maskerade

Det kjennes faktisk godt

@brittarnhild

Jeg klarer ikke helt å legge vekk den tankerekken jeg såvidt nevnte i gårsdagens innlegg; hvor mye garn trenger jeg egentlig.......og skal jeg i det hele tatt kjøpe mer garn? Som jeg skrev i går;  jeg kommer helt sikkert til å klare meg i mange år framover med det garnet jeg har.

Vi er tilbake i byen nå, etter ei lita uke på hytta. Nå skal vi for første gang riktig kjenne på at vi er pensjonister begge to, og noe av det som står øverst på lista til oss begge er å rydde. Vi hadde med oss fire unger da vi flytta inn i dette huset for 20 år siden. Nå har de flytta ut en etter en, frigjort rom etter rom, og likevel er det så utrolig fullt over alt. Jeg er en samler og kommer nok alltid til å være en samler, har absolutt ikke noe ønske om å bli minimalist på mine gamle dager, men det får da være måte på alt. Å være samler betyr også at jeg må ha orden på samlingene mine, sånn er det i hvert fall i mitt hode, og nå føler jeg at garn og uferdige prosjekt er i ferd med å vokse meg over hode, jeg mister oversikten, jeg kjenner stresset komme krypende. Så kan jeg selvsagt rydde vekk mye av både garn og ufoer, putte i poser og kasser, sette vekk. Men nei, det er ikke det jeg vil. Jeg vil ha orden. Jeg vil fortsatt ha en samling, men det må være ordning og reda!

Jo mer jeg tenker på alt garnet mitt, jo mer lyst får jeg til å sette en stopper for å la samlingen vokse, la det jeg har være nok, utfordre meg selv til faktisk å lage noe av alle de små og store nøstene som ligger rundt omkring. Neida, enda er jeg ikke manisk. Enda har jeg en åpning for at det går an å kjøpe garn.......en gang.......langt der fremme. Men altså, jo mer jeg tenker på det, jo mer kjenner jeg at skuldrene senker seg, jo mer kjenner jeg kreativiteten begynner å blomstre. Det kjennes faktisk godt. Veldig godt.

Jeg har plukket fram et nytt prosjekt etter at #horisontsjalpåenmåte ble ferdig i går kveld. Jeg har plukket fram flere nye prosjekt. Ingen av dem trenger nytt garn, her er det bare å strikke i vei. Og samtidig ser jeg på den store glassbollen med runde, fargerike nøster som står framme på kamfertrekista - mon tro hva jeg kan lage av de? Jeg ser på plastkassene med regnbuegarn, sortert etter de sju regnbuefargene, som står stablet borte i kroken - mon tro hva som venter på å bli noe her? Jeg ser på den håndflettede kurva jeg en gang kjøpte i Eritrea og som nå er fylt med umake restegarnsnøster, jeg ser på den store plastboksen med finullgarn, jeg tenker på eskene og kurvene og posene som står i et skap nede i blomsterrommet i kjelleren, jeg må bort å kjenne litt på det vakre håndfargede garnet.......hm, skrev jeg virkelig i går at min GMI <1?

Jeg er fortsatt sikker på at den er det, men veldig mye av det jeg har er restegarn, og jeg har det litt rundt omkring, så jeg har aldri veid det....... Nå skal det ryddes og sorteres, men aller mest - skapes vakre ting!

 

:::::::::::::::::::.

Jeg lager både norske og engelske videoer på YouTube. Ei godt stund har de engelske vært en slags kortversjon av de norske, men nå har jeg begynt å lage helt egne. Sånn som den aller ferskeste, som jeg spilte inn fra terrassen på hytta for noen dager siden:

 

 

::::::::::::::::

Bildene som illustrerer dagens innlegg er av et skjerf og en brosje som jeg strikket for flere år siden.

 

Hvor mye garn trenger jeg egentlig.

@brittarnhild

horisontsjalpåenmåte

 

Jeg ble akkurat ferdig med et sjal, det lilla du ser til høyre på bildet. Det til venstre er likedan, og det strikket jeg i fjor. Horisontsjal på en måte har jeg kalt sjalene.Begge sjalene er strikket med flere tråder, noen ganger er det vanskelig å få med begge trådene i hver maske, det ble noen felter på det eldste sjalet hvor dette ble veldig synlig og dermed hekler jeg blomster og sydde på. Det gjorde virkelig susen!

Det er noen sånne felter på det nye sjalet også, men de er mye mindre synlig, så jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal haken blomster her også. Eller sy på noen knapper, eller noen perler, eller brodere noen blomster.......kanskje kombinere perler og broderi. Den som lever får se, hahaha.

Jeg har brukt tre ulike typer garn i det lilla sjalet. Lilla lamell som jeg har fått av Merete fra Hansgarden, lilla Tilia fra Filcolana og det grå fra Manus del Uruguay. De to lilla var restegarn, det grå noe jeg kjøpte i Fause for to år siden, så alt kom fra garnsamlingen min.

Jeg har langt fra verdens største garnsamling.
Bente, ei facebookvenninne av meg, la ut følgende i ferden sin for en stund siden:

Har du lurt på hva GMIen din er? Nå har jeg lært, og min er <1.

GMI står ikke bare for Glucose Management Indicator, men er formelen for en garnmasseindeks du finner ved å ta antall kilo garn du har delt på antall kilo du. Hvis garnlageret veier mer enn deg er din GMI >1 og hvis den veier mindre er GMIen under 1.

 

Jeg veier mye, så jeg kan godt ha litt av en samling og likevel ha en GMI <1, men om jeg hadde vært en lettvekter hadde nok resultatet vært det samme. Likevel kjenner jeg mer og mer på at jeg har så utrolig mye garn. Jeg satt og tenkte på det i dag, og i går, og dagen før, mens jeg strikket, og strikket og strikket på dette sjalet. Og kom til at jeg trenger da slett ikke kjøpe ei eneste hespe garn til, og likevel skal jeg klare meg i mange år framover. Det handler litt om at jeg strikker mindre enn det jeg gjorde i mine "glansdager", fingre og håndledd vil liksom ikke være med på kjøret lenger. Enda mer handler det om at jeg har lyst til å la det gå litt sport i å få brukt mest mulig av det jeg har.

 

Neida, jeg kommer ikke til å gi meg selv fullstendig innkjøpsstopp.......men det hadde jo vært veldig gøy da å se hvor lenge jeg klarer meg, hvor mye jeg kan lage, uten å kjøpe noe mer. Det trigger jo kreativiteten også det, gjør det ikke?

 

 

Nå er jeg forresten litt "!heldig" da, jeg sitter her med to ganske store prosjekt som jeg akkurat har kjøpt garn til.
Men mer om det siden.

 

::::::::::::::::::::

 

Her er den ferskeste norske episoden på Britt Arnhilds verden på YouTube.
Nyt den, ikke minst starten hvor jeg forteller om mor og far sin nydelige tradisjon med sangen "Hver dag er en sjelden gave."