maskerade

Et nytt #horisontsjalpåenmåte

@brittarnhild

 

Strikking har, helt siden jeg som lita jente lærte å strikke av mor, bestemor og mormor, vært en viktig del av livet mitt. Litt mindre strikking i noen perioder, men stort sett veldig mye strikking alltid. For øyeblikket er det noen betennelser og artroser som setter begrensninger, så mye strikking har blitt til nesten ikke noe strikking i det hele tatt, men jeg krysser fingre for at det er forbigående. Det jeg liker aller mest er å lage mine egne mønster, som sjalet du ser på bildene. Det er inspirert av et dansk mønster som heter horisontsjal, men har min egen vri, så jeg har kalt det #horisontsjalpåenmåte.

        

        

Et #horisontsjalpåenmåte er enkelt å lage. Jeg starter med sju masker, strikker rett fram og tilbake, tar alltid første maske løst av med tråden bak arbeidet og øker en maske i andre maske på rettsiden av sjalet, i både andre og nest siste maske på vrangsiden. Begge sidene ser akkurat likedan ut, så jeg må bare bestemme meg hva som er rettsiden og så setter jeg en markør der som hjelper meg å huske. Fortsetter å strikke til sjalet er så langt som jeg vil ha det.

Så langt har alle de sjalene jeg har strikket vært "ensfargede", vel noen har to eller flere farger i tråden (strikket med dobbel eller mer  tråd), men jeg har ikke laget striper eller andre fargeskifter. I stedet har jeg dekorert noen av sjalene på annen måte, heklet små blomster, eller som her, sydd på massevis av vakre små perler som jeg har kjøpt i Venezia.

Dette sjalet ble ferdig strikket for flere uker siden, og siden det er blå uke i min regnbuekalender denne uka, og jeg skal spille inn blå episode på YouTube-kanalen min i morgen, har jeg nå i kveld sydd på perler. Vet ikke om resultatet ble helt sånn som jeg hadde sett for meg, men.......sånn ble det og sånn blir det.

 

En maske her og en maske der

@brittarnhild

Jeg strikker ikke mye, men det er utrolig hva en maske her og en maske der utgjør. Sakte men sikkert vokser det fram noe vakkert. Det er gul uke og jeg er i gang med et par "gule" pulsvarmere, Honey Bee Mitt av Nina Pommerenke. Jeg falt pladask for disse humlene, eller er det honningbier, første gang jeg så mønsteret, og så fort det ble lagt ut på Ravelry var jeg der og kjøpte mønsteret. Bruker garn fra lageret mitt, og skulle gjerne hatt en litt annen oransjefarget, men kanskje blitt det ikke så galt likevel.......

 

:::::::::::::::::::::

I 2016 la jeg ut dette innlegget i gul uke på bloggen min Blåklokkeveien:

Dersom du er fast leser av Blåklokkeveien, eller har boka mi "40 dager - fra karneval til oppstandelse" (som ble gitt ut på IKO -forlaget i 2007) kjenner du til regnbuekalenderen, hvor hver fasteuke har sin egen regnbuefarge. Det er tredje fasteuke og vi har kommet til gulfargen. Jeg tenner et gult lys i regnbuekalenderen, og min Matseddel for fastetiden er preget av gult. Så viser det seg at dette vil gulspurven også være med på.

Vi bor i et hus med en ganske stor hage, i alle fall etter dagens mål, og i Akeleiehagen, som vi kaller hagen vår, mater jeg fuglene hele året. Og så har jeg ei lita notatbok hvor jeg noterer hvilke fugler vi får besøk av i fuglerestauranten.  Det har vært ganske stille der ute nå et par vintermåneder, med kjøttmeis, blåmeis og svartmeis og av og til en grønnfink eller to som eneste gjester, men nå ser det ut til at flere sorter kommer tilbake, en etter en. Først ute var grønnsisik og gråsisk. Så kom gråspurvene for noen dager siden, og i går kom den første gulspurven. Jeg noterer i den lille boka, og nysgjerrig som jeg er blar jeg tilbake til i fjor. Stor er forbauselsen når jeg ser at både gråspurv og gulspurv kom på akkurat samme tid i fjor. Gulspurven til og med på nøyaktig samme dato, gråspurven en dag tidligere.

