maskerade

Skrukjlets blåkjole

@brittarnhild

Ja, du leste riktig, Skrukjlets blåkjole, hahaha. Jeg skal fortelle historien bak dette rare navnet i neste episode av Britt Arnhild på YouTube, som forhåpentligvis kommer ut i slutten av uka. Men det jeg kan fortelle allerede nå er at den blå strikkekjoyen på bildet er en som ble strikket til meg da jeg var baby, for over 60 år siden. Den har blitt tatt vare på alle disse årene, begge våre jenter har brukt den men nå begynner den å bære sterkt preg av alderen, så jeg har bestemt meg for å strikke en ny. Var i byen forleden dag og kjøpte garn på den nye garnbutikken som har kommet i Trondheim UniQ Garn, og drog hjem for å prøve å lage mønster med den gamle kjolen som utgangspunkt.

Med garnet på plass var jeg ivrig etter å komme i gang. Litt for ivrig viste det seg, første opplegg måtte bare rekkes opp, jeg hadde telt feil :-)

Men neste forsøk ble riktig, så da var det bare å strikke i veg, mens jeg noterer ned hva jeg gjør for hver eneste pinne.

Jeg startet med over 300 masker på pinne 2 1/2, så det er ikke gjort i en håndvending, men så er det heldigvis ganske jevnt med felling oppover, så det føles som det går fortere og fortere. Planen er å ha kjolen ferdig før jeg spiller inn neste episode, så det er bare å henge i :-)

 

Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre med mønsteret når det er ferdig. Har ingen planer om å tjene penger på det, men kanskje jeg legger det ut her på bloggen sånn at de som er interessert kan finne det. Vi får se.

 

::::::::::::::

Her er den nyeste YouTube-videoen, som jeg la ut for ei uke siden:

 

 

Kveldskos i nesten tomt hus

@brittarnhild

Alene hjemme etter å ha hatt "fullt hus" gjennom hele jula. Fantastisk koselig med besøk, og egentlig veldig godt å være alene igjen også.......i alle fall så lenge vi vat at alle våre kjære er her rundt oss, og kommer tilbake ved neste korsvei. 

Tre episoder Sanditon ble det tid til etter at Magnus tok sitt VM-gull, og dermed både strikking på "horisontsjal på en måte", festing av tråder på svigerdatter Siljes lopapeysa, og til sist litt bestemorrutehekling. 

Bestemorrutene skal bli til et teppe en gang, om et år, to år eller kanskje ti år. Har ingen hast. Jeg har ei kurv stående oppe på loftstua med garn i lyst brunt, rødt og grønt samt litt til, og så hekler jeg ei rute nå, ei rute da. Veldig koselig.

Jeg lærte å hekle bestemorsruter av min bestemor, Ragna Josefine, ei dame jeg satte svært høyt, og noen tepper har det blitt opp gjennom årene. Blant annet et som ligger på gjestesenga som står inne på hjemmekontoret til Terje. Et teppe jeg heklet til Terje den vinteren vi var forlovet, vinteren 1979/80. Jeg bodde på Levanger da, gikk på lærerskolen der, mens han var student i Trondheim. Og med 8 mil mellom oss måtte han jo få noe å varme seg på :-)

Hvem som skal få dette teppet vet jeg ikke.......

 

Da kommer minnene av seg selv

@brittarnhild

Det bor ei gammel dukke hos oss. Til daglig har den plass på gjesterommet i kjelleren. Der sitter den tålmodig oppe på ei hylle, tenker tilbake på livet den har levd, lurer på hva som venter framover. Den hadde en gang i tiden ei rød hette av filt, og husker godt da den møtte ulven i skogen, på vei til bestemor med ei kurv med mat. Men det er lenge, lenge siden. Nå bærer hun tydelig preg av at hun ikke er ung lenger. Den røde hetta er borte, hårfestet har trukket seg bakover og kjolen er falmet. Da jeg gikk ned i kjelleren i dag for å hente den, ville hun først ikke være med, men så hørte hun at hun skulle få komme ut i hagen en tur, og da kom MonaLisa-smilet såvidt fram.

Det er høst nå, så selv om himmelen var blå og sola lyste ned på Akeleiehagen, var mosen på den store steinen midt i hagen kald og rå. Da var det godt å ha et sjal å sitte på. Et ullsjal, heklet for lenge, lenge siden av en bestemor til et av hennes mange barnebarn. Heklet med kjærlighet i hver maske, og helt sikker en bønn heklet inn både her og der også.

