maskerade

Livsgledestrikk, med inspirasjon fra hagen

@brittarnhild

Jeg vet egentlig ikke helt når det begynte, men det er mange år siden, veldig mange. Jeg har i alle fall tatt vare på en uferdig genser fra 80-tallet en gang, og et vognteppe jeg strikket til Marta på 90-tallet. Så tok det seg opp under pandemien, blant annet i forbindelse meg et digitalt kurs jeg deltok på med skotske Deborah Grey, i regi av Iceland Knit Fest. Riktig fart ble det da jeg skulle forberede meg til å undervise på strikkeretreat i Dordogne i Frankrike, på Les Trois Fontaines, høsten 2022, og derfra har det bare gått en vei, nemlig opp og fram :-)

Jeg snakker altså om kreativ strikking, broderi på strikk, inspirert av hage og natur.

Med leddsmerter og betennelser i hendene får jeg ikke strikket så mange store plagg lenger. Men små pulsvarmere og andre mindre ting går fint. Så har jeg i tillegg, som helt sikkert de fleste strikkede kjenner seg igjen i, mengder av restegarn, både smått og stort, liggende rundt forbi. I januar i fjor ga jeg meg selv en utfordring om å rydde opp i dette restegarner, NB- "rydding" i denne sammenhengen betyr "strikke opp", eventuelt "hekle opp". Du kan tro jeg har laget mye fint i løpet av disse 17 månedene, kun ved å bruke restegarn. Men har det minket på restegarnlageret? Vel, det føles ikke akkurat sånn. Jeg har arvet andres restegarn underveis, og jeg har jo så masse selv.......

Men vent nå litt. Det er ikke restegarn som er tema for dette innlegget, ikke egentlig. Men alt det fine jeg kan lage når jeg har alt dette garnet helt gratis tilgjengelig. Disse pulsvarmere for eksempel. Helt enkle, strikket på fire pinner, rett opp. Og så er det den enkle broderingen som gjør hele forskjellen. Grønne blomsterstilker av maskesting, selve blomstene av sting jeg ikke aner navnet på (jeg MÅ lære mer om brodering, det har jeg på planen), og støvbærere av franske knuter.

Inspirasjonen til blomstene skulle egentlig være zinnia, som jeg hvert år dyrker i hagen. Men da jeg i dag tidlig satt og broderte blomstene lå det ferskeste eksemplaret av Norsk Hagetidend foran meg, og så hvor godt blomstene passer til potentillaene på framsiden av bladet?

 

Blåbærtursokker

@brittarnhild

"båbæ" var det første ordet jeg lærte å si. Jeg hadde fylt ett år i april, det var blitt sommer, mor og far tok meg med på blåbærtur og mens de ivrig plukket spannene sine fulle, ble jeg plassert midt i blåbærtua hvor jeg kunne forsyne meg på egen hånd av de søte, saftige bærene. Blå fingre, blå rundt munnen, o salighet, ikke så rart det første ordet kom da, båbæ, båbæ....... Jeg har fortsatt å plukke blåbær, i bøtter og spann. Noe blir til saft, noe til frysetøy, hele bær sukres såvidt og fryses, så blir de til desserter, hopping på yoghurt, i smooties og paier gjennom vinteren. Båbæ! Yes! Vi er heldige og har blåbærskogen oppe i bakken nesten rett bak huset. Her jeg sitter på strikkeloftet mitt og skrive,r ser jeg rett opp i den, og minner fra koselige turer dukker opp.

Så kom det garn i postkassen forleden dag, fra Stulen Strikk, i en farge han hadde kalt "blåbærtur", en farge akkurat maken til den fingeren får etter en tur i blåbærskogen. Garnet var nok til et par sokker, og litt til, og ideen om et par #blåbærtursokker dukket opp. I restegarnet mitt fant jeg rødt og grønt garn til litt blåbærlyng, og blåbærblått til blåbær. Og dermed var det bare å sette i gang.

