maskerade

Blåmandag med gult i

@brittarnhild

Det er blåmandag i dag, dagen etter fastelavnssøndag. Vet du at navnet blåmandag opprinnelig kom av at man den dagen dekket alteret i kirkene med et blått klede, som starten på fastetiden. Det kan i alle fall være en forklaring. Jeg lar dagen være både blå og gul, og bestemmer meg for å hekle "fjær" i de to fargene til fastelavnsriset mitt. Fargene er selvsagt ikke tilfeldige, men hentet fra flagget til Ukraina.

Krigen har vart i fire døgn nå. Det føles veldig mye lenger, og lidelsene er allerede ufattelige. Det ukrainske folk trenger hjelp, men hva kan vi gjøre? Mange gjør mye allerede, og om denne krigen blir langvarig, noe det er en stor fare for at den kan bli, vil vi alle bli utfordret, tett på. Utfordret er vi jo allerede og vi tar utfordringen, noe som blant annet er synlig gjennom at sosiale medier farges gult og blått.

Vi strikkere kan også gjøre noe. Strikkedesigneren Lotta Lundin, @knittinglotta, satte seg ned i helga og designet og strikket et par vanter.

   

Knit for Ukraine
Pray for Ukraine.

Mønsteret ligger gratis på Ravelry, med en oppfordring om gi et bidrag til en av de mange humanitære organisasjonene som nå jobber for og i Ukraina.

Jeg har lastet ned mønsteret, jeg gir min gave og så snart jeg finner det rette garnet skal jeg strikke vottene.
Bli med du også da vel!

::::::::::::::::::::::

Jeg vil gjennom fastetiden legge ut en regnbueepisode hver uke på kanalen min Britt Arnhilds verden på YouTube. Denne uken kommer Rød (etter hvert). Her er en liten innledning jeg har laget:

 

Krig og fred på en fastelavnsøndag

@brittarnhild

Det er lett å koble seg av nyhetene når en er på hytta. Helt sikkert riktig også, noen ganger. Og et par dager nå har det vært veldig viktig og riktig for oss, med små barnebarn på besøk i ei lita hytte hvor alle får med seg alt, og alt slett ikke er egnet for små gryter med store ører. Putin og Ukraina har selvsagt ligget der i bakhodet hele tiden, men med et varmt og godt og lekende barnebarnvatteppe godt plassert over verdensproblemene har tanker og bekymringer får. fri. Men så reiste de små hjem igjen, hytta er ryddet, middagskvilen unnagjort, og med kaffe og varme fastelavnsboller med krem og plommesyltetøy var det tid for å sette seg med med Dagsrevyen. Og det koselige vatteppet ble brått revet bort. Uro, redsel, frykt, sinne, maktesløshet.......hvordan kan jeg egentlig beskrive det jeg/vi føler nå?

Det er fastelavnssøndag og jeg har gjort ferdig fastelavnsriset mitt i dag. Noen kvister fra forsythiaen som vokser her ute i hyttehagen ble tatt inn for et par dager siden og har nå fått grønne museører, mon tro om jeg ikke ser antydning til noen gule blomster der også. På kvistene har jeg knyttet fast "fjær", som jeg har heklet av restegarn. Mye mer miljøvennlig enn sånne kunstige fjær som helt sikkert er fulle av mikroplast. Jeg bruker hele regnbuen, rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett.

Fastelavnsriset er egentlig et fruktbarhentssymbol fra førkristen tid, og som ble "kristnet" etter at kristendommen inntok landet. Jeg har skrevet ei bok om fastetiden "40 dager - fra karneval til oppstandelse", som kom i 2008, og der skriver jeg blant annet:

Fastelavnsris er en gammel tradisjon, sannsynligvis et eldgammelt fruktbarhetssymbol. Den første som står opp om morgenen, og det er jo gjerne det yngste barnet, vekker resten av familien ved å gi dem ris med fastelavnsriset. Dette som en "straff" for at de står opp så seint. Etter hvert ble denne, som så mange skikker, kristnet, og er nå noen steder til minne om at Jesus ble pisket før han ble korsfestet.

Norske samitetskvinner har i over 60 år laget fastelavnsris av kvister pyntet med fargerike fjær. Risene selges og inntektene går til sanitetskvinnenes sosiale og diakonale arbeid.

