Jeg husker enda gleden ved å tegne fargerike border i skrivebøkene mine da jeg gikk i første klasse. Med tungespissen ut av ene munnviken og svette fingre som holdt hardt om fargeblyanten, tegnet jeg den ene borden etter den andre. Bokstavene var lette å forme, jeg hadde allerede både lest og skrevet i flere år, men å skape border var nytt for meg .
Jeg har fremdeles to av disse skrivebøkene, nå snart 60 år gamle, og tar de fram av og til og bruker dem som inspirasjon i mønsterstrikk. På bildet ser du en liten del av et skjerf jeg startet på i fastetiden (regnbuetiden) for flere år siden. Skjerfet er strikket på rundpinne og skal ikke klippes opp, sånn at når det er langt nok er det bare å felle av, sy sammen i de to endene og så har jeg et tykt, dobbelt, fargerikt skjerf.
Artig å bla gjennom skrivebøkene og mimre fra småskoletiden på Åsvang skole i Trondheim, med lærerinne Aasta Prøsch, artig å finne fram restegarn i regnbuefarger. Artig å lage strikkemønster inspirert av brdene min barnehand tegnet, den gang da.......
Bortsett fra blåklokken (jeg vokste opp i Blåklokkeveien) var det ingen tvil om hva som var den vakreste blomsten i mitt barndomsrike. Det var blåveisen så klart. Så fort snøen tinte om våren drog jeg ut på blomsterjakt, hestehoven, eller leirfivelen som vi sier her hos oss, var alltid først ute. Så kom hvitveisen, vårkålen, bekkeblommen, gullstjernene og snart var de der alle sammen. Blåveisen var vanskeligere å finne, i skogen "min", eller på "jordan" som vi sa i gata vår, fantes den ikke. Men far, som jeg har arvet blomsterintseressen fra, visste om flere steder hvor den vokste, og hver vår drog vi på blåveisjakt.
Til 8-årsdagen min fikk jeg en flora av bestemor og bestefar. Bestefar som var overlærer, bestemor som var lærer, visste å gi alle sine etter hvert 21 barnebarn nyttige gaver. Den floraen har jeg enda, 55 år seinere, og bruker den nesten daglig gjennom sommerhalvåret. Om jeg ikke bruker den til å bestemme blomster, er den vakker å bare bla i, eller jeg kan finne inspirasjon til strikkemønster for eksempel. Det siste gjorde jeg her i vinter da jeg med ett satt med ei fantastisk vakker hespe anemoneblått garn og skjønte at det bare måtte bli et par blåveissokker.
Fram med den gamle floraen, fram med rutepapir og fargeblyanter, og etter hvert fram med garn og strikkepinner.
Jeg hadde først tenkt å tegne både blomst og blader og strikke de inn på en lys bakgrunn, men med alt det vakre anemoneblå garnet skjønte jeg fort at hele sokken kunne være blåklokker, tett i tett, et teppe av blått, som det noen steder kan bli på våren. Så fant jeg et grønt garn med litt fargespetter i til bladene, og så var det bare å starte strikkingen.
Det er mange år siden jeg har funnet blåveis her i Trondheim, men på søndag var jeg heldig. Ved god hjelp av kart og grundig beskrivelse fra ei venninne fant jeg en sti jeg aldri har gått på før, og der var den jammen. Ikke store blå tuer, men blåveis likevel, ingen tvil om det. Jeg klatret ned en skråning og fikk tatt massevis av bilder, og Terje tok både bilder og film han også. Filmen har jeg lagt inn i episode 13:2021 i Britt Arnhilds verden på YouTube. I samme episode sier jeg at jeg skal legge ut mønster til blåveissokkene her på "maskerade".......så da får jeg vel gjøre det da :-)
Nå er det kanskje ikke helt sant at jeg skal legge ut mønster her da, men jeg skal komme med en liten forklaring på hvordan du kan strikke sokkene.
Garnet jeg har brukt, altså det blå garnet, er et sokkegarn fra Stulen Strikk, som passer til pinnetykkelse 2 1/2. Med dette garnet og disse pinnene trenger jeg 64 masker. Selve sokken er strikket sånn som jeg alltid har strikket sokker, bortsett fra at jeg har brukt forsterket hæl, noe jeg lærte først for 3 år siden. Jeg har skjønt at sånne enkle sokker heter "vanilla socks", så om du trenger mønster på enkle sokker anbefaler jeg deg å søke opp det. Jeg er helt sikker på at det finnes massevis av gratismønster både på Ravelry og andre steder på nettet. Eller du kan strikke selve sokken akkurat sånn som du bruker å strikke enkle sokker.
Jeg har altså lagt opp 64 masker, og strikker rundt på strømpepinner (fem pinner). Først en vrangbord med en rett og en vrang, så mange cm som jeg ønsker at den skal være, min er 4 cm. Så går jeg over til glattstrikk, altså kun rette masker og strikker 10 omganger med det. Nå er det tid for å strikke bladborden. Denne består av 58 masker og går altså ikke opp i 64, så for å "løse det problemet" kan du la 6 masker midt bak være i bunnfargen, eller du kan strikke inn ditt eget mønster. Jeg la opp to ekstra masker og strikket et rutemønster, to blå, to grønne, to blå og to grønne over to omganger, så to grønne, to bla, to grønne og to blå over to omganger. Dette gjentok jeg hele bladmønsterborden. Etterpå felte jeg de to maskene igjen. Hvis du vet at du strikker strammere med to farger enn med bare en, kan det være lurt med de to ekstra maskene.
