Det startet med et bilde jeg så på facebook; Bente, ei av de som ser på YouTube-videoene mine, hadde lagt ut et bilde at et bånd hun hadde strikket av restegarn. På bildet hadde hun rullet sammen båndet, og ved første øyekast kunne det lett se ut som en snegle. Det var i alle fall det jeg så.
Jeg fant fram garn og begynte å strikke bånd jeg også. Først to lange bånd til å skjule sårkantene i den lilla jakken min (det har jeg allerede blogget om), men tanken på snegler ville ikke forlate meg. Jeg strikket videre, 13 masker, fram og tilbake, denne gang i de minste av de minste restegarnsnøstene. Jeg rullet remsen sammen, jeg så igjen en snegle og begynte å se for meg hvordan en strikket snegle kunne lages.
En varm, tørr, solrik dag, uten en eneste snegl i hagen, satte jeg meg ned med maleskrin, pensel og papir. En snegle, to snegler, tre, fire.......mens tankene vandret. Ja, sånn kunne den bli. En remse til sneglehus. En remse til kropp.
De to remsene måtte kunne formes, og kroppen måtte ha følehorn. Blomstertråd ble løsningen. Blomstertråd som jeg tråklet inn i sneglekroppen, fra bakparten, fram langs begge sidene og helt opp til hodet, hvor de to endene på blomstertråden ble formet til to følehorn.
Dette var gøy, dette ville jeg gjøre mer av, og snart hadde jeg en liten familie.
Disse siste bildene tok jeg for et par dager siden. Etter det har jeg strikket en gul litt mindre snegl, og jeg er nesten ferdig med en blå. Kommer forresten ikke til å gi meg med det, disse sneglene skal det bli mange av.
Kanskje du også har lyst til å prøve? Det er faktisk veldig enkelt. To lange remser, den ene strikker jeg i ulike rester, den andre i kun en farge, men her kan du gjøre akkurat som du vil. Den med flere farger ruller jeg sammen, til et "sneglehus", på den andre bretter jeg ned hodet. Så trer jeg inn blomstertråden sånn som jeg har beskrevet det lenger opp, jeg syr fast sneglehuset til kroppen, former blomstertråden slik jeg vil ha den.......og dermed er en snegle født.
Hvis du strikker snegler og har lyst til å dele bilder ev den/de på instagram, bruk gjerne hashtaggen #sneglestrikkisneglefart.
Jeg snakker om sneglene (og masse andre ting) i den helt ferske episoden på YouTube, "Sommerens farsott", og utfordrer der til å bli med på sneglestrikk.......i sneglefart.
Vi har tre frukttrær i hagen, et plommetre, et søtkirsebærtre og et epletre. De to første er avblomstret, men epletreet står enda i full flor.......det gjorde i alle fall det i går da jeg bestemte at dagens minivott skulle være inspirert av epleblomstrinoen. Med den varmen vi har for tiden skjer det stadig forandringer i hagen, så i løpet av dagen i dag har store mengder kronblad snødd ned fra epletreet. Men heldigvis, jeg fikk ferdig votten og fikk tatt bilde før alle blomstene var forsvunnet.
:::::::::::::::::::
Sofia Kammeborn lanserte mønster til disse vottene, #softsnowmittens, i vanlig størrelse, for ikke lenge siden, og mønsteret til minivottene kom i forrige uke. Du finner mønsteret på ravelry, og bilder av ferdige minivotter på facebooksiden Kammebornia Knitalong.
::::::::::::::::::::::::
Hver tirsdag legger jeg ut en ny episode av Britt Arnhilds verden. Her er den ferskeste:
Det er så utrolig mye jeg skulle ha skrevet om her, men så er det dette gode været da, sol og varme fra morgen til kveld, ja, gjennom natta med. Og i hagen er det 1001 ting å gjøre, minst. Jeg får strikket bittelita innimellom, med tid til å sette seg ned for å blogge er det verre med.
