@brittarnhild
Et lyseblått sjal, heklet i ull, ligger nederst i ei kurv i garderobeskapet vårt. Har ligget nederst er kanskje riktigere å si, for nå har det kommet fram i lyset. Bestemor Ragna Josefine heklet sjalet til meg for 60 år siden, og det er i dag blant mine kjæreste eiendeler. Ikke fordi jeg bruker det ofte, for det gjør jeg slett ikke, men fordi det er heklet av bestemor. Jeg er helt sikker på at hun heklet både bønn og kjærlighet inn i maskene.
🧶
Sjalet har fått komme fram i lyset nå. På bildet henger det foran et oljemaleri av Bostad, gården der mormor Olga ble født (tenk, både bestemor og mormor ble født på 1800-tallet), og nå skal det få komme opp i atelieret. Så skal jeg legge det over skuldrene mens jeg skriver ned barndomsminner. Fra en lykkelig oppvekst i Blomsterbyen på 1960-tallet, om besøk i bestemors hage og mormors kjøkken, om sommeruker hos tante Eline og Einar på Hitra, om spilletimer i det mørke, dunkle huset til gamle fru, eller var hun frøken, Aasta Buen og skoletimer hos en annen Aasta, Aasta Prøsch, som loset oss gjennom de tre første barneskoleprene og som vi var så glad i. Om feriereiser rundt om i landet og etter hvert til utlandet. Om hverdager og festdager.
🧶🧶
Minnene ligger lagret i det blå sjalet, og jeg kjenner at det er godt å ta de fram. Flest gode, og noen ikke fullt så gode. Alle har de vært med på å gjøre meg til den jeg er i dag.
Comments