Jeg koser meg innimellom med å skrive små legender inspirert av naturen rundt meg. For noen år siden skrev jeg om den gang gulspurven lærte å telle til syv. Og hva passer vel bedre enn denne som Lectio Divina i dag på en onsdag i gul uke.

Ha en velsignet dag.

Legenden om da gulspurven lærte å telle til sju.

Da Gud begynte å bli lei av at alle kom til ham med sine klager, bestemte han seg for å ta seg en tur rundt på jorden for å se med sine egen øyne om det virkelig stod så dårlig til med det han hadde skapt.

Han vandret lenge og lengere enn langt. Til bygd og by, ned i daler, opp på fjell. Østenfor sol og vestenfor måne.

Altfor mye snø sa rådyret, jeg må ned til bygda for å finne noe å spise.
Ingen fugler som bygger rede mellom grenene mine, sa grantreet
Ingen mygg som danser på vannflata, sa fisken, vi finner ikke mat
Ingen meitemark som gjør jorda porøs sa bonden, kornet vil ikke gro
Ikke noe regn som væter jorden og gir røttene våre å drikke, sa solbærbuskene
Ingen sol som gir meg farge, sa jordbæret
Ingen varme, sa kvinnen, leddene mine verker i det kalde, våte været

Samme hvilken vei Gud gikk, samme hvem han spurte, overalt lød klageropene.

Gud ble mer og mer sliten, sola forsvant bak skyen, det begynte å mørkne og det ble kaldt, han var sulten og tørst men kunne ikke finne hverken mat eller drikke. Tilslutt kom han til en stein hvor han kunne hvile rygg og nakke, og han satte seg ned i håp om å få sove. «Kanskje kan jeg drømme som Jakob» sa Gud til seg selv, «kanskje kan jeg i drømmen få vandre opp himmelstigen og slippe vekk fra all jordens klage»
Men Gud fikk ikke sove. Noen kvitret så lystelig……..tui,tui,tui,tui,tui,tui, tui, tui, tui. Lød det, tui,tui,tui,tui,tui,. Gud ble irritert, han ville sove. Han ville drømme om noe vakkert, om glede og skjønnhet. Men fuglen fortsatte, tui, tui, tui, tui, tui, tui, tui, tui, tui

Gud satte seg opp. På en grein rett over han satt en liten gulspurv. «Hvorfor synger du så lystelig?» spurte Gud. «Alle andre på jorden ser bare dens feil og mangler. Hvilken grunn har du til å synge?»
«Skulle ikke jeg synge?» svarte gulspurven, «tui, tui, tui, tui, tui……. Her er jo så mye glede. Solen varmer meg om dagen, månen lyser for meg om natten, kona mi ligger på sju små egg som snart skal bli verdens vakreste gulspurvunger, morgenduggen gir meg drikke, insekter og meitemark gir mat nok til både meg og hun som ligger på eggene, vinden svaler…………… skulle ikke jeg synge? Hva annet kan jeg gjøre når hjertet mitt er så fylt av glede og takknemlighet at det nesten sprenger brystet mitt. Skylle ikke jeg synge? Tui, tui, tui, tui, tui»

Gud satte seg opp. Med ett så han lyset, med ett så han skjønnheten. Med ett så han at det han hadde skapt var godt.

«Kjære lille gulspurv Du har åpnet øynene mine. Måtte sangen din bli til velsignelse for hele verden. Sju ganger sju velsignelser. Nei sytti ganger sju!»

