@brittarnhild
Nyttårsforsetter? Bare tull, eller?
Jeg elsker nyttårsforsetter, og elsker første nyttårsdag som er den store dagen for nettopp alle disse forsettene. Jeg gleder meg i ukesvis, tror nesten det er en av dagene i året jeg gleder meg aller mest til. Går og tenker og legger planer, men lager ingen skriftlige lister for dagen er der. Men da, DA.......ja, da kommer listene, som perler på en snor.
Sånn er det i år også. Det har allerede blitt sein ettermiddag, nesten kveld, så jeg er litt seinere ute enn jeg pleier å være, men jeg sitter opp i atelieret mitt, med dagboka mi, og fryder meg over det nye året og alle fargene jeg skal fargelegge det med, alle ordene jeg skal skrive på de blanke sidene.
Strikking, nye og gamle strikkeprosjekter, har i mange år vært en viktig del av disse nyttårsforsettlistene mine. Sånn i år også, vel, jeg trodde i alle fall det helt til jeg satte meg ned etter middag for å se første del av årets nyttårskonsert fra Wien, med strikketøy i fanget. Nå skulle det virkelig strikkes på denne #haukelifjellvegenkofte som jeg startet på tidlig i høst men som har ligget i dvale lenge nå. Startet friskt mens musikken fylte stua, men det tok ikke lang tid før fingere og håndledd sa tydelig ifra om at dette ville de ikke være med på. Strikke, jo da, men sakte, ei maske om gangen, gjerne med pauser innimellom, lange pauser.
Jeg vet at det kommer en dag da artroser og stive, smertefulle ledd kan sette en stopper for strikkingen min. Men det er da virkelig ikke min plan at den dagen skal komme på lenge enda. Det er jo så mye jeg har lyst til å strikke, så mange ideer jeg vil gjøre noe med, så mye kreativt jeg ser for meg.
Neida, jeg gir meg ikke enda, men noe strikkemaraton blir det nok ikke framover. Jeg får nyte prosjektene jeg har, kose meg sakte framover, gjøre ferdig, starte på nye ting, planlegge, drømme, gjøre ferdig litt til.......sakte, i det tempoet som passer min kropp. Heldigvis er jeg en prosess-strikker, så dette skal nok gå bra, veldig bra. Og små prosjekt er bedre enn store. Haukelifjellvegenkofta har heldigvis ikke noen hast. En dag blir den ferdig, om ikke i år så kanskje neste år.
Og så er det forresten mye mer enn strikking på nyttårsforsettlistene mine.
Sjakkspillet i dag er et jeg kjøpte i Hong Kong en gang vi besøkte et vennepar som bodde der et år.
Comments