maskerade

Blomster langs grøftekanten

@brittarnhild

"alt och alla skall få leve och utvecklas. Lupinerne blir min symbol för att alt behövs men ingen för ta över" 
Carina, en av broderierskene på en utstilling i Wij Trädgårder i Ockelbo.

Jeg vet ikke akkurat når og hvor ideen kom, jeg hadde allerede begynt å brodere små blomster på noe strikking før jeg besøkte broderiutstillingen på Wij Trädgårdar, men utsagnet om lupinene traff meg på en helt spesiell måte. Jeg synes lupiner er nydelige, men kan jo ikke lukke øynene for at de er svartelistet av norske botanikere. Lupiner er ikke en naturlig del av norsk flora, men ble for endel år siden plantet ut langs norske veikanter. Det man ikke visste den gang var at lupinene sprer seg utrolig lett og gjerne tar over og kveler mye av den naturlige vegetasjonen.

.......alt behövs, men ingen får ta över.......

Noen dager etter at vi var på Wij satt jeg ute i en hage i Danmark, i en AirB&B hvor vi bodde noen dager. Vi var barnevakt til to av barnebarna mens foreldrene var inne i byen og spiste middag, kvelden var varm og god, ungene sov og jeg kunne leke meg litt med strikkingen min. Jeg hadde strikket ett par helt enkle pulsvarmere og ville brodere blomster på dem. 

Stiliserte blomster, som både kunne representere lupiner og alle andre villblomster som vokser langs grøftekantene.

Minnekortet på mobilen min er fylt opp av grøftekantblomster denne sommeren.

Anna vet godt hva hun ønsker seg. Blomster. Masse blomster. Og aller helst blå blomster. De er de fineste. Mamma har lært henne at det trengs urin for å få fram blåfarge. Noe så rart, urin, tiss altså. I flere uker nå har hun tisset på hvitveisstedet sitt, men hun kan ikke se at det har hjulpet. Jo forresten, noen av hvitveisene har et snev av rødlilla på de hvite bladene sine.
Fra Anna Blåklokke

Pulsvarmerne ble ferdige, men jeg var ikke ferdig med temaet.
Dette kunne det jo bli et månedsblad av, tenkte jeg.......

Og grøftekantblomster kommer jo i alle regnbuens farger.

Månedsbladet nærmer seg ferdig. Jeg er lengt fra fornøyd med hvordan teksten kommer fram,
GRØFTEKANTEN
øverst i bildet.
JULI 2022
nederst,

Og jeg er kjempefornøyd med blomstene.

Maleskrinet var nesten tomt nå. Men enda var det litt igjen, og en solsikkeåker fikk farge, en dompap kunne ikke holde tilbake forfengeligheten og ba om å få pyntet opp brystet sitt med litt rødt. Da kunne ikke hanen være dårligere. Han kom rett og slett og dyppet kammen sin i resten av rødfargen.
Fra legenden "Da Gud ga snøen farge"

::::::::::::::::::::::::::

Blomster langs grøftekanten er et tema jeg kommer til å jobbe videre med, og jeg snakker om det i den ferskeste episoden min på Britt Arnhilds verden:

 

 

Et dagboksblad med påskeliljer

@brittarnhild

I april besøkte vi den lille øya Gossen/Aukra, vest for Molde.  Målet var påskeliljemarkene nedenfor kirka på øya

Tidlig på 1700-tallet besøkte presten Alexander Borch det hellige land. Der ble han så fascinert av noen vakre gule blomster han så. Borch tok med seg noen av plantene med rot (les løk) og plantet dem utenfor kirka si, Aukra kirke på Gossen. Etter hvert angret han på tyveriet og bad Gud om et tegn på tilgivelse. Da han neste dag kikket ut på markene nedenfor kirka var de gule av vakre påskeliljer. I dag, 300 år seinere, har liljene spredd seg over flere mål, og er et utrolig syn når de står i full blomst.

 

Besøket gjorde inntrykk, og da jeg skulle velge tema til dagboksblad for april 2022 var det lett å bestemme seg for påskeliljene.

Jeg er ferdig med mønsteret nå og har såvidt startet strikkingen.
Denne gang bruker jeg ikke restegarn, som jeg oftest gjør i dagbokstrikkingen min,  men delvis gammelt garn fra garnsamlingen min, delvis nyinnkjøpt garn. Det gule garnet for eksempel, kjøpte jeg i Stockholm for et par uker siden, på den lille butikken Fingerborg som ligger på Søder. Gult er en farge jeg har lite av i samlingen min, så den gule hespen "solglimt" kjøpte jeg nettopp med tanke på påskeliljene jeg visste jeg ville strikke.