Gulspurven kjente en varme bre seg i den lille kroppen sin. Den flakset med vingene og fløy til værs: «Tui, tui, tui, rui, tui, tui, tuuuuuuuuu. Tui, tui, tui, tui, tui, tui, tuuuuuuuuuu. En, to, tre, fire, fem, seks, sjuuuuuuuuuu»

 

Innspillingsdag og Gjertrudsmesse

@brittarnhild

 

Godt å våkne i dag tidlig og vite at det var innspillingsdag. Planen var å lage en engelsk episode, har så langt bare laget norske episoder i fastetiden. Men da den var spilt inn kjente jeg at jeg var så godt i gang, og dermed ble det en norsk episode også, for gul uke.

Som jeg snakker om i episoden er jeg i tenkeboksen i forhold til denne YouTube-kanalen min. Da jeg startet, for snart 4 år siden (på engelsk) var det egentlig mest hverdag jeg var opptatt av å filme, hage, natur, hytteliv, reising mm. Så kom strikking mer og mer inn da jeg begynte å se på noen strikkepodcaster, og etter hvert ble det mye strikking. Jeg har kost meg veldig med det, og ikke angret, men som jeg også snakker om i dagens episode - fingrene mine er ganske mye plaget av artrose for tiden, noe som fører til mindre strikking. Og når jeg dessuten begynte å oppleve at strikking ble stress fordi jeg hele tiden følte at jeg måtte lage "nok" for å ha noe å vide fram i neste episode, ble det ikke helt greit lenger.

Så nå strikker jeg mindre, ganske mye mindre egentlig, samtidig som jeg så gjerne vil fortsette med disse YouTube-videoene, så dermed er jeg i denne tenkeboksen da. Tror nok helt sikkert at jeg kommer til å fortsette, og har noen planer, men hvor veien til slutt går vet jeg ikke helt enda.

 

 

Vet du forresten at det er Gjertrudsmesse i dag?
Her er et innlegg jeg skrev på en av bloggene mine i 2014:

 

Gjertrudsmesse

Gjertrud som har gitt navnet sitt til denne dagen, er Gertrude av Nivelles. Hun er skytshelgen for spinnerskene, og derfor er tegnet på primstaven ofte ei rokkesnelle. Gertrude tok seg av de syke, fattige og hjemløse, og er derfor også de hjemløses skytshelgen.

Legenden om Gjertrudsfuglen knyttes gjerne til denne dagen, en fortelling om hvordan det gikk med en som ikke tok seg særlig godt av de hjemløse

Gjertrudsfuglen

 
(nå er egentlig gjertrudsfuglen ev svartspett, og ikke en flaggspett, men svartspetten har jeg dessverre ikke noe  bilde av)

Det var en gang at Vårherre og St.Peter var ute på tur og kom til en liten stue i skogen. De gikk inn og hilste på kona som stod og bakte lefser. Både Vårherre og St.Peter var sultne etter turen og spurte om å få noe å spise. Kona svarte at det skulle det alltids bli en råd med - og tok et lite emne av deigen, som hun kjevlet utover. Mens hun kjevlet ble lefsa like stor som de andre lefsene hun hadde bakt. Da sa kona at den ble nok for stor til å gis bort. Så tok hun et enda mindre emne og kjevlet ut. Da hun oppdaget at den også ble like stor, fikk de det samme svaret; hun ville ikke gi dem en så stor lefse. Kona tok et bittelite emne og kjevlet det ut, men akkurat det samme skjedde, leiven ble stor og rant utover hele takke. Da sa kona til Vårherre og St.Peter at hun ikke ville gi dem noe mat, fordi lefsene ble altfor store til å kunne gis bort. Vårherre ble sint på kona som var så gjerrig, og sa: "Siden du ikke kan gi oss noe å spise, så skal du som straff bli forvandlet til en fugl som må lete etter maten mellom barken og veden på trærne. Du får heller ikke annet å drikke enn det vannet du får tak i når det regner!" Straks Vårherre hadde sagt det, ble kona forvandlet til en fugl. Hun flakset opp gjennom pipa og ble svart over det hele, unntatt en rød flekk øverst på hodet hvor hun fortsatt hadde den røde bakehetten sin. Gjertrudsfuglen pikker i trestammer for å finne mat mellom barken og veden, og får vann å drikke kun når det regner.