Tradisjoner er ofte gjenstand for forandring og utvikling, og de siste årene har fastelavnsriset for meg vært et bønnetre som følger meg gjennom fastetiden fram til oppstandelsen på påskedagen. I fjor strikket jeg kuler i regnbuefargene, bønnekuler, som jeg hengte opp i riset, en ny regnbuefargekule hver uke gjennom fastetiden, fastetiden har sju uker, regnbuen sju farger, så det går perfekt opp. I år er det altså disse "fjærene" som jeg hekler. Jeg hekler først 49 + 1 kjedemaske som ei lang snor, og så hekler jeg ei fastmaske i hver kjedemaske, starer i den 49ende masken. Taller er ikke tilfeldig, 7X7=49, 7 er et hellig tall, enda mer så er 7X7 :-)

Regnbuefargene i fastelavnsriset symboliserer for meg alt det skapte, i vid forstand, og det symboliserer regnbuen Gud satte i skyene etter at Noah overlevde syndflodene, for å minne seg selv og verden på at en slik storflom aldri skal ramme verden igjen (fortellingen om Noahs Ark i Bibelen)

 

::::::::::::::::::::::.

Jeg vil gjennom fastetiden legge ut en regnbueepisode hver uke på kanalen min Britt Arnhilds verden på YouTube. Denne uken kommer Rød (etter hvert). Her er en liten innledning jeg har laget:

 

 

Snart tid for faste og regnbuestrikk

@brittarnhild

Søndag er det fastelavn, så kommer blåmandag og feittirsdag, og så er det askeonsdag og fastetiden er i gang. Tre år på rad har jeg kjørt regnbuekalender med restegarn- og regnbuestrikk på YouTube-kanalen min. Hadde egentlig tenkt å ta en pause i år, men så nærmet fastetiden seg, ideen dukket opp en etter en, og med ett var jeg i gang.

Det blir litt annerledes i år enn de tre foregående årene, jeg tror i allefall det, men alle planene er ikke lagt enda, så jeg får se hva som dukker opp. Det er noe av det aller beste med det å skape, tenker jeg. Jeg trenger ikke planlegge, ideene bare dukker opp de, og som pensjonist har jeg ofte tid til å realisere dem også.

Rødt bomullsrestegarn ble det første jeg fant fram. I fastetidens regnbuekalender er det neste uke som ert rød, den første uka i fastetiden, den første fargen i regnbuen. Så har jeg tjuvstarta litt og heklet ei rød kurv, eller et lite fat egentlig av, av noe av det røde bomullsrestegarnet. Så kan det fatet holde rød ukes prosjekt.......snart. Har forresten tjuvstarta med en ting til, oppe i det røde fatet ligger det noen røde heklede remser. De skal jeg bruke til å lage et fastelavnsris, de heklede remsene i stedet for kunstige fjær. Alle regnbuefargene skal med etter hvert, men enn så lenge kun rødt.

Før jeg hadde heklet det røde fatet brukte jeg forresten denne søte lille veska til å frakte det røde garnet, vi er på hytta nå, så garnet måtte "fraktes" hit. Jeg falt pladask for veska en gang for mange år siden, på et marked i en liten italiensk fjellandsby.

 

Forrige dagen laget jeg en liten "før vi starter regnbuekalenderen"-episode.
Her er den:

 

 

 

Når det dukker opp skatter både her og der

@brittarnhild

Jeg har stadig dette med nye strikkeprosjekt og ny kreativitet i tankene, både bevisst og i underbevisstheten. I natt drømte jeg faktisk om et gammelt prosjekt, som jeg såvidt startet på for to år siden. Jeg tror det var i april 2020, jeg utfordret meg selv til å legge opp et nytt prosjekt hver dag og "oppfant" hashtaggen #oppleggsfryd. Jeg var så lei av alle som kalte det #oppleggsyke, for meg er det ingen sykdom i det hele tatt, men rett og slett en fryd, en #oppleggsfryd. 

Prosjektet er et par fingervanter, og som du ser av bildene så kom jeg ikke så veldig mye lenger enn å legge opp. Har flere ganger tenkt at dette blir det ikke noe av, jeg trenger pinnene, kanskje er det best å rekke opp hele greia. Men har aldri kommet så langt og hadde vel nesten glemt hele prosjektet helt til det dukket opp i nattens drøm. Dermed er det tatt fram igjen, og jeg er i full gang med å strikke videre.

Selve ideen med fingervantene er at de skal passe til denne jakken og dette skjerfet. Jakken, en tykk vinterjakke i ull, er 20 år gammel. Jakken var kostbar da jeg kjøpte den, men viste seg å være verdt hver eneste krone. Ullstoffet og fasongen har holdt seg like fint, men kanten rundt åpningen, stolpen, var blitt så slitt at den nesten var gått i oppløsing. Jakken ble hengende i skapet noen år før jeg fikk den glimrende ideen å strikke en ny stolpe. Den gamle stolpen var mørk grå, samme farge som jakken, den nye, gråstripet, har skapt en helt ny, og mye finere jakke. Og ikke før var stolpen ferdig og påsydd, så fant jeg ut at jakken også trengte et skjerf.

Skjerfet er strikket på rundpinne, som en tube, det er langt, veldig langt, og strikket på pinne 2 1/2, så det tok en evighet å fullføre. Jeg var ganske lei av grått og grått da jeg endelig var ferdig, det var kanskje litt derfor jeg ikke kom noen vei med fingervantene.

Garnet sammen med pinnene og de få omgangene jeg hadde strikket har ligget i en liten håndsydd veske jeg kjøpte på en reise i Laos, jeg tror det var i 2004. Jeg var på en prosjektreise med Kirkens Nødhjelp, vi kom tett på befolkningen der vi reiste rundt i landet og det var en glede å kunne handle lokale produkter. Fikk lyst til å ha med veska på bildene da jeg skulle fotografere "dagens prosjekt på gang", og mens jeg drev og funderte på hvordan jeg ville ha bildene falt øynene mine på et smykkeskrin som står på ei hylle her i atelieret mitt. Brent leire fra Eritrea, kjøpt på en av mine reiser der. I skrinet har jeg flere helt spesielle smykker, blant annet disse to antikke smykkene som også er kjøpt i Eritrea, og et filigram sølvarmbånd jeg fikk da jeg var bare 2-3 år gammel, kjøpt i Persia av min onkel John, mors eldste bror.

Strikketerapi med alle mine utallige prosjekter, ja, men samleterapi også. Jeg har vært en ganske så nerdete samler helt siden jeg var lita jente og har enormt stor glede av samlingene mine. Her er et nærbilde av noen av smykkene, dessverre har sølvarmbåndet blitt litt uklart. Den "svarte firkanten" er et koptisk kors laget av bein, fått i gave i Eritrea.

::::::::::::::

Her finner du forresten noen blogginnlegg fra reisen min til Laos.

 

En vintermåned med strikketerapi

@brittarnhild

Januar har vært en veldig spesiell måned på mange måter. Mye dårlig vær, koronasmitte som herjer blant mine nærmeste, en far på sykehus og etter hvert sykehjem, en mor som sitter igjen hjemme alene.......

Det er mange måter å takle livet når det går i oppoverbakke. Hagearbeid og lange turer i skogen er blant mine trumfkort. Men når hagen sover sin lange vintersøvn og været til dels er altfor dårlig til særlig turgåing, mister jeg de to mulighetene. Så da blir det inneliv da, og egentlig har jeg ikke så mye imot det, jeg har iallfall mer enn nok å holde på med. Bøker, skriving, blogging, videopodcaster.......for ikke å snakke om strikking og hekling da. Så jeg har strikket og jeg har heklet og strikket litt til og heklet litt til og strikket enda mer og heklet enda mer.  Og ganske så sprøtt så har jeg hver dag gjennom januar jobbet på ett nytt prosjekt, lagt opp til noe nytt eller funnet fram noe gammelt, men minst ett prosjekt jeg ikke har jobbet med tidligere i år hver eneste dag.

Jada, jeg vet det er sprøtt, men jammen gir det meg utrolig mye. Det er jo ikke akkurat særlig lett å få ferdig prosjekter på denne måten, men det gjør ikke så mye. Jeg strikker, jeg hekler, jeg planlegger, jeg drømmer, jeg leker med farger, jeg skaper og jeg kjenner at jeg står opp hver morgen og gleder meg til dagen som ligger foran.

Nå er februar her. Været er litt bedre, det er i hvert fall vinter nå, og ikke bare regn og slaps og vind og storm og jeg vet ikke hva. Vi har vært noen dager på hytta og nydt noen helt annerledes dager, midt ute i naturen bare vi to alene. Ja og så strikketøyene så klart. Det har gitt masse nye krefter.......til å starte på enda flere nye, spennende prosjekt.

Bildet over viser ett av prosjektene, et par sokker som jeg skal strikke av diverse sokkerestegarnrester i grått og lilla. Kom bare halvveis på vrangborder den dagen jeg la opp og satte i gang, og så strikker jeg videre nå i kveld, og kanskje litt mer i neste uke, og uka etter der, og en dag har jeg plutselig et nytt par sokker.

Mitt "nye" prosjekt i dag er forresten et eple-bestemorruteteppe som jeg staten på høsten 2020. Epletreet vårt var fullt av epler og jeg "bare måtte" hekle ruter i eple- , jord- og epletrefarger. Det har blitt ei ny rute i dag, og så har jeg funnet fram litt mer restegarn i de rette fargene. Og det blir mer etter hvert nå når teppet er funnet fram fra glemselen.

 

Jeg har forresten spilt inn en ny video i dag, det er engelsk uke på kanalen min, så episoden er på engelsk, men ikke vanskeligere enn at de fleste vil forstå hva jeg snakker om, og så er det masse, masse flott film fra dagene våre på hytta. Ikke minst nærfilming av fugler på fuglebrettet rett utenfor stuevinduet.