@brittarnhild
Det blå fruktfatet, og seks matchende småfat er arvegods fra Terjes foreldre. Ikke noe verdifullt fat, såvidt jeg vet, men du verden så vakkert. Det har stått litt bortgjemt inne i et skap i mange år, men i dag fikk jeg lyst til å ta det ut. Og da det først kom ut i dagslys fikk det bli med meg opp i atelieret mitt, på leting etter garnrester i fatets farger, noe som slett ikke var vanskelig å finne.
På instagramkontoen min @brittarnhildsstrikkedagbok legger jeg for tiden ut en serie med bilder (prøver å gjøre det daglig) som jeg har kalt "momentum i et strikkeliv", og i dag ble det ett av fruktfatbildene.
Når roen senker seg etter en travel periode, vi har hatt to små barnebarn hos oss i helga, kjenner jeg kreativiteten begynner å boble. Jeg setter meg ned med et strikketøy, men blir ikke sittende lenge før nye ideer kommer. Det gamle fruktfatet inne i skapet, som vi arvet etter mine svigerforeldre, de fargene i det fatet, teksturen, fuglen som spiser vindruer, de høstfargene bladen, mon tro om jeg kan bruke det til noe?
.
Jeg leker med farger, skaper vakre mønstre inne hodet, koser meg, glemmer tid og rom, skuldre senker seg, smerter forsvinner.
.
Kanskje blir restegarnet og ideene til noe. Kanskje ikke.
::::::::::::::::::::::
Ferskeste episode i Britt Arnhilds verden:
Recent Comments