Den gamle dukka ble min for snart 40 år siden. jeg fikk den av en nabo som den gang, i 1980, var en gammel dame. Som lita jente gikk hun på arbeidsstue i Trondheim (et sted hvor jenter lærte søm, strikking og hekling, gutter lærte å snekre). Ikke stort mer enn 5 år, i 1905, laget hun denne dukken på arbeidsstuen, og så hadde hun tatt vare på den gjennom et langt liv.  Heldige meg som fikk arve den.

Sjalet var det bestemor som heklet til meg da jeg var ei lita jente, det må være heklet tidlig på 60-tallet. Himmelblått ullgarn, brukt og elsket i årevis. Enda i dag, nesten 60 år seinere, hender det at jeg legger sjalet over skuldrene, lar fingrene stryke over maskene, kjærtegner ulla, puster inn lukten og lurer på om jeg enda så vidt kan kjenne duften av hennes 4711. Det lukter i alle fall bestemor, og med lukt kommer minner. Gode minner.

Heldige meg som har både ei 100+ år gammel dukke, et 50+ år gammelt sjal og et hjerte fullt av gode minner.

 

Enda en jakke til lillebror, another cardigan for little brother

@brittarnhild

Det kan ikke være lenge igjen nå før lillebror kommer. Utrolig hvor lange sånne ventedager er helt på slutten av et svangerskap. Og jeg er jo ikke gravid engang, jeg er jo "bare" bestemor.

It can't be long now before little brother arrives. Unbelievable how long waiting days like these are, at the end of a pregnancy. And I am not even pregnant, "only" the bestemor

Jeg husker da jeg var på slutten av svangerskapet mitt med Marta, vår fjerde og siste. Jeg strikket da også, men enda mer sydde jeg patchwork og quilting. Håndsøm var min greie den gang, og det var ikke få sting som ble sydd. Satt i godstolen i stua på Moltmyra, hvor vi bodde den gang, og sydde og sydde.  Hadde utsikt ut til vinterhagen og veien som gikk forbi huset, og naboene fulgte nok med, "sitter hun der enda mon tro?". Så en dag satt jeg der ikke lenger, for da var jeg på sykehuset og ønsket den vakre attpåklatten vår velkommen til verden.

I remember the very last part of my pregnancy with Marta, our forth and last. I knitted then as well, but even more I was sewing, patchwork and quilting. Hand sewing was my thing then, and many, many were the stitches I did. Sitting in my favourite armchair at Moltmyra, where we lived then, sewing, sewing. Viewing the winter garden and the pathway passing our house, and I am sure the neighbours followed closely, "is she still there?" Then one day I was not, I had left for the hospital to welcome our beautiful last one to the world.

Det er selvsagt annerledes å være bestemor. Nå er det jo ikke jeg som går rundt med den store magen og venter i spenning og gruglede på forestående fødsel og som skal bli MAMMA! 

Men vente, det gjør jeg likevel. Sitter i godstolen gjør jeg også, rett som det er, og kikker ut på en annen vinterhage. Quiltingen er byttet ut med strikketøy, og mens det for snart 24 år siden var bønn og forventning i hvert sting, er det nå bønn og forventning i hver maske.

It is of course different to be bestemor. I am not the one walking around with the huge bunny, waiting in anxiety for the coming birth.

I still wait though. Still sitting in my favourite armchair from time to time, looking out to see another winter garden. Instead of quitting I have my knitting, and while it is almost 24 years since there were prayers and expectation in every stitch, it is now prayers and expectations in ev every knit, every purl.

Som jeg skrev på instagram forrige dagen:
En ny liten babyjakke er i ferd med å ta form. Jeg legger en liten bønn inn i hver maske og lar hjertet nynne en velsignelse mens jeg strikker. Å være bestemor er størst av alt!

As I wrote on instagram the other day:
A new little baby cardigan is being created. I put a little prayer into every single stitch and let my heart  sing a blessing while I knit. To be a bestemor is the best there is!

