maskerade

Britt Arnhilds blåveissokker, mønster

@brittarnhild

Bortsett fra blåklokken (jeg vokste opp i Blåklokkeveien) var det ingen tvil om hva som var den vakreste blomsten i mitt barndomsrike. Det var blåveisen så klart. Så fort snøen tinte om våren drog jeg ut på blomsterjakt, hestehoven, eller leirfivelen som vi sier her hos oss, var alltid først ute. Så kom hvitveisen, vårkålen, bekkeblommen, gullstjernene og snart var de der alle sammen. Blåveisen var vanskeligere å finne, i skogen "min", eller på "jordan" som vi sa i gata vår, fantes den ikke. Men far, som jeg har arvet blomsterintseressen fra, visste om flere steder hvor den vokste, og hver vår drog vi på blåveisjakt.

Til 8-årsdagen min fikk jeg en flora av bestemor og bestefar. Bestefar som var overlærer, bestemor som var lærer, visste å gi alle sine etter hvert 21 barnebarn nyttige gaver. Den floraen har jeg enda, 55 år seinere, og bruker den nesten daglig gjennom sommerhalvåret. Om jeg ikke bruker den til å bestemme blomster, er den vakker å bare bla i, eller jeg kan finne inspirasjon til strikkemønster for eksempel. Det siste gjorde jeg her i vinter da jeg med ett satt med ei fantastisk vakker hespe anemoneblått garn og skjønte at det bare måtte bli et par blåveissokker.

 

Fram med den gamle floraen, fram med rutepapir og fargeblyanter, og etter hvert fram med garn og strikkepinner.

Jeg hadde først tenkt å tegne både blomst og blader og strikke de inn på en lys bakgrunn, men med alt det vakre anemoneblå garnet skjønte jeg fort at hele sokken kunne være blåklokker, tett i tett, et teppe av blått, som det noen steder kan bli på våren. Så fant jeg et grønt garn med litt fargespetter i til bladene, og så var det bare å starte strikkingen.

Det er mange år siden jeg har funnet blåveis her i Trondheim, men på søndag var jeg heldig. Ved god hjelp av kart og grundig beskrivelse fra ei venninne fant jeg en sti jeg aldri har gått på før, og der var den jammen. Ikke store blå tuer, men blåveis likevel, ingen tvil om det. Jeg klatret ned en skråning og fikk tatt massevis av bilder, og Terje tok både bilder og film han også. Filmen har jeg lagt inn i episode 13:2021 i Britt Arnhilds verden på YouTube. I samme episode sier jeg at jeg skal legge ut mønster til blåveissokkene her på "maskerade".......så da får jeg vel gjøre det da :-)

Nå er det kanskje ikke helt sant at jeg skal legge ut mønster her da, men jeg skal komme med en liten forklaring på hvordan du kan strikke sokkene.

Garnet jeg har brukt, altså det blå garnet, er et sokkegarn fra Stulen Strikk, som passer til pinnetykkelse 2 1/2. Med dette garnet og disse pinnene trenger jeg 64 masker. Selve sokken er strikket sånn som jeg alltid har strikket sokker, bortsett fra at jeg har brukt forsterket hæl, noe jeg lærte først for 3 år siden. Jeg har skjønt at sånne enkle sokker heter "vanilla socks", så om du trenger mønster på enkle sokker anbefaler jeg deg å søke opp det. Jeg er helt sikker på at det finnes massevis av gratismønster både på Ravelry og andre steder på nettet. Eller du kan strikke selve sokken akkurat sånn som du bruker å strikke enkle sokker.

Jeg har altså lagt opp 64 masker, og strikker rundt på strømpepinner (fem pinner). Først en vrangbord med en rett og en vrang, så mange cm som jeg ønsker at den skal være, min er 4 cm. Så går jeg over til glattstrikk, altså kun rette masker og strikker 10 omganger med det. Nå er det tid for å strikke bladborden. Denne består av 58 masker og går altså ikke opp i 64, så for å "løse det problemet" kan du la 6 masker midt bak være i bunnfargen, eller du kan strikke inn ditt eget mønster. Jeg la opp to ekstra masker og strikket et rutemønster, to blå, to grønne, to blå og to grønne over to omganger, så to grønne, to bla, to grønne og to blå over to omganger. Dette gjentok jeg hele bladmønsterborden. Etterpå felte jeg de to maskene igjen. Hvis du vet at du strikker strammere med to farger enn med bare en, kan det være lurt med de to ekstra maskene.