Et gammelt værtegn:
Det er ofte storm og uvær denne dagen. Er det derimot godt vær og du hører skrikene fra gjertrudsfuglen, vil det garantert bli dårlig vær.

 

Ei kurv med sitroner

@brittarnhild

Rød uke fikk sin røde kurv, oransje uke fikk sin oransje kurv, litt på overtid, og så blir det ingen gul kurv for gul uke. Med det blir gult likevel, nemlig gule sitroner på den oransje kurven. Hadde først heklet noen røde blomster og var i ferd med å sy de på, så falt blikket mitt på boka som lå foran meg på bordet ute i drivhuset, The Land Where Lemons Grow, og dermed bare måtte jeg legge vekk det røde og heller hekle noen gule sitroner. Ganske kult, ikke sant :-)

:::::::::::::::::::::::::::::

Jeg fortsetter å både strikke og hekle mindre, og innser at fingrene mine trenger en eller annen form for behandling. Har bestilt legetime i dag, men må vente ganske lenge på den. Så klarer jeg jo ikke å ikke være kreativ da, så dermed blir det mer skriving. Jeg har i mange år hatt en egen dagboksblogg, som har vært omtrent sovende i det siste, men i dag åpnet jeg den igjen, og her er hva jeg skrev:

 

He/she was a diarist

 

I dag kom jeg over setningen igjen, he (eller var det she) was a diarist.......

Det er noe med det ordet som treffer meg, a diarist, en dagbokskriver. Tenk å ha det som tittel da. Nå har jeg googlet ordet og funnet ut at det ikke holder å skrive dagbok for å være en diarist, en må også få dagboken publisert. Men å skrive dagbok holder lenge for meg.

Jeg har skrevet dagbok i snart 60 år. Fikk min aller første, rosa med svart inskripsjon og en liten hengelås med nøkkel, til jul i 1964, da jeg var 6 1/2 år, et halvt år før jeg begynte på skolen. Måtte skrive et innlegg allerede første kvelden, på julaften. Skrev først 1965, men har strøket over det og forandret til 64. Har sjekket kalenderen og ser at julaften i 1964 kom på en torsdag, og det er jo nettopp mine tre første ord, JULEN PÅ TORSDAG, så jeg vet at 1964 må være riktig.

Et av de siste innleggene i danne dagboka er fra nyttårsaften tre år senere, hvor jeg blant annet skriver et jeg holder på og dikter en ny bok, det er min første bok jeg dikter.

Husker ingen ting om denne boken, men at jeg alltid har likt å skrive er det ingen tvil om. Ei bok har det faktisk blitt også, og flere jeg har begynt på. Men først og fremst har jeg vært a a diarist hele mitt liv. Noen ganger intenst og lange avsnitt hver dag, andre ganger veldig sporadisk.

Har tatt vare på de fleste av dagbøkene, men har absolutt ingen planer om å gi de ut, så noen diarist er jeg vel egentlig ikke. Eller vent nå litt, denne bloggen er jo også en form for dagbok, jeg har iallefall kalt den Britt Arnhilds dagboksblader, og i og med at bloggen er offentlig og dermed ligger "åpen" på nettet, er den jo på en måte publisert. At den er godt skjult og sikkert ikke har mer enn en håndfull lesere er helt som det skal være, og tar jo ikke tittelen diarist vekk fra meg.

Så ja, jeg er en diarist og fryder meg over den tittelen.

 

 

En annerledes dag, en annerledes tid

@brittarnhild

Jeg hadde sett sånn fram til denne fastetiden. Så mye jeg hadde planlagt, så mye jeg skulle gjøre, så mye jeg gleder meg til. Så er det slett ikke alltid at ting går som planlagt. Når jeg tenker meg om så innser jeg at det egentlig er ganske ofte det ikke gjør det. Min fastetid i år er iallfall annerledes enn jeg hadde tenkt.