Etter bladmønsterborden gikk jeg over til bare det blå garnet og strikket 20 omganger før jeg begynte på hælen. Hvis du vil ha sokken kortere strikker du færre omganger, hvis du vil ha de lengere strikker du flere. Så er det bare å følge det sokkemonsteret du har valgt videre, om det er vanilla socks eller noe annet, strikke hær, strikke selve foten, felle av.
Høres dette greit ut? Ta gjerne kontakt hvis du lurer på noe.
:::::::::::::::::::::::::
Det blå garnet har jeg kjøpt hos Stulen Strikk Inspirasjon til bladmønsteret har jeg fått fra den gamle floraen min, Floraen i farger av Gunnar A. Berg, fra 1963, og dessuten fra Færøysk strikkebok av Svanhild Strøm og Marjun Biskopstrø, mønsterbord fra genseren Elin.
Her er episode 13:2021, hvor jeg i tillegg til blåveissokkene også snakker om det fine Mondriansokkene som du ser på framsiden, samt en masse annet spennende.
Jeg kom over disse søte posene for mange år siden under et av mine besøk på klosteret Turvey Abbey som ligger litt nord for London. Flere av nonnene der er kreative og i den lille, uformelle klosterbutikken kan du få kjøpt flere av de tingene de lager. Jeg fyller gjerne opp kort-lageret mitt når jeg er der, Sr. Miriam lager de vakreste gavekort. Men under dette besøket fant jeg mer enn kort, nemlig strikkede eggevarmere i form av små, fargerike poser. Jeg kjøpte to, tok dem med hjem, fant fram bomullsrestegarn og begynte å strikke mine egne.
Har du litt restegarn i glade farger, er disse små eggeposene supre å strikke nå til påske, ja, ellers i året også forresten. Mine er strikket i bomull. Siden jeg bruker små nøster av restegarn får alle posene forskjellig farge. Så blir det etter hvert enda mindre restegarnsnøster igjen. Disse samler jeg på, om det så bare er en halv meter garn igjen, og strikker små frokostservietter, rett og slett et kvadrat i rettstrikk fram og tilbake, skifter farge hver rille.
Jeg har de fleste posene jeg har strikket på hytta. Hytta vår heter Rastarbo, og dermed navnet Rastarbos eggepose, med hashtaggen #rastarboseggepose
Mønster Rastarbos eggepose
Legg opp 40 masker på pinne 2 1/2. Fordel maskene på fire pinner. Strikk 9 omganger. Strikkeen hullomgang, dvs to rett sammen, ett kast, ut omgangen. Strikk tre omganger rett.
Nå kan du enten velge å fortsette i samme farge med rettstrikk helt fram til fellingen, ca 25 omganger, eller du kan legge inn et fritt valgt mønster.
På de to posene du ser på bildet over har jeg strikket lus (eller kanskje jeg skal kalle det lopper siden jeg strikker ovenfra og ned, haha). Da har jeg, etter de tre omgangene etter hullraden, strikket en omgang med 3 masker bunnfarge, en maske mønsterfarge, og gjentatt dette ut omgangen. Så en omgang kun i bunnfarge. Deretter en omgang lus hvor jeg forflytter lusene slik at de kommer midt mellom lusene i forrige mønsteromgang.
Strikk 20 omganger, dvs 10 omganger med lus, 10 omganger ensfarget. Strikk 3 omganger rett i bunnfargen.
Start fellingen. Strikk 2 masker rett sammen, 3 masker rett, 2 masker rett sammen, 3 masker rett, ut omgangen. På nesten omgang strikkes 2 masker rett sammen, 2 rett osv ut omgangen. Deretter 2 masker rett sammen 1 rett ut omgangen og til slutt 2 masker rett sammen, to masker sammen. Du har nå igjen 8 masker. Klipp av tråden og dra den gjennom de 8 maskene. Fell trådendene.
Lag ei snor og tre den gjennom hullraden. Snoren på bildet er tvunnet, men du kan selvsagt også hekle den, lage en hestetømme/iCord eller bruke silkebånd.
Lykke til, og GOD PÅSKE
::::::::::::::::::::::::::
Jeg er ingen mønsterskriver egentlig og tar gjerne imot både ris og ros på dette mønsteret. Send da en epost til [email protected] Ta også kontakt dersom du ønsker mønsteret tilsendt i et pdf-format. Tag gjerne eggesposene dine med #rastarboseggeposer
Britt-Arnhild Wigum Lindland
COPYRIGHT 2005-2024
All texts and photos by Britt-Arnhild Wigum Lindland
maskerade
maskerade
The first step is always the most exciting.
I am sitting in a small hotel room, somewhere in Norway. I am knitting, and all of a sudden I knew it was time to start a knitting blog.
Maskerade, masquerade, playing with words as maske is the Norwegian word for a knitted stich, rad is a row. Knitted stich in a row - maskerade.
Recent Comments