Men nå har jeg akkurat kommet inn etter at sola gikk ned, Terje ser friidrett på NRK, jeg sitter med strikketøyet i fanget, et prosjekt jeg skal skrive om en annen dag, og så fant jeg ut at det var tid og rom til et blogginnlegg :-) Jeg har nemlig strikket en liten minivott i dag, som jeg har lyst til å fortelle dere om. Da jeg stod opp i dag tidlig hadde jeg ingen anelse om at jeg skulle ende opp med å strikke en vott, men så slo jeg på instagram og leste Sofia Kammeborn sin oppdatering, Hun startet en pilegrimsvandring i dag, i Sverige et sted, på vei til Trondheim, hun har akkurat gitt ut et vottemøster og et minivottmønster, og skrev at hun hadde planer om å strikke en minivott hvert dag gjennom vandringen sin, som en slags dagbok. Dette tigget meg, og plutselig hadde jeg kjøpt mønster, funnet frem restegarn og var i ferd med å strikke.
Votten ble ganske fort ferdig, og her er det jeg skrev på instagram da jeg la ut dette bildet der:
Det føles litt rart å strikke votter i sommervarmen, men når @kammebornia inviterer til samstrikk ble jeg fristet til å være med. Sofia er på pilegrimsvandring, og strikker en #softsnowmittens hver dag, som en liten dagbok. Jeg vandrer rundt i @akeleiehagen min, og lar vottene bli som en liten minihagedagbok. Her er første vott, fotografert i en liten steinsamling jeg har ute i hagen, små steiner, samlet på reiser rundt om i verden. #minimittenknitalong #minivotterhagedagbok
I morgen er en ny dag, jeg har allerede funnet fram garn til en ny vott og gleder meg til å strikke, og til å vise dere.
Det er altfor varmt til å strikke store ullplagg nå, så da Sofia Kammeborn i dag tidlig lanserte en uhøytidelig samstrikk på noen søte små "mini mittens" fant jeg ut at det var midt i blinken å hive seg med på. Sofia er for tiden på pilegrimsvandring, langs leden fra Jämtland mot Nidaros. To uker i denne omgang, og enn så lenge bare på svensk side. Hun skrev på sin instagramkonto i dag at hun har planer om å strikke en liten vott hver dag i løpet av den to uker lange vandringen, og inviterte alle som ville til å delta.
Jeg holder meg stort sett i hagen for tiden, i fantastisk sommervær i en by som for tiden har svært strenge smittevernrestriksjoner, så det å strikke små pilegrimsvotter er ikke så veldig aktuelt, men hagen er jo på det aller flotteste akkurat nå, så da jeg hadde strikket denne første votten nå, på dag 1 av samstrikken og skulle finne et passende sted å ta bilde av den, kom jeg på ideen om å strikke disse vottene, en pr dag, inspirert av det som akkurat nå blomstrer i hagen. Denne ideen kom etter at denne votten var ferdig, så i dag har jeg rett og slett lagt den på en liten steinsamling jeg har, med steiner som jeg har samlet fra reiser rundt om i verden.
Og ide til votten for i morgen har jeg klar. Har funnet fram litt restegarn også :-)
Sofia lanserte mønster til disse vottene, #softsnowmittens, i vanlig størrelse, for ikke lenge siden, og mønsteret til minivottene kom i forrige uke. Du finner mønsteret på ravelry, og bilder av ferdige minivotter på facebooksiden Kammebornia Knitalong.
På instagram tagger jeg minihagevottene mine med #minivotterhagedagbok
:::::::::::::::::::
Hver tirsdag legger jeg ut en ny episode av Britt Arnhilds verden. Her er den ferskeste:
13 masker, fram og tilbake, bare rette masker. Rillestrikk, eller rettstrikk.......jeg har alltid kalt det rillestrikk og kommer nok til å fortsette med det. Gamle damer, vet du :-)
Disse 13 maskene, som har blitt et bånd, skal dekke sårkanten på ei jakke jeg strikket i vinter. Jakken er helt tradisjonell, strikket på rundpinne, nedenfra og opp, med raglanfelling, og så klippet opp til slutt. Oppklippingen gir en sårkant, og det er den jeg nå dekker med dette 13 maskers båndet.
