@brittarnhild
Rød uke fikk sin røde kurv, oransje uke fikk sin oransje kurv, litt på overtid, og så blir det ingen gul kurv for gul uke. Med det blir gult likevel, nemlig gule sitroner på den oransje kurven. Hadde først heklet noen røde blomster og var i ferd med å sy de på, så falt blikket mitt på boka som lå foran meg på bordet ute i drivhuset, The Land Where Lemons Grow, og dermed bare måtte jeg legge vekk det røde og heller hekle noen gule sitroner. Ganske kult, ikke sant :-)
:::::::::::::::::::::::::::::
Jeg fortsetter å både strikke og hekle mindre, og innser at fingrene mine trenger en eller annen form for behandling. Har bestilt legetime i dag, men må vente ganske lenge på den. Så klarer jeg jo ikke å ikke være kreativ da, så dermed blir det mer skriving. Jeg har i mange år hatt en egen dagboksblogg, som har vært omtrent sovende i det siste, men i dag åpnet jeg den igjen, og her er hva jeg skrev:
He/she was a diarist
I dag kom jeg over setningen igjen, he (eller var det she) was a diarist.......
Det er noe med det ordet som treffer meg, a diarist, en dagbokskriver. Tenk å ha det som tittel da. Nå har jeg googlet ordet og funnet ut at det ikke holder å skrive dagbok for å være en diarist, en må også få dagboken publisert. Men å skrive dagbok holder lenge for meg.
Jeg har skrevet dagbok i snart 60 år. Fikk min aller første, rosa med svart inskripsjon og en liten hengelås med nøkkel, til jul i 1964, da jeg var 6 1/2 år, et halvt år før jeg begynte på skolen. Måtte skrive et innlegg allerede første kvelden, på julaften. Skrev først 1965, men har strøket over det og forandret til 64. Har sjekket kalenderen og ser at julaften i 1964 kom på en torsdag, og det er jo nettopp mine tre første ord, JULEN PÅ TORSDAG, så jeg vet at 1964 må være riktig.
Et av de siste innleggene i danne dagboka er fra nyttårsaften tre år senere, hvor jeg blant annet skriver et jeg holder på og dikter en ny bok, det er min første bok jeg dikter.
Husker ingen ting om denne boken, men at jeg alltid har likt å skrive er det ingen tvil om. Ei bok har det faktisk blitt også, og flere jeg har begynt på. Men først og fremst har jeg vært a a diarist hele mitt liv. Noen ganger intenst og lange avsnitt hver dag, andre ganger veldig sporadisk.
Har tatt vare på de fleste av dagbøkene, men har absolutt ingen planer om å gi de ut, så noen diarist er jeg vel egentlig ikke. Eller vent nå litt, denne bloggen er jo også en form for dagbok, jeg har iallefall kalt den Britt Arnhilds dagboksblader, og i og med at bloggen er offentlig og dermed ligger "åpen" på nettet, er den jo på en måte publisert. At den er godt skjult og sikkert ikke har mer enn en håndfull lesere er helt som det skal være, og tar jo ikke tittelen diarist vekk fra meg.
Så ja, jeg er en diarist og fryder meg over den tittelen.
Comments
You can follow this conversation by subscribing to the comment feed for this post.