Den 19.februar testet jeg positivt på Covid 19. Kraftig forkjølt, litt feber, vondt i kroppen. Men ikke sengeliggende, så dette skal gå bra, tenke jeg. Nå har det snart gått en måned, og jeg kjenner fortsatt at kroppen sliter med ettervirkninger av dette viruset. Jeg blir fort sliten, får høy puls, blir andpusten, vondt i kroppen, orker ikke gjøre så mye. Enn så lenge har det vært godt å ha strikkingen, men jeg kjenner at det mindre og mindre av den også. Orker liksom ikke.......

Så da jeg våknet til sol og varmegrader i dag bestemte jeg meg for å gjøre noe "helt annet". Nå er ikke det å pakke sekken og dra ut på tur noe helt ennet, egentlig, det gjør jeg jo egentlig nokså ofte, gjorde iallfall det før jeg ble syk, men likevel :-) Kaffe, sjokolade, dagbok og strikketøy i sekken, Ringve botaniske hage neste. Og så med splitter nye halvvanter da.

Vet ikke om jeg kan si at det ga nye krefter å vandre rundt blant blomstrende snøklokker, klosterklokker, krokus og vinterblom, men jeg koste meg veldig, og så var jeg helt utslitt da jeg kom hjem.

 

        

        

Jeg har funnet fram mønster og garn til et helt spesielt prosjekt for gul uke. Har lagt opp og strikket noen masker også, men vet ikke hvor langt jeg kommer. Men det gjør ikke så mye. Tiden min er annerledes akkurat nå, og jeg er i ferd med å lære meg å gripe dagen akkurat slik den kommer meg i møte.

 

::::::::::::::::::::::::::::

Et fastetidsminne fra Gul Uke i 2017, fra bloggen min Vandring gjennom året

I dyrelivet betyr gult fare. "Kom ikke nær meg," sier bien, "ellers stikker jeg deg." I Asia er gult en farge som symboliserer makt. I Kina var keiserne de eneste som kunne ha solskinnsfargene drakter. Men gult kan også være et tegn på kraft som svinner, tenk bare på de gule bladene om høsten.

Da sa Gud: "Det bli lys!" Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag. 
1.Mos 1, 3-5

"Det finnes malere som forandrer sola til en gul flekk, men det er andre som takket være deres kunst og deres intellekt, forandrer en gul flekk til sola."
Pablo Picasso

Hver regnbueuke sår jeg frø som skal gi blomster eller frukter i ukas farge. I gul uke er solsikkefrø det naturlige valget. Solsikker er spennende frø å så. De gir flotte planter til sommeren, og når de har blomstret ferdig, kan du ta vare på frøhodene og bruke dem som fuglemat til vinteren.

Det var en helt spesiell følelse å stå med det aller første eksemplaret av 40 dager - fra karneval til oppstandelse i hendene. Og der og da bestemte jeg meg - jeg vil skrive flere bøker. Nå har ikke det skjedd enda, selv om flere ting er underveis, på en måte....... men året etter at fasteboka kom skrev jeg 24 adventsfortellinger som jeg håpet kunne bli en adventsbok/adventskalender for barn. IKOforlaget takket nei "dette passer ikke målgruppen", og jeg prøvde meg ikke på andre forlag. Kirkerådet sa imidlertid ja til å kjøpe fortellingene for at jeg kunne legge dem ut som en adventsblogg for barn knyttet til trosopplæringsprosjektet Lys Våken. Dette ble gjort ett år, men så ble det hele bare glemt. Kirkerådet hadde rettighetene på materialet, men ingen planer om å bruke det videre, men heldigvis ga de meg derfor rettighetene tilbake, til fritt bruk. Så jeg sitter altså her med 24 små fortellinger, av ulik kvalitet, det innrømmer jeg gjerne, og lurer på om jeg kanskje skal ta dem frem igjen, finpusse, forkaste noen, skrive noen nye......og kanskje lage en bok.