Ei facebookvenninne, Bente, strikker også slike bånd, og et bilde hun la ut på Facebook denne uka ga meg en ide, mange ideer.
De to båndene som skal dekke sårkantene på den lilla jakka er ferdige og påsydd. Og jeg er i gang med å strikke flere bånd. Jeg har nemlig en plan. Noe jeg tror kan bli veldig artig å jobbe med. Hva det blir? Vel, følg med i neste episode av Britt Arnhilds verden, så kanskje jeg røper noe :-)
Midt inne i en lang periode med strålende forsommervær kjenner jeg på hvor godt det er å leve. Står opp om morgenen til blå himmel, sol og masse, masse som skjer i hagen. Legger meg om kvelden og vet at neste dag blir like fin, og neste, og den etter der igjen. Nei, ikke like fin forresten, men enda finere. Det skjer jo så mye spennende ute i hagen nå, gresset gror, de første fugleungene gjør seg kjent, nye blomster dukker opp i staudebedet hver dag og jeg høster salat, urter og spiselige blomster hver dag. Carpe Diem. Grip dagen.
Det er ingen tvil om at det er hagen som opptar de fleste av mine våkne timer disse dagene og ukene, og dermed blir det selvsagt mindre tid til strikking. Litt får jeg da strikket likevel, særlig om kveldene, hvor vi for tiden følger familien Durrells og deres Corfu-eventyr. Og så skjer jo selvsagt det som alltid skjer når jeg strikker lite (og når jeg strikker mye også forresten) det bare bobler over av nye ideer.
Jeg prøver å skrive ned ideene etter hvert som de dukker opp, jeg legger opp til noen av dem, sånn #oppleggsfryd du vet, og jeg legger inn litt ekstra strikketid sånn litt dann og vann.......men jeg kan jo ikke la det gå utover hagetiden.......så hva da?
Nye episoder i Britt Arnhilds verden skal det jo også legges inn tid til, haha. Her er ukas episode:
Neida, jeg har ikke vært ute og fisket, eller jo, forresten, det har jeg jo, men det er egentlig ikke det tittelen på dette innlegget skal si noe om. For mange år siden, før mobiltelefonene, bodde en av mine brødre i London et år. En gang jeg prøvde å ringe han kom jeg til telefonsvareren og fikk beskjed om at "was out fishing." Å, så spennende tenkte jeg, fisking i Themsen kanskje. Men lærte fort at det slett ikke betydde fisking i det hele tatt, men en slags "slang" for opptatt med noe annet. Og det er nettopp det jeg har vært. Opptatt med noe annet. Det må det jo ha vært, siden det er så lenge siden jeg har delt et innlegg her.
Tja, opptatt med livet kanskje. Eller egentlig det at jeg trengte en pause fra blogging, og dessuten det at der er vår, kjempegodt vær og masse, masse koselig arbeid å gjøre i hagen.
Så satt jeg ute i drivhuset nå i kveld, etter en herlig dag hvor jeg først filmet, reigerte og la ut en episode av Britt Arnhilds verden på YouTube, så noen timer i hagen, og kjente på at jeg savnet bloggingen.
Så da er jeg her igjen da. Full av ideer og strikkeprosjekter som jeg gleder meg til å dele med dere.