 

Det lyse garnet jeg bruker i bunnen er snart 30 år gammelt, rest etter en genser jeg strikket til eldstedatteren. Silke-Tweed 52% silke og 48% lamull og herlig mykt og godt samtidig som det er stødig, og passer dermed veldig godt som garn i bunnen av dagboksbladet. Det blå og det grønne garnet er Rohrspatz Wollmeise, fra en pakke med 12 ulike 25gr nøster jeg kjøpte på Garnbutikken Fortuna i vinter, også den innkjøpt for å ha ulike farger til dagboksbladene mine.

 

 

Vi er på hytta nå, og her har jeg verken garnvinde eller hespetre, så da ble det gammelmåten når jeg skulle nøste opp silketweed-garnet, to stoler rygg mot rykk, nøste for hånd :-) Fungerer utmerket. Har ikke nøstet opp det gule enda, spørs om jeg må fri til de to armene til min bedre halvdel.

 

 

I dette dagboksbladet bruker jeg kun enkle teknikker, opplegg, felling, rillestrikk, glattstrikk, flerfargestrikk. Disse dagboksbladene er forresten en fin måte å prøve seg på ulike teknikker; intarsia, brodere maskesting, ulike fletter, josefknute og flere andre. Er vel egentlig bare fantasien som setter grenser. Til høsten skal jeg ned til Frankrike og undervise i kreativ dagbokstrikk, og da kommer jeg til å gå gjennom en hel masse ulike teknikker. Og gjennom den uka retreatet varer skal vi sammen utforske hva naturen og omgivelsene våre kan gi oss av inspirasjon til strikkingen vår. Vi skal ut i naturen og samle inntrykk, vi skal jobbe med rutepapir, blyant og fargestifter, vi skal inspirere hverandre og skape spennende strikking.

 

Kanskje dette retreatet er noe for deg?
Du kan lese mer her:
Velkommen til strikkeretreat i Dordogne, "de 1001 slotters land"

 

 

I denne episoden i Britt Arnhilds verden på YouTube, fra slutten av april 2021, snakker jeg mer om kreativ dagbokstrikk:

 

 

Påskeliljene i mønsteret mitt er inspirert av Ostera Mitts av Nina Pommerenke.

 

 

Dagboksblad med påskeliljer

@brittarnhild

Jeg hadde en gang, nei, det er ikke helt sant, jeg HAR et mål om å strikke et dagboksblad i måneden. Ligger nok dessverre langt etter skjema i forhold til det, men etter et langt liv fullt av boblende planer og ideer har jeg lært meg at det aldri er for sent å gjøre noe med dem. Kanskje blir resultatet litt annerledes enn jeg opprinnelig har tenkt, kanskje får jeg ikke gjort så mye som jeg planlegger, eller (ganske urealistisk) kanskje får jeg gjort enda mer. Om jeg det siste året langt fra har klart å strikke et dagboksblad i måneden så betyr jo det slett ikke at jeg ikke kan strikke et dagboksblad for april 2022. Egentlig er det en perfekt timing for akkurat det.Det er første mai i dag, april er akkurat overstått, en måned smekkfull av opplevelser og høydepunkt og blant alle disse har jeg valgt påskeliljen til å fylle dagboksbladet mitt.

Andre påskedag var vi på Gossen/Aukra og fikk oppleve de utrolig fantastiske påskeliljemarkene der. Jeg tok masse film som jeg har delt i Britt Arnhilds verden på YouTube. Men det har vært mange flere påskeliljer gjennom april også. Massevis i hyttehagen, ganske mange her hjemme i hagen og enda mange flere i Stockholm hvor vi har vært noen dager for å besøke eldste sønnen vår.

Jeg er ikke ferdig med mønsteret enda. Har sittet og lekt meg med rutepapir og fargeblyanter i kveld og er snart i mål, men har planer om å fortsette i morgen. Denne gangen har jeg forresten gjort noe nytt. Jeg har tatt utgangspunkt i et mønster jeg har kjøpt på Ravelry, Ostara mitts av Nina Pommerenke. På de vantene har hun lagt inn en bord med påskeliljer nederst på vanten. Da jeg så den syntes jeg den var så fin, så jeg fant ut at det var vel verdt å spandere SEK 60.00 på mønsteret.