Fortellingen til 7.desember passer godt til gul uke, så mens jeg tenker videre på hva jeg skal gjøre med alle disse fortellingene kan jeg jo dele denne med leserne av denne bloggen.

Hellige Frans frø

"Hellige Frans-frø?" Lars Erik kikket enda en gang på handlelista som bestefar hadde skrevet. "Hva i alle dager mente han nå med det da?" Bestefar hadde falt stygt på isen og satt hjemme med foten i gips, og Lars Erik hadde lovet å komme innom etter skolen for å gå i butikken for ham. Han angret nå på at han hadde sagt ja da bestefar ringte i går kveld. De hadde akkurat fått ny ballbinge på skolen, og de andre guttene løp over dit så fort det ringte etter siste time. De hadde spurt om Lars Erik ville være med, og han hadde vært fristet til å late som om han hadde glemt hele løftet sitt, men så kom han på at bestefar satt der alene uten å komme seg ut av huset.

Hvis han løp fort kunne han kanskje likevel rekke å være med på fotballspillingen. Han stormet inn til bestefar og fikk med seg handleliste og penger. Bestefar hadde prøvd å rope noe til ham da han løp ut igjen, men Lars Erik hadde det altfor travelt. Og nå stod han her da og ante ikke hva hellige Frans-frø betydde. Det var sikkert det bestefar ville forklare da han ropte etter Lars Erik.

Lars Erik fylte handlekurven med brød, melk, en boks leverpostei, en agurk, fiskekaker, men tankene hans vandret. Hva kunne bestefar ha ment! Jaja, nå måtte han vel gå til butikken enda en gang, og dermed ble det i alle fall ikke noe fotballspilling i dag. Han visste at 7.klassingene hadde planlagt å spille fotball i ettermiddag, og de ville nok ikke slippe til 5.klassingene sammen med seg.

Bestefar skrudde av radioen da Lars Erik kom tilbake med varene. Lars Erik satte melka og fiskekakene inn i kjøleskapet, fylte to glass med saft og satte seg ned sammen med bestefar. Nå ville han ha en forklaring.

Bestefar smilte: "Hadde du hatt litt bedre tid i sted skulle jeg forklart deg hva hellige Frans-frø er, men du løp så fort og hørte ikke når jeg ropte på deg.

Bestefar kunne fortelle at det var bestemor som hadde funnet på navnet hellige Frans-frø. Det var rett og slett solsikkefrø som småfuglene skulle få. Utenfor vinduet sitt hadde han et fuglebrett, og nå når han satt her hele dagen med foten i gips, var det så koselig å se på fuglene som besøkte fuglebrettet. Bestemor brukte å kalle småfuglene for hellige Frans-fugler, oppkalt etter Frans av Assisi som var så glad i fugler og dyr.

 

Min egen dag i dag

@brittarnhild

Ingen ting på planen i hele formiddag, så jeg bestemte meg for en helt egen egoistisk "gjøre akkurat hva jeg vil"-dag. Dermed fikk jeg endelig lest ut ei bok jeg har holdt på med lenge, jeg fikk pottet om planter og sådd nytt, og ikke minst, jeg fikk gjort ferdig disse fantastisk fine halvvantene, Outfoxed Mitts av Erica Heusser.

Mønsteret ligger på ravelry.com

I dag starter forresten gul uke, og jeg har et nytt, spennende prosjekt på gang.......