Etter bladmønsterborden gikk jeg over til bare det blå garnet og strikket 20 omganger før jeg begynte på hælen. Hvis du vil ha sokken kortere strikker du færre omganger, hvis du vil ha de lengere strikker du flere. Så er det bare å følge det sokkemonsteret du har valgt videre, om det er vanilla socks eller noe annet, strikke hær, strikke selve foten, felle av.

Høres dette greit ut?
Ta gjerne kontakt hvis du lurer på noe.

 

:::::::::::::::::::::::::

Det blå garnet har jeg kjøpt hos Stulen Strikk
Inspirasjon til bladmønsteret har jeg fått fra den gamle floraen min, Floraen i farger av Gunnar A. Berg, fra 1963, og dessuten fra  Færøysk strikkebok av Svanhild Strøm og Marjun Biskopstrø, mønsterbord fra genseren Elin.

 

Her er episode 13:2021,
hvor jeg i tillegg til blåveissokkene også snakker om det fine Mondriansokkene som du ser på framsiden, samt en masse annet spennende.

 

 

 

 

 

Blåbærtursokker

@brittarnhild

"båbæ" var det første ordet jeg lærte å si. Jeg hadde fylt ett år i april, det var blitt sommer, mor og far tok meg med på blåbærtur og mens de ivrig plukket spannene sine fulle, ble jeg plassert midt i blåbærtua hvor jeg kunne forsyne meg på egen hånd av de søte, saftige bærene. Blå fingre, blå rundt munnen, o salighet, ikke så rart det første ordet kom da, båbæ, båbæ....... Jeg har fortsatt å plukke blåbær, i bøtter og spann. Noe blir til saft, noe til frysetøy, hele bær sukres såvidt og fryses, så blir de til desserter, hopping på yoghurt, i smooties og paier gjennom vinteren. Båbæ! Yes! Vi er heldige og har blåbærskogen oppe i bakken nesten rett bak huset. Her jeg sitter på strikkeloftet mitt og skrive,r ser jeg rett opp i den, og minner fra koselige turer dukker opp.

Så kom det garn i postkassen forleden dag, fra Stulen Strikk, i en farge han hadde kalt "blåbærtur", en farge akkurat maken til den fingeren får etter en tur i blåbærskogen. Garnet var nok til et par sokker, og litt til, og ideen om et par #blåbærtursokker dukket opp. I restegarnet mitt fant jeg rødt og grønt garn til litt blåbærlyng, og blåbærblått til blåbær. Og dermed var det bare å sette i gang.

På mine sokker har jeg lagt opp 64 masker på pinne 2 1/2, jeg har strikket en picotkant overs, forsterket hæl og sidefelling i tåen. Det finnes en uendelig mengde med sokkemonster rundt omkring, så jeg lager ikke en detaljert beskrivelse på det her, men utfordrer deg heller til å bruke ditt favorittmønster til en enkel sokk. Ta kontakt om du trenger tips så kanskje jeg kan hjelpe.

Etter belegget, picotkanten og noen omganger blåbærtur-garn kommer blåbærlyngen. Ni omganger i alt, tre omganger med grønn lyng, tre med rød og så tre med grønn igjen. Så noen omganger med blåbærtur-garn igjen før det kommer to rekker med blåbær.

Her har jeg brukt slipstitch, som jeg ikke aner hva heter på norsk, og heller ikke aner hvordan jeg skal tegne opp. Men et forsøk har jeg da gjort. Det er veldig enkelt å strikke egentlig. Først en omgang blått, så to omganger i blåbærtur-fargen mens annenhver maske løftes av pinnen som om du skulle strikke den vrang, men uten å strikke den, altså et slipstitch. Så kommer to omganger i bunnfarge før det igjen er en omgang blått. De to neste omgangene strikkes i bunnfarge med slipstitch på annenhver maske, men nå passer jeg på at de blå maskene jeg drar med meg to omganger opp kommer over de jeg strikket i bunnfarge forrige gang. Skjønner? Vel, det skal komme godt fram på tegningen :-) og kanskje litt på bildet under.

