@brittarnhild
I dag ble jeg ferdig med pulsvarmerne for rød uke, et par dager inn i oransje :-)
Jeg har jo vist fram bilder underveis i et par tidligere blogginnlegg, og her ligger de ferdige pulsvarmerne oppå bildet jeg har brukt som inspirasjon, et bilde jeg kjøpte på en reise med Kirkens Nødhjelp til Haiti høsten 1998.
Jeg har funnet fram reisedagboka mi fra den gang og kjenner minner og lukter og lyder og synsinntrykk komme:
......klokka er halv seks om morgenen, og jeg har vært våken siden tre, det vil nok ta litt tid å snu om på døgnet. jeg sitter på verandaen min på hotellet i Port au Prince og suger inn stemningen. Dette er nok et av disse evighetsøyeblikkene jeg kommer til å huske resten av livet. Sola er i ferd med å stå opp og det samme er byen. Gresshoppene har nesten stilnet nå, og i stedet er det hanene som har overtatt. De har slett ikke mistet håpet i en by som kanskje ellers er i ferd med å gå til grunne......
......trafikkbildet her er et helt annet enn det velorganiserte, stiliserte norske, men sjåføren vår behersket penselen og malte oss perfekt gjennom. Vil du ha et lite eksempel? Bak oss kom det plutselig tre politibiler med blålys og sirener. Sjåføren slapp galant forbi to av dem og la seg på hjul bak de to men foran den tredje og ble på den måten hjulpet langt avgårde.......
.......drog på sightseeing. Kjørte opp på fjellet, og fikk en fantastisk utsikt over byen. Der oppe fikk vi også en mulighet til å kjøpe med oss suvenirer. Jeg kjøpte to malerier og et par calabaser.......
.......I ettermiddag var det avslapning som stod på programmet. Nemlig besøk på hotell Olafsson, som er det hoteller Graham Greene skriver om i "Gjøglerne".......
.......kjørte vi ned til sentrum for å besøke Port au Princes største fengsel. Fengselet hadde 1700 fanger, mange av dem var politiske fanger, og mange satt uten noen form for dom eller rettslig kjennelse. Allerede utenfor fengselet ble vi møtt med sterke inntrykk. Det var kvelende varmt her nede i luft som nesten stod stille, og utenfor fengselet var det en lang kø av mennesker, stort sett kvinner, som skulle besøke sine slektninger.......så kom vi inn i forgården, hvor det også var mange besøkende, og høye gjerder hvor fangene som fikk besøk var bakom. Vi ble geleidet opp på muren som gikk rundt hele fengselet og gikk rundt der mens vi kikket ned på fangene. Uutholdelig varme og stank steg opp til oss, og inntrykkene var utrolig sterke. Fangene hadde dårlig plass, og mye av dagens gjøremål foregikk ute, uten noen form for privatliv, blant annet dusj og kroppsvask. Vi følte oss som kikkere, men oppfattet også at mange av fangene så et håp i at vi gikk der - vi var representanter fra en vestlig demokratisk verden og kunne ta med oss deres historie tilbake.......
.......og drog avgårde hit ut til Thiotte. Kjørte langs asfaltert hovedvei den første timen, så tok vi av og veien forandret seg betraktelig. Masse store steiner og hull, og noen steder var veien nesten helt vasket bort. Det sterkeste inntrykket var da vi kjørte over restene etter landsbyen Fond Berette. Nesten hele landsbyen ble skylt vekk av flommen som kom etter orkanen George bare noen dager før vi kom. Vi så rester av klesplagg ligge mellom steinene. 50 døde er begravd i ruinene, over 70 døde er funnet igjen i Den Dominikanske Republikk, der elva renner ut. Resten, et ukjent antall, er bare borte.......
Sterke inntrykk to uker høsten 1998.
Sterke inntrykk nå, fra krigen i Ukraina.
::::::::::::::::::::::::::::::::
Dagens video er to år gammel, oransje uke i 2020:
Recent Comments