 

:::::::::::::::::::::::::::

Jeg snakker om halvvantene i siste episode av Britt Arnhilds verden på YouTube, og der forteller jeg også historien "sjå ræven" :-)

 

 

En oransje kveld og en refleksjon om å samle

@brittarnhild

Vi har hatt et par svært så travle annerledesdager, blant annet med barnebarna på besøk. Ikke mye tid til verken strikking eller hekling da, og det er helt greit. Samtidig var det en helt spesiell glede å kunne sette seg ut i et soloppvarmet drivhus i ettermiddag, bare jeg helt alene og for en time eller to behøvde jeg i grunnen ikke tenke på noen ting. Sådde litt frø, leste litt, heklet litt videre på den oransje kurven min og fikk plutselig en ide om å dekorere kurven med blomster. Måtte inn etter litt restegarn, ut igjen til heklekroken, prøve litt, feile litt, leke litt....... Hvordan kurva blir tilslutt vet jeg ikke enda, men det gjør ikke så mye, gleden ligger jo i å leke seg.

Det har blitt kveld, og jeg kjenner fortsatt behovet etter å gjøre noe annet, noe som gir avkobling. Finner fram ei gammel bok jeg har om tegning, The Pocket Book of Great Drawings, og etter hvert noen blyanter og fint tegnepapir. Leser litt, tegner litt. Skaper langt fra noe mesterverk, men for meg er dette god rekreasjon, hvile, opplading til å vandre videre den veien som er min.

 

::::::::::::::::::::::::::::::::

En refleksjon jeg skrev en gang i fastetiden i 2017:

Å fast fra eller å faste til

Å faste fra eller å faste til. Å holde seg unna noe, eller gjøre noe. Det er jammen ikke greit å vite hva som er best. Kanskje det rett og slett er begge deler?

I Jesaja 58 leser vi:

Nei, slik er fasten som jeg vil ha:
at du løslater dem som med urett er lenket,
sprenger båndene i åket
og setter de undertrykte fri,
ja, bryter hvert åk i stykker,
at du deler ditt brød med dem som sulter,
og lar hjemløse stakkarer komme i hus,
at du sørger for klær når du ser en naken,
og ikke svikter dine egne.

Det er mange krav her, mye vi kan gjøre.

For en stund siden dukket det stadig vekk opp informasjon om  japanske Marie Kondo som har skrevet en bok om rydding. Rydd en gang og du trenger aldri gjøre det igjen er motto

Det.......og under ligger det at du må kvitte deg med alt du ikke har bruk for, alt som ikke gir deg glede. Rett og slett kaste det!

Jeg kjenner at det er noe i meg som roper høyt, rett og slett skriker, når jeg leser dette. Jada, noe av grunnen er at jeg ikke er flink til å kaste, rett og slett elendig til å kaste. Tenk om jeg får bruk for det en dag da? Og det har da skjedd ofte nok at jeg har hatt en ting liggende i årevis og til slutt vært sikker på at jeg aldri kom til å få bruk for den, latt den gå i søpla og neste dag eller neste uke var det akkurat den tingen jeg hadde bruk for.

Nei, jeg kommer aldri til å lese Marie Kondos bok. Jeg kommer aldri til å bli noen kaster. Men derimot så trenger jeg å øve meg i å kjøpe mindre. Se gjennom det jeg har før jeg kjøper noe nytt. Og det er akkurat det jeg gjør nå når jeg arbeider meg gjennom bæreposer med restegarn med det mål for øye å finne ut hva jeg kan bruke det til. Og når jeg først er i gang dukker ideene opp som perler på en snor. Det er ikke bare i restegangsposene jeg leter forresten. Jeg har også en god del uferdige arbeider liggende, for ikke å snakke om gensere og annet som er utslitt på albuer, ermekanter, halskrager og liknende, men som har masse som kan brukes. Så nå har jeg ei diger kurv stående i kjelleren med plagg som skal rekkes opp, og ei bok hvor jeg noterer gode ideer.