 

Hvis du ikke allerede har sett filmen fra påskmeliljemarkene finner du den her:

 

 

Dagboksblad for mars

@brittarnhild

Tenk, her går jeg og innbiller meg at jeg er helt oppdatert på strikkefronten her på maskerade. Så kikker jeg litt nedover på siden og oppdager at det er jeg da slett ikke, så langt derifra. Her ligger både det ene og det andre ferdige prosjektet, og det tredje og fjerde prosjekt underveis som det kan være gøy å skrive om, og venter.

Tidlig i mars hadde jeg et innlegg jeg kalte "dagbokskriving", hvor jeg skriver om den digitale workshoppen jeg var med på som handlet om å strikke postkort. Jeg strikket et svanepar i Nidelven, og skjønte fort at dette ville jeg gjøre mer av, ikke nødvendigvis postkort, ikke bare postkort i hvert fall, Men kanskje dagboksblader :-)

Så tok det ikke så lang tid før ideen til det aller første dagboksbladet, dagboksblad for mars, ble født. Fikk litt hjelp til å unnfange ideen av Deborah, kurslæreren vi hadde. Jeg la ut bilde av iris i terracottakrukke, inne fra drivhuset mitt, på Facebook, og hun kommenterte at dette kunne bli et fint strikket postkort.

Jeg satte meg ned med rutepapir, blyant, fargeblyanter og ikke minst viskelær. Fant etter hvert fram garn og strikkepinner, og i løpet av et par kvelder var dagboksbladet ferdig.

Jeg strikker bildene rundt, på fem pinner, klipper opp og frynser til skutt. For å slippe å strikke med for mange farger og for lange trådsprang har jeg sydd på de gule irisøynene med maskesting etterpå.

Dette er utrolig gøy, så dette blir det mer av, helt sikkert.

 

::::::::::::::::::::

Det er tirsdag i dag, noe som betyr ny episode på Britt Arnhilds verden.
Her er den:

 

 

Dagbokstrikk

@brittarnhild

De siste to torsdagene har jeg vært med på en digital workshop med tema "knitted postcards". Kursleder har vært skotske Deborah Gray, arrangør er Iceland Knit Fest. Alle de andre deltagerne var islandske, og siden kurslederen var skotsk foregikk det hele på engelsk, via Zoom.

Jeg har jo "bestandig" strikket masse flerfargestrikk, hønsestrikk og ulike mønstre, så teknikkene vi lærte var ikke nye for meg. Likevel opplevde jeg det som veldig inspirerende. Vi fikk først høre litt om historikken bak de strikkende postkortene, noe som er ganske nytt egentlig. Så vidt jeg skjønte er det hele inspirert av Felicity Ford og hennes bok Stranded Colourwork. Så har noen blitt inspirert til å strikke postkort, og bruker hashtaggen #knittedcorrespondence og #knittedpostcard Om du søker på disse to hashtaggen på instagram vil du finne massevis av eksempler.

Så skulle vi i gang med å tegne eget mønster. Jeg bestemte meg ganske raskt for å strikke et par av svanene som holder til ved Nidelva, ikke langt fra her jeg bor. Og likedan var det lett å bestemme seg for å la "postkortet" gå i grå og hvite nyanser. Jeg strikker veldig mye farger for tiden, så det kjentes godt å kunne ta fram en nydelig hvit lamull, Lucia, farget av KateDesign, og en grå jeg har kjøpt på garnbutikken Uniq her i Trondheim, og som er farget der.

Jeg kommer ikke til å utveksle postkort med noen, og tenker ikke at det er postkort jeg har strikket heller. Neida, dette er et dagboksblad for februar 2021, og nå er jeg inspirert til å fortsette å strikke dagbok, et blad pr måned. Jeg har allerede tegnet mars-mønsteret, så bare vent, det kommer nok her etter hvert.

 

*******************

I går laget jeg ukas videoepisode i Britt Arnhilds verden, for gul uke, og der snakker jeg også om svanene jeg har strikket :-)

 

 

 

*************

Du finner mine aktive blogger på brittarnhild.no

Her er jeg på instagram:
@brittarnhild
@akeleiehagen 
@brittarnhildsstrikkedagbok 
@brittarnhilds_naturdagbok
@brittarnhildsbokhylle 
@brittarnhildsflora 
@brittarnhildsmatseddel 
@dagenslillegrønne 

Jeg har facebookgruppen:
Britt Arnhilds verden 

Og jeg er på snapchat, men der mest for familie og noen få venner :-)