ideer til ting jeg vil skape. Har helt sluttet å kjøpe garn (unntaket var det gammelrosa bomullsgarnet du kan se i forrige innlegg, men det var til en bestilling til Marta, og da måtte jeg jo.......), har nemlig funnet ut at med det tempoet jeg har på strikkingen og heklingen for øyeblikket har jeg nok garn for resten av min levetid (tror jeg) Det betyr jo ikke at jeg til enhver tid har det garnet jeg ønsker å bruke der og der, men nettopp det gir en utfordring som jeg liker. Da må jeg utfordre kreativiteten og finne ut hva jeg kan lage av det jeg har. Som pulsvarmerne på bildet over.

Mønsteret på terracottakrukkene med iris tegnet jeg for et par år siden, og strikket da et dagboksblad. Så fant jeg ut at de tre iriskrukkene ville passe perfekt på puksvarmere, jeg gikk på skattejakt i garnlageret, og her er de nesten ferdige. De omgangene jeg holder på med akkurat nå (12 omganger i alt) strikker jeg med tre ulike farger, så må jeg brodere på den fjerde fargen, den gule, etter at jeg har strikket ferdig. Tre ulike tråder å holder styr på er virkelig en utfordring når fingrene er klumpete og stive, så jeg tar en pinne om gangen, 12 omganger x 4 pinner er 48 pinner til sammen, og bare jeg bruker tid er det overkommelig. Har brukt flere kvelder allerede  og har 20 pinner/5 omganger igjen nå.

Hm, hvis jeg slutter skrivingen her klarer jeg kanskje de 20 pinnene i kveld?

::::::::::::::::::.

Og så var det tittelen på dette innlegget da :-)
Jeg sitter nemlig og lytter til Rachmaninovs 3. pianokonsert mens jeg skriver/strikker.
Så derfor!

 

Iris i drivhus og atelier

@brittarnhild

For et par år siden ble jeg inspirert av vakker, blomstrende iris til å strikke et lite bilde, et dagboksblad som jeg kaller det, selv om dette ble laget før jeg begynte å strikke inn måned og årstall i dagboksbladene mine. I dag la jeg ut et bilde av blomstrende iris på instagramkontoen brittarnhildsblomsterrom og ble inspirert til mer iris-strikk. Bildet er to år gammelt, men jeg har kjøpt nye irisplanter som nå står under vekstlys på kjøkkenbordet og forhåpentligvis blomstre i løpet av ei uke eller to. Når de blomstrer håper jeg å ha strikket ferdig et par pulsvarmere ut fra mønsteret jeg laget for to år siden.

Mønsteret ser du på bildet, her er det bare å "stjele".

 

Godt forberedt, og så ble det blinkskudd :-)

@brittarnhild

En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp

 

 

Jeg har strikket enda et par med #såmannpulsvarmere, fortsatt i restegarn, denne gang i et lyst håndfarget samt et rødt som også er håndfarget. En fryd å strikke. Mønster er enkelt og gir en spennende struktur, garnet var nydelig å strikke med, og så går det jo så fort :-)
Ble ferdig med pulsvarmerne i går kveld, festet tråder i dag tidlig mens jeg satt og kikket ut på fuglebrettet og alle fuglene som koste seg med solsikkefrø. Og dermed kom ideen. Dette måtte det jo kunne bli noen bra bilder av! Einer med modne, blå bær fant jeg rett ved hytta, jeg danderte einer, solsikkefrø og pulsvarmere, og så var det bare å vente.

MASSE bra bilder ble det :-)
Får du lyst til å strikke et par, eller?
Mønsteret ligger nå som et bilde med lenke på forsiden av brittarnhild.no

 

Såmannpulsvarmere, mønster

@brittarnhild

 

«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.»

Lignelsen om såmannen kjenner vi fra Bibelen, hvor det er Jesus som forteller den. Som så mange av lignelsene har den noe å si oss i dag også, uansett hvilket livssyn eller ståsted vi har. Vi er alle såmenn som har såkorn vi forvalter. Vi sår noe ved veien, noe på steingrunn, noe blant tornebusker og noe i god jord. Aller helst vil vi vel at det vi sår skal falle i god jord, så det kan spire, vokse opp og bære frukt.