På mine sokker har jeg lagt opp 64 masker på pinne 2 1/2, jeg har strikket en picotkant overs, forsterket hæl og sidefelling i tåen. Det finnes en uendelig mengde med sokkemonster rundt omkring, så jeg lager ikke en detaljert beskrivelse på det her, men utfordrer deg heller til å bruke ditt favorittmønster til en enkel sokk. Ta kontakt om du trenger tips så kanskje jeg kan hjelpe.

Etter belegget, picotkanten og noen omganger blåbærtur-garn kommer blåbærlyngen. Ni omganger i alt, tre omganger med grønn lyng, tre med rød og så tre med grønn igjen. Så noen omganger med blåbærtur-garn igjen før det kommer to rekker med blåbær.

Her har jeg brukt slipstitch, som jeg ikke aner hva heter på norsk, og heller ikke aner hvordan jeg skal tegne opp. Men et forsøk har jeg da gjort. Det er veldig enkelt å strikke egentlig. Først en omgang blått, så to omganger i blåbærtur-fargen mens annenhver maske løftes av pinnen som om du skulle strikke den vrang, men uten å strikke den, altså et slipstitch. Så kommer to omganger i bunnfarge før det igjen er en omgang blått. De to neste omgangene strikkes i bunnfarge med slipstitch på annenhver maske, men nå passer jeg på at de blå maskene jeg drar med meg to omganger opp kommer over de jeg strikket i bunnfarge forrige gang. Skjønner? Vel, det skal komme godt fram på tegningen :-) og kanskje litt på bildet under.

 

For moro skyld har jeg strikket en hæl grønn og en rød, en tå grønn og en rød. Og som du ser på bildet har jeg lagt inn to rader med slipstitch rett før tåa.

 

Tja, ikke akkurat et tradisjonelt nedskrevet sokkemonster dette, men jeg håper det kan inspirere deg til å strikke dine egne blåbærtursokker. Om du legger ut bilde på instagram er det fint om du bruker hashtaggen #blåbærtursokker

 

Lykke til!

Med naturen som inspirasjon.

@brittarnhild

For my English readers: From now on this knitting blog will be in Norwegian only. But I plan to make summaries of my knitting adventures on a regular basis over in my main blog, Britt-Arnhilds House in the Woods.

Jeg har lenge hatt planer om å strikke meg et par fotovanter. Den egentlige planen var en kombinasjon av halvvanter og helvanter, med en hette som kan trekkes over halvvantene. Men da jeg kom over dette mønsteret til Erica Heusser på Ravelry visste jeg med en gang at det ikke var noen vei utenom, disse halvvantene bare måtte jeg ha. Jeg har flere av Ericas mønstre liggende på vent på Ravelry, men akkurat dette var nytt for meg, helt til jeg så vantene i en podcast av Katie Green.

Kombinasjon av strikk og natur. Hva kan vel være bedre enn det :-) Og slett ikke vanskelig å strikke heller. Vantene strikkes med to farger, brunt og offwhite, så broderes det oransje på vingene på med maskesting etter at at strikkingen er ferdig. Jeg oppdaget at jeg er ganske ute av trening når det gjelder maskesting. Måtte ta opp igjen flere ganger, men kunne jo ikke fortsette med det i all evighet heller, så til slutt måtte jeg bare si til meg selv - dette er godt nok.

 

Sommerfuglen på vottene er en Underwing Moth, og derfor heter mønsteret Underwing Mitts. Det norske navnet på en underwing er ordensbåndsommerfugl. De er ikke vanlige i Norge, men har altså fått en ærerik plass på mine fotovanter. Gleder meg til å ta dem i bruk.

Erica Heusser har sin egen kanal på internett som du finner her:
Erica Heusser

 

::::::::::::::::::

Det har blitt hele to nye strikkepodcaster siden jeg blogget her på maskerade sist. Her er en jeg la ut for et par uker siden, i etterkant av 6.februar, samenes nasjonaldag: