maskerade

Samstrikken jeg ikke kunne stå imot.

@brittarnhild

Jeg strikker og strikker og strikker og strikker av restegarn, men synes slett ikke det minker i restegarnlageret mitt. Derimot får jeg strikket utrolig mange flotte prosjekt, og det er jo kjempegøy. Har en plan om å lage mange innlegg her på Maskerade om restegarnstrikkingen min etter hvert, men i kveld er det et helt spesielt prosjekt jeg vil fortelle om. Jeg som absolutt ikke er noen samstrikker har nemlig blitt med på en samstrikken, eller en KAL (knitalong) som det kalles internasjonalt.

Det startet med at jeg la ut et lite innlegg på @brittarnhildsstrikkedagbok på instagram for noen dager siden hvor jeg fortalte om et av restegarnprosjektene mine (minn meg på at jeg skal skrive om det her etter hvert) Det tok ikke så lang tid så kom det en kommentar på innlegget fra en av mine tysktalende følgere som anbefalte meg å være med på #noosekal
Hva i alle dager er det, var min umiddelbare reaksjon, og det skrev jeg også tilbake samtidig som jeg begynte å søke opp denne hashtaggen på instagram. Og dermed ble jeg sendt rett inn i en verden av farger og sprudlende ideer jeg ikke hadde ant fantes. Jeg ble rett og slett fullstendig bergtatt.

Måtte google ordet "noose" også, og fant ut at det betyr renneløkke, men her er det altså snakk om et slags sjal, eller rettere sagt en "hals". Jeg fortsatte søkene og kom dypere og dypere inn i instagram samtidig som pulsen slo fortere og fortere.......og snart skjønte jeg at DETTE VIL JEG VÆRE MED PÅ!

Så nå, fire dager senere, har jeg samlet sammen litt fargerikt restegarn og har begynt å strikke en lang, lang remse, som altså etter hvert skal bli til en noose :-)

Hvis du vil vite mer kan du søke opp @clacavi og @wollopus  på instagram, eller finn mønsteret på CrazyPatterns og vil du være med så heng på :-)

 

:::::::::::::::

Jeg snakker litt mer om #noosekal i min ferskeste video på YouTube:

 

 

Tre par sokker

@brittarnhild

Det er sokkestrikking som gjelder i Britt Arnhilds verden for tiden. Ikke minst har jeg strikket mye på diverse venterom den siste uka, og det ser ut til å fortsette neste uke også. Min far, som fyller 89 om en måned, fikk ganske akutt redusert helse i romjula. Mor, som fyller 92 om to måneder har også noen utfordringer, dog på et helt annet plan enn hva far har. Vi er fire søsken, og fire svigerbarn som alle stiller opp, men vi er plassert litt rundt omkring i Norge/verden og fordeler de oppgavene vi kan ta ut fra det. Dermed er det mitt (og Terje sitt) ansvar nå de to første ukene av 2022 å følge til diverse legetimer og undersøkelser og jeg vet ikke hva.

Noen ganger kan det bli ganske lang venting og da er det jammen godt å ha et (sokke)strikketøy i veska. Uro jeg måtte ha blir mye lettere, tiden blir aldri lang når den telles i masker i stedet for sekunder, og jammen blir det diverse koselige samtaler med andre ventende rundt omkring også.

Tre par sokker har jeg strikket ferdig åtte dager inn i det nye året, og med ett har jeg ingen sokker på pinnene. Hjelp, det må jeg snarest gjøre noe med. Har heldigvis planer for både ett og to og flere par, må bare nøste opp litt garn først.......

 

Helligetrekongers-aften

@brittarnhild

I dag er det helligetrekongers-aften, Twelfth Night som den gjerne kalles på engelsk, kvelden før trettende dag jul, og endelig er det tid for de tre vise menn å ankomme stallen og krybba for å gi Jesusbarnet gavene sine, gull, røkelse og myrra. Jeg heklet ei julekrybbe for noen år siden, og da ble de tre vise menn seende sånn ut.

Jeg hadde egentlig planer om å strikke ei krybbe til denne jula, men så begynte jeg å hekle en engel i stedet, engelen ble Efiriel, det ble flere engler og jammen ble det en hel historie, "Efiriel og den evige sangen", i 24 deler, en del for hver dag i adventstiden. Hele historien har jeg lest inn i YouTube-episoden jeg la ut på julaften (se lenger nede i dette innlegget)

Tanken ble så å hekle mange engler gjennom adventstiden, en hel hærskare, som skulle synge den evige sangen på julenatta. Kom ikke helt i mål med det heller, men hva passer vel bedre enn å hekle en engel eller to, eller kanskje enda flere, nå på helligetrekongersaften?

Jeg har spekulert litt på hvor mange engler det er i en hel hærskare, men så kom jeg på det. 16 stykker så klart. Det er jo bare å se på sjakkbrettet det, hvert "lag" er en hel hær, 8 bondekrigere, 6 offiserer, en konge og ei dronning, altså 16 stykker. En hel hærskare. 

Jeg samler på julekrybber, startet med det høsten 1998 da jeg kjøpte ei helt spesiell krybbe, bestående av ei kokosnøtt og en masse små, håndmalte leirfigurer, på Haiti. Så har det tatt litt av etter det. Er ikke helt sikker på hvor mange krybber jeg nå har, men har bestemt meg for å telle dem. Og da teller jeg skikkelig altså. Blogginnlegg med bilder og tekst om hver enkelt krybbe. Et blogginnlegg pr dag, startet 1.januar i år og så får jeg se hvor langt jeg kommer da, og om jeg klarer å fortsette helt fram til jeg går tom for krybber.......

Julekrybbebloggen finner du her.

For noen år siden fikk jeg ei utrolig morsom julekrybbe av ei venninne, hvor hver enkelt figur er ei badeand. Her er de tre vise menn.

Er du nysgjerrig på historien om Erielle og den evige sangen?
Her er den:

 

 

Opp og ned eller ned og opp.

@brittarnhild

Før frokost er beste tiden min på dagen, til å lese, til å strikke, til å drikke glovarm te av ingefær, sitron og honning, til å våkne. Blir som oftest lesing, men i dag tidlig var jeg så ivrig etter å strikke på disse sokkene, #haukelifjellvegensokker, så jeg raste avgårde på dem. En omgang og en til og enda en, og arbeidet vokste sakte men sikkert. "Om jeg bare får strikket ferdig hælen nå på morran så tror jeg jammen jeg blir ferdig med sokken i dag" mumlet jeg til meg selv da jeg delte arbeidet for å strikke hælflappen. En omgang og en til og enda en.......men vent nå litt da, dette er vel ikke riktig, eller hva? Og riktig var det slett ikke, jeg hadde startet å strikke hælen på siden av sokken.

Nå kunne jeg helt sikkert bare fortsatt og passet på å få til et usynlig skille mellom de to fargene når jeg skal feste trådene, da spiller det ingen rolle hvor jeg legger hælen. Jeg kunne også dratt ut pinnene og rekket opp (eller ned?) de omgangene jeg hadde strikket feil. Men jeg valgte "den smale vei", å strikke meg tilbake. Det tar tid, men akkurat i dag trengte jeg nettopp den tiden. Til å samle tanker, rydde litt i dem, bønnesnakke litt med Gud, se meg rundt i stua og kjenne, virkelig kjenne på hvor godt livet er.......tross alt.

 

Dobbelt ferdig :-)

@brittarnhild

Husker du disse fargerike, morsomme sokkene som jeg blogget om i romjula? De ble ferdige i går og ble dermed årets første ferdige prosjekt. Jeg strikket de egentlig ferdig for flere dager siden, men det er alltid så gøy å lage liste over ferdige prosjekt i det nye året, så jeg ventet med å feste trådene. Det fikk jeg gjort mens vi så Dagsrevyen i går kveld, og dermed dag 1 = et ferdig prosjekt.

Jeg gjorde det samme i dag også, venta med å gjøre helt ferdig til det nye året kom sånn at dag 2 = to ferdige prosjekt, hahaha. Dette #horisontsjalpåenmåte var romjulsprosjektet mitt. Det ble strikket ferdig i løpet av romjula, men jeg ventet både med å feste de to trådene samt hekle tre små blomster til å pynte litt opp på det.

Blomstene ble heklet og sydd fast og tråder ble festet mens Terje lagde middag i dag, og jeg kjenner på en god tilfredstillelse med to ferdig prosjekt to dager inn i det nye året.

Nå kommer jeg selvsagt ikke til å fortsette sånn i mange dager, men det pusher meg til å gjøre ferdig litt, og det inspirerer meg veldig kjennet jeg. Gøy er det også selvsagt.......

.......og jada, jeg er godt i gang med flere ting som kan bli ferdig de nærmeste dagene.

 

Nyttårsforsetter og alt det der.......

@brittarnhild

Nyttårsforsetter? Bare tull, eller?

Jeg elsker nyttårsforsetter, og elsker første nyttårsdag som er den store dagen for nettopp alle disse forsettene. Jeg gleder meg i ukesvis, tror nesten det er en av dagene i året jeg gleder meg aller mest til. Går og tenker og legger planer, men lager ingen skriftlige lister for dagen er der. Men da, DA.......ja, da kommer listene, som perler på en snor.

Sånn er det i år også. Det har allerede blitt sein ettermiddag, nesten kveld, så jeg er litt seinere ute enn jeg pleier å være, men jeg sitter opp i atelieret mitt, med dagboka mi, og fryder meg over det nye året og alle fargene jeg skal fargelegge det med, alle ordene jeg skal skrive på de blanke sidene.

Strikking, nye og gamle strikkeprosjekter, har i mange år vært en viktig del av disse nyttårsforsettlistene mine. Sånn i år også, vel, jeg trodde i alle fall det helt til jeg satte meg ned etter middag for å se første del av årets nyttårskonsert fra Wien, med strikketøy i fanget. Nå skulle det virkelig strikkes på denne #haukelifjellvegenkofte som jeg startet på tidlig i høst men som har ligget i dvale lenge nå. Startet friskt mens musikken fylte stua, men det tok ikke lang tid før fingere og håndledd sa tydelig ifra om at dette ville de ikke være med på. Strikke, jo da, men sakte, ei maske om gangen, gjerne med pauser innimellom, lange pauser. 

Jeg vet at det kommer en dag da artroser og stive, smertefulle ledd kan sette en stopper for strikkingen min. Men det er da virkelig ikke min plan at den dagen skal komme på lenge enda. Det er jo så mye jeg har lyst til å strikke, så mange ideer jeg vil gjøre noe med, så mye kreativt jeg ser for meg.

Neida, jeg gir meg ikke enda, men noe strikkemaraton blir det nok ikke framover. Jeg får nyte prosjektene jeg har, kose meg sakte framover, gjøre ferdig, starte på nye ting, planlegge, drømme, gjøre ferdig litt til.......sakte, i det tempoet som passer min kropp. Heldigvis er jeg en prosess-strikker, så dette skal nok gå bra, veldig bra. Og små prosjekt er bedre enn store. Haukelifjellvegenkofta har heldigvis ikke noen hast. En dag blir den ferdig, om ikke i år så kanskje neste år.

Og så er det forresten mye mer enn strikking på nyttårsforsettlistene mine.

Sjakkspillet i dag er et jeg kjøpte i Hong Kong en gang vi besøkte et vennepar som bodde der et år.