 

For moro skyld har jeg strikket en hæl grønn og en rød, en tå grønn og en rød. Og som du ser på bildet har jeg lagt inn to rader med slipstitch rett før tåa.

 

Tja, ikke akkurat et tradisjonelt nedskrevet sokkemonster dette, men jeg håper det kan inspirere deg til å strikke dine egne blåbærtursokker. Om du legger ut bilde på instagram er det fint om du bruker hashtaggen #blåbærtursokker

 

Lykke til!

Skrukjlets blåkjole

@brittarnhild

Ja, du leste riktig, Skrukjlets blåkjole, hahaha. Jeg skal fortelle historien bak dette rare navnet i neste episode av Britt Arnhild på YouTube, som forhåpentligvis kommer ut i slutten av uka. Men det jeg kan fortelle allerede nå er at den blå strikkekjoyen på bildet er en som ble strikket til meg da jeg var baby, for over 60 år siden. Den har blitt tatt vare på alle disse årene, begge våre jenter har brukt den men nå begynner den å bære sterkt preg av alderen, så jeg har bestemt meg for å strikke en ny. Var i byen forleden dag og kjøpte garn på den nye garnbutikken som har kommet i Trondheim UniQ Garn, og drog hjem for å prøve å lage mønster med den gamle kjolen som utgangspunkt.

Med garnet på plass var jeg ivrig etter å komme i gang. Litt for ivrig viste det seg, første opplegg måtte bare rekkes opp, jeg hadde telt feil :-)

Men neste forsøk ble riktig, så da var det bare å strikke i veg, mens jeg noterer ned hva jeg gjør for hver eneste pinne.

Jeg startet med over 300 masker på pinne 2 1/2, så det er ikke gjort i en håndvending, men så er det heldigvis ganske jevnt med felling oppover, så det føles som det går fortere og fortere. Planen er å ha kjolen ferdig før jeg spiller inn neste episode, så det er bare å henge i :-)

 

Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre med mønsteret når det er ferdig. Har ingen planer om å tjene penger på det, men kanskje jeg legger det ut her på bloggen sånn at de som er interessert kan finne det. Vi får se.

 

::::::::::::::

Her er den nyeste YouTube-videoen, som jeg la ut for ei uke siden:

 

 

The prosess of making a new pattern

@brittarnhild

I am so in love with m y new Gotlandskofte, I already know I want to knit more, using the same measurements. I have been thinking for several days now about colours and patterns, and then, last afternoon, watching the sun shining down on this plant, the idea came to me..

I walked the stairs up to my knitting loft and started to play.

At Easter, when we stayed in an AirB&B in Stockholm, I "stole" a little top of one of the plants in the apartment. It is now growing here in the House in the Woods, giving me so much joy with its shapes and colours. 

First I made a drawing/painting of one of the leaves, then I tried to transfer the drawing over to a knitting pattern.

The colours on the graph paper are not the correct ones, but the pattern is one I think I will use.
Today I went to one of the yarn stores downtown in search for the right colours.......and I think I got them :-)

Now is time to make swatches.

 

The season of harvesting, even for knitting

@brittarnhild

Burning nettles are growing in our garden. Weeds, most people call them. Not I, not here with us. I let them grow and use them all through the three seasons till winter arrives again. The other day I picked young leaves and made soup, filming the whole process, sharing it in the most precious episode on my YouTube channel. As always I speak Norwegian, but the part where I make soup is completely without words, music only, and can be "read" by everyone.

Some years ago I wrote a legend I call "When God gave the nettle the name burning nettle", where I let the fresh nettle complain to God. It is early spring, the little nettle let his leaves sprout but as soon as he does, the woman is there picking them. The nettle gets angry, very angry and wants to burn the woman. But God is giving him a lesson, letting him know how important his leaves are for the woman, for her children and her husband. In the end God changes the nettles name as a punishment. I read the legend in Norwegian, but here you have the essence :-)

A few year ago I bought a skein of yarn made of nettle fibers. I bought it out of interest, but had no idea how to use the yarn. Then, one day, I got an idea. Why not make a kind of soap shrub, a little bag to keep the soup and hang it in the shower cabinet!

I have made many nettle bags since then. They are perfect as small gifts. Here is one I made this week, a gift for my sister in law for her birthday.