 

::::::::::::::::::::::

En ny podcast er ute, 
en podcast med både strikking, fugler og lesing:

 

 

19. desember og slutt på julevottstrikk

@brittarnhild

Forrige dagen ble det brått slutt på julevottstrikkingen. Da var jeg ferdig med vott nummer 18, og hadde såvidt startet på nummer 19, men da var det altså plutselig nok. Og årsaken var denne - jeg har en bror som bor på Island, i Reykjavik, med kone og to barn. Den eldste av barna, niese Embla, er ferdig med videregående nå rett før jul, og på Island betyr det Feiring, med stor F. Vi fikk invitasjon til selskap for noen uker siden, og jeg visste med en gang invitasjonen kom at dette ville jeg gjerne være med på. Embla har en ganske stor familie i Norge men mor og far, hennes Mimmi og Offa (besteforeldre og mine foreldre) er for gammel til å reise på denne tiden av året. Ingen andre tanter, onkler, fettere og kusiner hadde heller ikke så lett for å ta en tur til Island nå rett før jul.......og jeg kan jo kombinere den med å handle lettlópi.......klart jeg måtte reise :-) Dermed ble turen bestilt, nesten litt på impuls men med masse lyst og entusiasme, og her er jeg nå! I Reykjavik. 

Først en times flytur fra Trondheim til Oslo, så 2 1/2 time fra Oslo til Keflavik. Jeg trengte et nytt strikketøy og jeg visste absolutt hva det måtte være.

....... Da jeg var i London for tre uker siden kjøpte jeg gensere og tights både til Leander og til den ennå ufødte lillebror. Det er lillebror sitt sett dere ser på bildet, og de lekne fargene har gitt meg inspirasjon til å strikke ei jakke. Garn ble kjøpt inn og har ligget og ventet på at jeg skulle få tid til å starte på #lillebrorjakke. Og nå var tiden perfekt. En flytur til Island.

 

Ja da, det ble strikket masse på flyet i dag, og mer nå når jeg er framme i Reykjavik. Dette er gøy :-)

 

:::::::::::::::::::::::::

På Britt Arnhilds advent på YouTube leser jeg i dag VI del av Mariaevangeliet, om Elisabeths fødsel, Elisabeth, mor til Johannes, som har blitt kjent i verdenshistorien som døperen Johannes.

 

 

 

Fra engelsk til norsk

@brittarnhild

English text further down

 

Etter å ha skrevet om strikking her på maskerade på engelsk i snart to år, har jeg bestemt meg for å gjøre en liten forandring.  Maskerade skal bli norsk. Ikke helt norsk forresten, jeg vet jeg har mange lesere som ikke forstår norsk, så jeg vil prøve å gi en engelsk oversettelse, eller et sammendrag, på slutten av hvert innlegg. Det kjennes riktig for meg å gjøre det på denne måten, av flere årsaker. For det første så er jo norsk morsmålet mitt, og hjertespråket. Så selv om jeg behersker engelsk godt, vil det alltid være lettere å uttrykke seg på norsk. Strikkebloggen maskerade ble startet nesten litt på impuls, det skriver jeg om i det aller første innlegget, på et lite hotellrom ved Gardermoen, i mars 2017. Det var en engelsk strikkeblogg som inspirerte meg, så derfor ble også maskerade på engelsk. Dessuten ønsker jeg å utvide tematikken på maskerade, fra å handle bare om strikking, til også å skrive litt mer om vær og vind og eventyr og reiser og tanker og følelser og hva det måtte være. Jeg har jo flere andre blogger til slikt, lenker til alle de aktive bloggene mine finner i høyre kolonne her, under "All my blogs", men nå når hagesesongen er over og novemberlyset fyller dagene, har jeg mye mer tid til strikking. Strikking gir rom for tanker og refleksjoner, og noen av dem vil jeg gjerne dele. En tredje grunn til at jeg går over til norsk er at jeg i august startet en egen strikkekonto på instagram, @brittarnhildsstrikkedagbok. Der bruker jeg kun norsk, og jeg vet at mange av følgerne mine der tar turen over hit innimellom.

Så her er jeg altså, med mine norske maskerade-masker.

I min forrige maskerade viste jeg fram #lillebrorjakke, nesten helt ferdig. Nå har det fått knapper, fløyelsbånd som dekker sårkantene og en liten merkelapp bak i nakken hvor det står "strikket med omtanke av bestemor." Så nå kan jeg erklære den helt ferdig :-) Det ble litt restegarn igjen, så jeg fant ut at jeg ville strikke et par nyfødtvotter. Men der bommet jeg litt. Av en eller annen grunn brukte jeg pinner nr 3 i steden for 2 1/2, noe som førte til at vottene ble altfor store. Så er jeg usikker på om jeg er fornøyd med at jeg kun brukte to farger i vottene, jeg har garn igjen av alle fire, men jeg klarer ikke å bestemme meg.......