Bortsett fra blåklokken (jeg vokste opp i Blåklokkeveien) var det ingen tvil om hva som var den vakreste blomsten i mitt barndomsrike. Det var blåveisen så klart. Så fort snøen tinte om våren drog jeg ut på blomsterjakt, hestehoven, eller leirfivelen som vi sier her hos oss, var alltid først ute. Så kom hvitveisen, vårkålen, bekkeblommen, gullstjernene og snart var de der alle sammen. Blåveisen var vanskeligere å finne, i skogen "min", eller på "jordan" som vi sa i gata vår, fantes den ikke. Men far, som jeg har arvet blomsterintseressen fra, visste om flere steder hvor den vokste, og hver vår drog vi på blåveisjakt.
Til 8-årsdagen min fikk jeg en flora av bestemor og bestefar. Bestefar som var overlærer, bestemor som var lærer, visste å gi alle sine etter hvert 21 barnebarn nyttige gaver. Den floraen har jeg enda, 55 år seinere, og bruker den nesten daglig gjennom sommerhalvåret. Om jeg ikke bruker den til å bestemme blomster, er den vakker å bare bla i, eller jeg kan finne inspirasjon til strikkemønster for eksempel. Det siste gjorde jeg her i vinter da jeg med ett satt med ei fantastisk vakker hespe anemoneblått garn og skjønte at det bare måtte bli et par blåveissokker.
Fram med den gamle floraen, fram med rutepapir og fargeblyanter, og etter hvert fram med garn og strikkepinner.
Jeg hadde først tenkt å tegne både blomst og blader og strikke de inn på en lys bakgrunn, men med alt det vakre anemoneblå garnet skjønte jeg fort at hele sokken kunne være blåklokker, tett i tett, et teppe av blått, som det noen steder kan bli på våren. Så fant jeg et grønt garn med litt fargespetter i til bladene, og så var det bare å starte strikkingen.
Det er mange år siden jeg har funnet blåveis her i Trondheim, men på søndag var jeg heldig. Ved god hjelp av kart og grundig beskrivelse fra ei venninne fant jeg en sti jeg aldri har gått på før, og der var den jammen. Ikke store blå tuer, men blåveis likevel, ingen tvil om det. Jeg klatret ned en skråning og fikk tatt massevis av bilder, og Terje tok både bilder og film han også. Filmen har jeg lagt inn i episode 13:2021 i Britt Arnhilds verden på YouTube. I samme episode sier jeg at jeg skal legge ut mønster til blåveissokkene her på "maskerade".......så da får jeg vel gjøre det da :-)
Nå er det kanskje ikke helt sant at jeg skal legge ut mønster her da, men jeg skal komme med en liten forklaring på hvordan du kan strikke sokkene.
Garnet jeg har brukt, altså det blå garnet, er et sokkegarn fra Stulen Strikk, som passer til pinnetykkelse 2 1/2. Med dette garnet og disse pinnene trenger jeg 64 masker. Selve sokken er strikket sånn som jeg alltid har strikket sokker, bortsett fra at jeg har brukt forsterket hæl, noe jeg lærte først for 3 år siden. Jeg har skjønt at sånne enkle sokker heter "vanilla socks", så om du trenger mønster på enkle sokker anbefaler jeg deg å søke opp det. Jeg er helt sikker på at det finnes massevis av gratismønster både på Ravelry og andre steder på nettet. Eller du kan strikke selve sokken akkurat sånn som du bruker å strikke enkle sokker.
Jeg har altså lagt opp 64 masker, og strikker rundt på strømpepinner (fem pinner). Først en vrangbord med en rett og en vrang, så mange cm som jeg ønsker at den skal være, min er 4 cm. Så går jeg over til glattstrikk, altså kun rette masker og strikker 10 omganger med det. Nå er det tid for å strikke bladborden. Denne består av 58 masker og går altså ikke opp i 64, så for å "løse det problemet" kan du la 6 masker midt bak være i bunnfargen, eller du kan strikke inn ditt eget mønster. Jeg la opp to ekstra masker og strikket et rutemønster, to blå, to grønne, to blå og to grønne over to omganger, så to grønne, to bla, to grønne og to blå over to omganger. Dette gjentok jeg hele bladmønsterborden. Etterpå felte jeg de to maskene igjen. Hvis du vet at du strikker strammere med to farger enn med bare en, kan det være lurt med de to ekstra maskene.