I've made a couple of other birthday gifts as well this week. Cotton pads and wash bags for two of my nieces. Left over yarn, green living, sustainability :-)

And I have fin iced a pair of socks I've been working on. 2 Color Socks by the Argentinian knit designer Joji Licatelli. The pattern can be bought on Ravelry.

 

 

Leander og bestemor i nøtteskogen - genser

@brittarnhild

Hvis fingrene holder håper jeg å gjøre 2019 til strikkeåret 2019. Er godt i gang og har masse planer, både om strikking, strikkeblogging og strikkepodding. Men så er det dette med tiden da. Døgnet mitt har bare 24 timer, og jeg vil helst strikke så mye som mulig av den tiden jeg har til rådighet. Samtidig som det er så veldig mye annet jeg gjerne vil gjøre også. Så vi får se hvordan det går.

Jeg har forresten ellerede gjort ferdig et par prosjekt dette året, mens vi var på Tenerife i forrige uke. De skal jeg blogge om en annen dag. I dag er det en nytt prosjekt på pinnene. La opp i går morges, mens vi ennå var på hotellet på Tenerife, strikket litt på flyet og har latt garn og pinner danse mellom fingrene i dag. Jeg fikk noen nøster brunt Daletta av mor for noen uker siden, og har i flere uker lekt med en ide om en genser til Leander. Tegnet et råutkast før vi drog på ferie, det har forandret seg litt underveis, men nå tror jeg at jeg vet hvor jeg vil. Skal prøve ut noe nytt når jeg kommer til raglanfellingen, får se om det går bra eller om det blir fiasko. 

Mens jeg satt og strikket på flyet i går fikk genseren navn, "Leander og bestemor i nøtteskogen" med hashtag #inøtteskogengenser Har planer om sokker i samme mønster, så kan Leander bruke genseren og jeg sokkene når vi mater ekornene hjemme i hagen her, eller går tur i nøtteskogen på hytta.

 

Lillebrorjakken er ferdig

@brittarnhild

Å strikke en babyjakke er en takknemlig oppgave. Selv om jeg brukte tynt garn og pinner nr 2 1/2 er jo plagget så lite og vokser dermed raskt mellom fingrene. Når plagget i tillegg strikkes til et nytt lite barnebarn som vi venter om bare noen få uker nå, blir hver eneste maske en fryd.......og en bønn.

Dermed er det flere dager siden jeg kunne ta lillebrorjakken av pinnene. Har ikke kjøpt knapper enda, og er egentlig ikke helt fornøyd med halsen, jeg er redd den kan bli litt trang, men da er det jo egentlig bare å la være å kneppe den øverste knappen.

Jeg kjøpte maken genser til storebror Leander 3 år, og gråstripet tights. Vi regner med at Leander blir boende her mens mamma og pappa er på sykehuset etter et lille ror er født. Da skal Leander få begge settene, og så er det han som kan overrekke det ene til lillebror. Tror det blir stas :-)

 

Jeg har flere ideer til jakker og annet tilbehør til traktorgenseren og tightsen. Lillebror trenger kanskje ikke flere jakker, men jeg kan jo likevel strikke flere, bare for gøy.......

 

Jeg kjøpte traktorgenseren og tightsen på julemarked i Chelsea Physic Gardens i London før jul av Isabee. Du finner hjemmesiden her.

 

::::::::::::::::::::

 

I romjula har jeg fått lest inn de to siste episodene av Mariaevangeliet:

 

 

19. desember og slutt på julevottstrikk

@brittarnhild

Forrige dagen ble det brått slutt på julevottstrikkingen. Da var jeg ferdig med vott nummer 18, og hadde såvidt startet på nummer 19, men da var det altså plutselig nok. Og årsaken var denne - jeg har en bror som bor på Island, i Reykjavik, med kone og to barn. Den eldste av barna, niese Embla, er ferdig med videregående nå rett før jul, og på Island betyr det Feiring, med stor F. Vi fikk invitasjon til selskap for noen uker siden, og jeg visste med en gang invitasjonen kom at dette ville jeg gjerne være med på. Embla har en ganske stor familie i Norge men mor og far, hennes Mimmi og Offa (besteforeldre og mine foreldre) er for gammel til å reise på denne tiden av året. Ingen andre tanter, onkler, fettere og kusiner hadde heller ikke så lett for å ta en tur til Island nå rett før jul.......og jeg kan jo kombinere den med å handle lettlópi.......klart jeg måtte reise :-) Dermed ble turen bestilt, nesten litt på impuls men med masse lyst og entusiasme, og her er jeg nå! I Reykjavik. 