Og så ble fellingen på innsiden av votten feil. Har fått en fin mørk kant på den ene siden, men blanding av lyse og mørke masker på andre siden. Så denne enslige votten vil nok få plass i strikkemønsterboken min under overskriften sånn kan det gjøres/sånn kan det ikke gjøres :-)

 

:::::::::::::::::::::::::

In English

 

 

After blogging about knitting here on maskerade for almost two years, it is time for me to transform the writing into Norwegian, my mother tongue. There are several reasons for that, but let us stick to the most obvious one -  it is so much easier to use the language of my heart. But I will continue to translate all of my writings, or the most important parts, into English. You can of course also sue google translate.

The #lillebrorjakke, little brother cardigan, is completely done now, with buttons, a ribbon to hide the raw edges where I cut, and a little label which writes "knitted with love and care by grandma". I had some left over yarn and wanted to knit a pair of mittens, but they did not turn out as I had planned then to do. I used wrong size of the needles, I can´t decide wether I like the two colours choice instead of using all four, and if you look at the inner side of the mitten you can see that the upper right edge does not look right. 

I might do another pair, or I might just leave it as it is.

 

:::::::::::::::::::::::::

Well, this is my first post in Norwegian. I do hope that those of you who do not understand it will still follow. I promise I will do my best with the English translation.

 

And here it is, the "little brother" cardigan

@brittarnhild

All this done in less that a week! Wow, I am quite proud of myself. It has been a busy week workwise, and I have also had other things on my agenda, but two of the days filled with work has also been days with quite a lot of driving in the diocese. I was not the driver, so I could knit, knit, knit for hours. 

Not only in the car, I could even knit on the ferry one day. The ferry over the Trondheim Fjord, which takes about 25 minutes. The fjord was quite busy that day, as there is a UN-led military exercise in our area these days, vessels were sailing out the fjord and helicopters were filling the air. Not that I like the exercise pretty much, but it was a spectacular sight.

Here I am comparing the cardigan with another one I knitted for Leander before he was born. I used a ready made pattern for the first one, this new #lillebrorjakke, little brother cardigan, is my own design as you know.

I knitted the cardigan on circular needles. Then I could knit only, and do no purl. So much easier. I do have to cut the front opening when I knit this way, but still it is so much easier than doing one row knit, the next row purl.

Only the buttons left now, I plan to buy them today. And I have some exciting plans for what to do with the left over yarn :-)

 

First try - no. Second try - yes.......or

@brittarnhild

A quiet Sunday morning, and one hour extra before church because end of the daylight saving period. Oh yes, I sat down in my knitting studio to work on the new baby cardigan. And discovered that what I draw on paper and the look of the exact knitting is two different things. This did not turn out as I had expected. Another challenge was the fact that I knitted with two needles, which meant I had to purl every second row. My fingers are getting worse. I might manage to purl with one colour only, but with two threads it gave me too much pain. I left my knitting in frustration when we walked to church.......

.......and when we came home, I undid it and started all fresh. Another pattern, and with circular needles.

Now I like the pattern much better. The colours are a bit dark for a newborn, but that´s what I have just now. I will finish the cardigan, and can always make another one on brighter colours for spring. The baby is due in late January, so this will be for the dark winter anyway.

 

The joy of starting a new project

@brittarnhild

A new baby is due in January, and I am busy knitting for this new little family member. I have had so many ideas in my head and my heart, for months the ideas have been flying around, but it was not until yesterday I finally sat down with paper and my coloured pencils, trying to transfer some of it into a pattern.

I bought the yarn many weeks ago. Not because I had a specific plan how to use it, but because I fell in love. With then colours, with the softness of the fibers.  Lille lerke (little lark) from Dale of Norway, 50% merino wool, 50% Egyptian cotton. I know it will be perfect for a winter baby.

Today I am doing the very first knit and purl. The start of a new project is always the best, and from there it only gets better.......

 

Knitted tights for the winter

@brittarnhild

Our King and Queen have been in China, on an official visit. In that connection there has been several reportages in our news from China. One was from a Chinese kindergarten which has got inspiration from Norway. When one of the teachers was asked what had made the most impression after a study trip to Norway, she was not in doubt - the way small children in Norway spend hours outdoors every day, no matter the weather.

Yes, she is right. No matter the weather, fresh air and outdoor life is what we believe in :-) But outdoor life in Norway means good clothing, and as much as we believe in being outdoors, we also believe in wool. Pure wool.

That is why I am busy these days knitting for our three year old grandson. Long tights in soft, comfortable wool. Which will keep small feet warm for hours.

I have finished a pair for Leander, and already started a new pair for the little brother coming in January. Yes, newborn babies have their daytime naps in their prams, outdoors of course. All year long.