 Det ble vel litt på siden av det Jesaia tenkte på dette. Men jeg kjenner likevel på at det gir en god følelse å strikke jakke til en liten gutt, av garn rekket opp av et uferdig sjal, og friske farger av små garnrester. Og så kan jeg tenke på at jeg faster meg vekk fra dagens bruk- og kastmentalitet :-)

 

Innspillingsdag og en lur rev

@brittarnhild

Det blir litt mindre strikking enn jeg har lyst til for tiden. Fingrene og jeg blir liksom ikke enige. Men litt blir det, og i dag tidlig ble jeg ferdig med første halvvanten i oransje uke, "outfoxed mitt" designet av Erica Heusser. Mangler fortsatt en ribbekant rundt tommelen, det blir etter at andre halvvante også er ferdig. Erica Heusser har fantastisk mange fine designs, særlig inspirert av naturen. Jeg har tidligere strikket et par halvvanter hun har kalt "underwing mitts" og da jeg så disse på instagramkontoen hennes var jeg ikke seint om å kjøpe mønsteret.

Jeg har forresten hatt ukas innspillingsdag i dag, episoden for oransje uke ligger nå ute. Der forteller jeg blant annet om den gangen svigermor vekte meg opp fra min uskyldigste søvn....... en historie som har fulgt meg siden.

 

 

Åpning av drivhuset

@brittarnhild

Jeg lengter så veldig etter vår nå. Vi bor litt oppe i høyden, ikke så langt fra Granåsen skianlegg, og her er det virkelig full vinter enda. Men nå har endelig sola begynt å skinne, og det smelter bittelitt hver dag. For å få litt vårfølelse kjørte vi ned til fjorden i formiddag, til Korsvika på Lade, tente bål, grillet pølser og koste oss. Da vi kom hjem drog Terje på ski, han tar gjerne skiturer en par måneder enda, mens jeg gikk ut i drivhuset et par timer. Der inne var det nesten sommertemperatur, så etter å ha ryddet litt gikk jeg inn og hentet hekletøyet mitt, den oransje kurva jeg hekler nå i oransje uke. Nå skal det hekletøyet få være der ute. Vet ikke helt om jeg rekker å bli ferdig i løpet av denne uka da, men værmeldingen lover godvær framover, så hvem vet :-)

Jeg lager omkretsen på denne en god del mindre enn den røde, og har tenkt å hekle den ganske høy. Nesten som blomsterpotta i bakgrunnen kanskje? Den fikk jeg forresten i julegave av Milian 3 år, og er selvsagt blitt favorittblomsterpotta mi.

Måtte skrive litt i drivhusdagboka mens jeg satt der ute også. Sesongens første dag i drivhuset må jo dokumenteres.

 

::::::::::::::::::::::::::

I kveld sitter jeg forresten oppe i atelieret mitt og jobber med ukas oransje episode, håper å få den ut i morgen. Og mens du venter på den kan du jo kose deg med fjorårets oransje :-)

 

 

Noe oransje og noe oransje

@brittarnhild

Men de røde pulsvarmerne ferdig er jeg i gang med et spennende oransje prosjekt. Jada, jeg skal vise deg hva det er etter hvert, men ikke i kveld, i kveld vil jeg dele en en liten historie jeg skrev på bloggen min Vandring gjennom året i fastetiden i 2017:

 

"Den fjær komme fra fugl i skogen"

Det står en fastetidsbukett ute i hagen nå (jeg kan ikke ha den inne på grunn av allergi). Fjellbjørk fra Brekken, ved Røros, og fjær av røy, skutt av bestefaren til en liten gutt som var med på jakten og som syntes fjærene var så vakre at han ikke hadde lyst til å kaste dem. Dermed ble det fastetidsbuketter. Jeg møtte moren til gutten på jobb i dag og kjøpte en bukett.

På bussen hjem satt jeg med buketten i fanget. Rett over meg satt en eldre innvandrerkvinne. Hun satt lenge og så på buketten før hun kikket opp på meg, pekte på en av fjærene og på gebrokkent norsk utbrøt: "den fjær komme fra fugl i skogen". Så smilte vi litt forsiktig til hverandre. Isen var brutt og vi opplevde et fellesskap, oss kvinner i mellom.

Jeg kjente meg litt rikere, og smilet har fulgt meg resten av dagen.