Først en times flytur fra Trondheim til Oslo, så 2 1/2 time fra Oslo til Keflavik. Jeg trengte et nytt strikketøy og jeg visste absolutt hva det måtte være.

....... Da jeg var i London for tre uker siden kjøpte jeg gensere og tights både til Leander og til den ennå ufødte lillebror. Det er lillebror sitt sett dere ser på bildet, og de lekne fargene har gitt meg inspirasjon til å strikke ei jakke. Garn ble kjøpt inn og har ligget og ventet på at jeg skulle få tid til å starte på #lillebrorjakke. Og nå var tiden perfekt. En flytur til Island.

 

Ja da, det ble strikket masse på flyet i dag, og mer nå når jeg er framme i Reykjavik. Dette er gøy :-)

 

:::::::::::::::::::::::::

På Britt Arnhilds advent på YouTube leser jeg i dag VI del av Mariaevangeliet, om Elisabeths fødsel, Elisabeth, mor til Johannes, som har blitt kjent i verdenshistorien som døperen Johannes.

 

 

 

Med en gammel barnevest som inspirasjon

@brittarnhild

English text further down

 

Våre to eldste barn, to gutter, er født i 1982 og 1984. Da eldstemann, Torgeir, var ett år, flyttet vi til Etnedal i Valdres, der Arne og Carlos nå bor. Vi bodde der i to år. Jeg var gravid da vi kom, Øystein ble etter hvert født og jeg var hjemme med to små gutter. Og en mann som hadde lange arbeidsdager som kommuneingeniør. Det var travelt nok med to aktive gutter, men ikke verre enn at jeg både gikk på vevkurs og blant annet vevde et stort, vakkert kristneteppe fra Valdres, og jeg strikket og strikket og strikket.

Jeg strikket både store og små plagg, og når jeg strikket til guttene likte jeg aller best å lage mine egne mønstre.

Det er Torgeir som poserer på de gamle bildene, i det nederste bildet i lillebrors lue, den har navnet Øystein strikket inn.

Jeg kom på disse gamle plaggene i dag da jeg hadde mitt ukentlige cappuccino og skriving før jobb-besøk på en av byens caféer . Måtte lete litt før jeg fant bildene,  men fant de til slutt i et gammelt blogginnlegg på Britt-Arnhild´s House in the Woods.

Prøvde å tegne ut nønsteret i barnevesten jeg designet mens jeg satt på caféen, men det var lettere sagt enn gjort. Det ble liksom ikke riktig uansett hva jeg gjorde.

Men etter middag, og jeg fikk satt meg ned i fred og ro oppe på strikkeloftet mitt, fikk jeg festet mønsteret på papir. Planen er et dette skal bli pulsvarmere. I svart og hvitt, eller grått og hvitt. Må prøve meg litt fram.

 

In English:

Our two eldest kids, two sons, were born in 1982 and 1984. When the oldest one,Torgeir,  was about 1, we moved further south in Norway, to Etnedal, the valley where Arne&Carlos live today. We stayed there for two years. I was pregnant when we arrived, after a while Øystein was born and I was a stay at home mum with two small children. And a husband with long working days in the municipality. The two boys made me busy enough, but I still had time left over, and needed to be creative. I learned weaving, and I knitted and knitted and knitted. A lot!

When I knitted for the boys I loved to make my own patterns. It is a three years old Torgeir you see in the pictures, and in all of them he wears knitwear designed and knitted by me.

I was reminded of these old photos today when I had my weekly cappuccino and writing morning downtown. I had to do some searching before I finally found the photos, in an old blog post on Britt-Arnhild´s House in the Woods. Some of you might remember the post, which I wrote in 2009. I tried to draw the pattern in my journal during my coffee time, but found it hard without a grid paper, so after dinner I sat down.......and made it :-) 

Now I plan to use the pattern in a pair of wrist warmers.