Etter bladmønsterborden gikk jeg over til bare det blå garnet og strikket 20 omganger før jeg begynte på hælen. Hvis du vil ha sokken kortere strikker du færre omganger, hvis du vil ha de lengere strikker du flere. Så er det bare å følge det sokkemonsteret du har valgt videre, om det er vanilla socks eller noe annet, strikke hær, strikke selve foten, felle av.
Høres dette greit ut? Ta gjerne kontakt hvis du lurer på noe.
:::::::::::::::::::::::::
Det blå garnet har jeg kjøpt hos Stulen Strikk Inspirasjon til bladmønsteret har jeg fått fra den gamle floraen min, Floraen i farger av Gunnar A. Berg, fra 1963, og dessuten fra Færøysk strikkebok av Svanhild Strøm og Marjun Biskopstrø, mønsterbord fra genseren Elin.
Her er episode 13:2021, hvor jeg i tillegg til blåveissokkene også snakker om det fine Mondriansokkene som du ser på framsiden, samt en masse annet spennende.
Så må jeg vel bare innrømme det, det blir mindre tid til strikking i løpet av denne påska enn det jeg kanskje hadde sett for meg. Med små barnebarn på besøk er det såpass mye annet som skjer, så strikkingen kommer et godt stykke nede på lista. Men i kveld har jeg igjen tatt fram det jeg opprinnelig hadde tenkt skulle være påskestrikken min, en topp som skal få ett eller annet navn knyttet til Venezia :-) En time med påskekrim og påskestrikk, det gjør underverker.
Det har vært en grå dag i dag, så vi har holdt oss mye rundt hytta. Men det er da nok å finne på likevel.
Bestefar og barnebarn har bygd gapahuk de siste dagene, i dag ble den gjort om til kiosk hvor det ble servert ferie påskehareboller og brus. Ingen ting å si verken på servicen eller omsetningen :-)
Tradisjonen tro serverte jeg lammelår og fløtegratinerte poteter til middag. Mange har denne tradisjonen på skjærtorsdag, men hos oss har den alltid hørt påskelørdagen til.
Det blir jo mer som ei dagbok enn ei strikkedagbok dette, for påska 2021, og det er helt greit :-) Det har blitt mye mindre strikking etter at de to eldste barnebarna ankom, en femåring og en toåring i ei ganske lita hytta og med ganske dårlig vær, haha. Men vi finner på en hel masse, kler oss godt og kommer oss ut, eller har aktiviteter her inne. Og strikkinga ligger framme hele tiden, selv om det ikke akkurat blir strikket så mye som jeg hadde planlagt. Det er helt greit det også. Barnebarn er jo tross alt uendelig mye viktigere enn strikking, eller hva :-)
Jeg er forresten ferdig med den første av to gule og svarte servietter, og godt i gang med den andre. Minker på bomullsrestegarnet gjør det også, det holder nok ikke til flere servietter, men kanskje en eggepose eller to hvis jeg finner på det.
Det er langfredag i dag, den svarteste dagen av alle.
Heldige oss som lever etter oppstandelsen. Vi vet jo at den har skjedd og at livet vil seire over døden igjen og igjen og igjen.
Jeg vandrer rundt i den lille hyttehagen vår og fyller sansene med livets farge.
All texts and photos by Britt-Arnhild Wigum Lindland
maskerade
maskerade
The first step is always the most exciting.
I am sitting in a small hotel room, somewhere in Norway. I am knitting, and all of a sudden I knew it was time to start a knitting blog.
Maskerade, masquerade, playing with words as maske is the Norwegian word for a knitted stich, rad is a row. Knitted stich in a row - maskerade.
Recent Comments