@brittarnhild
Det er lett å koble seg av nyhetene når en er på hytta. Helt sikkert riktig også, noen ganger. Og et par dager nå har det vært veldig viktig og riktig for oss, med små barnebarn på besøk i ei lita hytte hvor alle får med seg alt, og alt slett ikke er egnet for små gryter med store ører. Putin og Ukraina har selvsagt ligget der i bakhodet hele tiden, men med et varmt og godt og lekende barnebarnvatteppe godt plassert over verdensproblemene har tanker og bekymringer får. fri. Men så reiste de små hjem igjen, hytta er ryddet, middagskvilen unnagjort, og med kaffe og varme fastelavnsboller med krem og plommesyltetøy var det tid for å sette seg med med Dagsrevyen. Og det koselige vatteppet ble brått revet bort. Uro, redsel, frykt, sinne, maktesløshet.......hvordan kan jeg egentlig beskrive det jeg/vi føler nå?
Det er fastelavnssøndag og jeg har gjort ferdig fastelavnsriset mitt i dag. Noen kvister fra forsythiaen som vokser her ute i hyttehagen ble tatt inn for et par dager siden og har nå fått grønne museører, mon tro om jeg ikke ser antydning til noen gule blomster der også. På kvistene har jeg knyttet fast "fjær", som jeg har heklet av restegarn. Mye mer miljøvennlig enn sånne kunstige fjær som helt sikkert er fulle av mikroplast. Jeg bruker hele regnbuen, rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett.
Fastelavnsriset er egentlig et fruktbarhentssymbol fra førkristen tid, og som ble "kristnet" etter at kristendommen inntok landet. Jeg har skrevet ei bok om fastetiden "40 dager - fra karneval til oppstandelse", som kom i 2008, og der skriver jeg blant annet:
Fastelavnsris er en gammel tradisjon, sannsynligvis et eldgammelt fruktbarhetssymbol. Den første som står opp om morgenen, og det er jo gjerne det yngste barnet, vekker resten av familien ved å gi dem ris med fastelavnsriset. Dette som en "straff" for at de står opp så seint. Etter hvert ble denne, som så mange skikker, kristnet, og er nå noen steder til minne om at Jesus ble pisket før han ble korsfestet.
Norske samitetskvinner har i over 60 år laget fastelavnsris av kvister pyntet med fargerike fjær. Risene selges og inntektene går til sanitetskvinnenes sosiale og diakonale arbeid.
Tradisjoner er ofte gjenstand for forandring og utvikling, og de siste årene har fastelavnsriset for meg vært et bønnetre som følger meg gjennom fastetiden fram til oppstandelsen på påskedagen. I fjor strikket jeg kuler i regnbuefargene, bønnekuler, som jeg hengte opp i riset, en ny regnbuefargekule hver uke gjennom fastetiden, fastetiden har sju uker, regnbuen sju farger, så det går perfekt opp. I år er det altså disse "fjærene" som jeg hekler. Jeg hekler først 49 + 1 kjedemaske som ei lang snor, og så hekler jeg ei fastmaske i hver kjedemaske, starer i den 49ende masken. Taller er ikke tilfeldig, 7X7=49, 7 er et hellig tall, enda mer så er 7X7 :-)
Regnbuefargene i fastelavnsriset symboliserer for meg alt det skapte, i vid forstand, og det symboliserer regnbuen Gud satte i skyene etter at Noah overlevde syndflodene, for å minne seg selv og verden på at en slik storflom aldri skal ramme verden igjen (fortellingen om Noahs Ark i Bibelen)
::::::::::::::::::::::.
Jeg vil gjennom fastetiden legge ut en regnbueepisode hver uke på kanalen min Britt Arnhilds verden på YouTube. Denne uken kommer Rød (etter hvert). Her er en liten innledning jeg har laget:
Comments