De små såkornene, eller frøene, som kommer fram i mønstret på #såmannpulsvarmere minner meg om denne lignelsen. Jeg er såmannen, jeg lever mitt liv, forvalter det, sår ut mine såkorn og venter på at de skal spire. Vi lever alle våre egne liv og har ulike referanserammer, ulike bilder på veien, steingrunnen, tornene og den gode jorden. Når jeg tar på meg pulsvarmere og ser på de små frøene, velger jeg å tenke på det gode i livet, såkornene som har falt i god jord, som har båret frukt. 

 

Såmannpulsvarmere

Til disse pulsvarmerne kan du bruke restegarn. Jeg har brukt restegarn som har tykkelse som Rauma finull og jeg har brukt strømpepinner 2 1/2. Noen ganger bruker jeg to bunnfarger samt en mønsterfarge, andre ganger bare en bunnfarge og en mønsterfarge. Se gjennom hva du har av rester og plukk ut det du ønsker å bruke. Lek deg gjerne litt, og vær ikke redd for å gå utenfor komfortsonen din :-)

 

Legg opp 60 masker i hovedfarge (HF) på pinne 2 1/2. Fordel maskene på 4 pinner. 
Strikk 10 omganger glattstrikk. Nå har du strikket rullekanten og er klar til å starte med frøene, mønsteret.

Det som jeg synes er morsomt med dette mønsteret er at jeg hele tiden bare strikker med en farge. *Strikk en omgang med mønsterfargen (MF) Neste omgang strikkes igjen med hovedfargen, strikk ei maske (HF) og tar så neste maske (MF) løst av, dvs at du stikker høyre pinne inn gjennom forsiden av masken på venter pinne og flytter den over på høyre pinne. Så strikker du ei maske (HF) og tar neste maske (MF) løst av. Dette skal du gjøre ut pinnen og fortsette med det samme på neste pinne, strikk ei masse, tar ei maske løst av, strikk ei maske, ta ei maske løst av osv. Så følger to omganger glattstrikk med HF. Strikk en omgang med MF. Skift til HF. For at "frøene" (maskene i MF) ikke skal komme rett over hverandre, starter jeg nå med å ta en maske (MF) løst av, strikker en maske (HF), tar en maske løst av osv, ut omgangen. **
Gjenta fra * til ** en gang, men på den siste omgangen med HF skal du øke 4 masker. Øk ei maske i starten av første pinne, ei maske i slutten av andre pinne, ei maske i starten av tredje pinne og ei maske i slutten av fjerde pinne.

Nå har du 16 masker på hver pinne og det er fire rader med "frø". Du har en rapport. Denne rapporten gjentas tre ganger, til du har 19 masker på hver pinne (eller så lang du vil ha pulsvarmeren). Strikk ti omganger med HF og fell løst av.

 

Dette er mitt aller første forsøk på å skrive ned et mønster sånn at det skal kunne leses og forstås av andre. Det er slett ikke sikkert at jeg har fått det til, så still gjerne spørsmål om det er noe du lurer på, gi meg ris og/eller ros, ta kontakt.

Lykke til! Bruk gjerne hashtaggen #såmannpulsvarmere om du deler bilder av de du strikker på sosiale medier.

 

I denne videoen på YouTube har jeg med en liten "tutorial" som viser hvordan jeg strikker puksvarmerne:

 

 

 

Solrenning, sjal, sokker og pulsvarmere

@brittarnhild

@brittarnhild

Det var på seinhøsten jeg var i Oslo to ganger ganske tett etter hverandre, begge gangene på jobbtur, at jeg oppdaget garnbutikken Fru Kvist. Handling ble det begge gangene, både strikkebøker og masse garn. Blant annet fire nøster arwetta i herlige lilla adventsfarger. Klart jeg bare måtte ha dem.

Så ble adventstiden travel, både med strikking av kalendervotter, rakk 18 av 24), og to reiser, først til London, så til Reykjavik. Men jeg fikk da strikket sokkene før jul i alle fall. Og kom igang med både sjal og pulsvarmere.

Jula går alltid så altfor fort her hos oss, med fullt hus, masse matlaging og mye som skjer. Men etter jul bruker Terje å jeg å ta en tur til Tenerife. De gjorde vi i år også, og da var både sjal og pulsvarmere med.

Og jammen ble begge deler ferdige. Jeg fikk vasket og dampet både sokker, pulsvarmere og skal i går, og i dag fikk de være med på årets første strikkepod :-)

 

 

 

In my blog world today:

 

Blåklokkeveien

Britt Arnhilds dagboksblader

Britt Arnhilds naturdagbok

Med bøker på menyen

Britt Arnhild´s House in the Woods

Fløy en liten blåfugl

Britt Arnhilds Blå Café

maskerade