 

:::::::::::::::::::::::

 

There are always more pictures in my instagram account:
@brittarnhildsstrikkedagbok

Or you can visit me in one of my other active blogs:

Britt-Arnhild´s House in the Woods

Britt Arnhilds naturdagbok

Akeleiehagen

dagens lille grønne

Fløy en liten blåfugl

Britt Arnhilds dagboksblader

Hyttelivet på Rastarbo

Med bøker på menyen

 

 

 

 

 

 

 

Fra engelsk til norsk

@brittarnhild

English text further down

 

Etter å ha skrevet om strikking her på maskerade på engelsk i snart to år, har jeg bestemt meg for å gjøre en liten forandring.  Maskerade skal bli norsk. Ikke helt norsk forresten, jeg vet jeg har mange lesere som ikke forstår norsk, så jeg vil prøve å gi en engelsk oversettelse, eller et sammendrag, på slutten av hvert innlegg. Det kjennes riktig for meg å gjøre det på denne måten, av flere årsaker. For det første så er jo norsk morsmålet mitt, og hjertespråket. Så selv om jeg behersker engelsk godt, vil det alltid være lettere å uttrykke seg på norsk. Strikkebloggen maskerade ble startet nesten litt på impuls, det skriver jeg om i det aller første innlegget, på et lite hotellrom ved Gardermoen, i mars 2017. Det var en engelsk strikkeblogg som inspirerte meg, så derfor ble også maskerade på engelsk. Dessuten ønsker jeg å utvide tematikken på maskerade, fra å handle bare om strikking, til også å skrive litt mer om vær og vind og eventyr og reiser og tanker og følelser og hva det måtte være. Jeg har jo flere andre blogger til slikt, lenker til alle de aktive bloggene mine finner i høyre kolonne her, under "All my blogs", men nå når hagesesongen er over og novemberlyset fyller dagene, har jeg mye mer tid til strikking. Strikking gir rom for tanker og refleksjoner, og noen av dem vil jeg gjerne dele. En tredje grunn til at jeg går over til norsk er at jeg i august startet en egen strikkekonto på instagram, @brittarnhildsstrikkedagbok. Der bruker jeg kun norsk, og jeg vet at mange av følgerne mine der tar turen over hit innimellom.

Så her er jeg altså, med mine norske maskerade-masker.

I min forrige maskerade viste jeg fram #lillebrorjakke, nesten helt ferdig. Nå har det fått knapper, fløyelsbånd som dekker sårkantene og en liten merkelapp bak i nakken hvor det står "strikket med omtanke av bestemor." Så nå kan jeg erklære den helt ferdig :-) Det ble litt restegarn igjen, så jeg fant ut at jeg ville strikke et par nyfødtvotter. Men der bommet jeg litt. Av en eller annen grunn brukte jeg pinner nr 3 i steden for 2 1/2, noe som førte til at vottene ble altfor store. Så er jeg usikker på om jeg er fornøyd med at jeg kun brukte to farger i vottene, jeg har garn igjen av alle fire, men jeg klarer ikke å bestemme meg.......

Og så ble fellingen på innsiden av votten feil. Har fått en fin mørk kant på den ene siden, men blanding av lyse og mørke masker på andre siden. Så denne enslige votten vil nok få plass i strikkemønsterboken min under overskriften sånn kan det gjøres/sånn kan det ikke gjøres :-)

 

:::::::::::::::::::::::::

In English

 

 

After blogging about knitting here on maskerade for almost two years, it is time for me to transform the writing into Norwegian, my mother tongue. There are several reasons for that, but let us stick to the most obvious one -  it is so much easier to use the language of my heart. But I will continue to translate all of my writings, or the most important parts, into English. You can of course also sue google translate.

The #lillebrorjakke, little brother cardigan, is completely done now, with buttons, a ribbon to hide the raw edges where I cut, and a little label which writes "knitted with love and care by grandma". I had some left over yarn and wanted to knit a pair of mittens, but they did not turn out as I had planned then to do. I used wrong size of the needles, I can´t decide wether I like the two colours choice instead of using all four, and if you look at the inner side of the mitten you can see that the upper right edge does not look right. 

I might do another pair, or I might just leave it as it is.

 

:::::::::::::::::::::::::

Well, this is my first post in Norwegian. I do hope that those of you who do not understand it will still follow. I promise I will do my best with the English translation.