@brittarnhild
Det er hyttelanghelg igjen. Vi bruker egentlig hytta lite om vinteren, men med corona og sosial nedstenging er den et kjærkomment avbrekk. Vi fikk lagt inn strøm her ute for noen år siden, men alt er slått av når vi ikke er her, så da vi kom hit på torsdag ettermiddag var den 0,1 grad innendørs. Da var det jammen godt å ha masse strikka plagg å kle seg i.
Det har forresten ikke blitt så mye strikking ellers denne helga. Mens det er dagslys er vi gjerne ute, Terje på ski, jeg på beina. Så koser jeg meg med å lage mat (sjekk matbloggen min Britt Arnhilds matseddel som har fått nytt navn og er gjenopplivet etter et par sovende år), jeg leser mye, jeg blogger og jeg skriver. Tusjene er til skriving. Jeg elsker å plukke fram akkurat den rette fargen når jeg skal skrive, og dessuten er det mye bedre for fingrene å skrive med tusj enn med kulepenn.
Hva jeg skriver? Vel, noen håndskrevne brev, dagbok, strikkedagbok, og nytt av året, ei naturdagbok som jeg oppdaterer hver dag, for hånd, med tusj.
Strikkinga på bildet er den første av et par sokker jeg strikker på, et nytt par #vintervannsokker i Opal, et sokkegarn jeg kjøpte på kaffebrenneriet i Kristiansund i sommer. Garnet er selvsripende, så stripemønsteret kommer helt av seg selv. Vintervannsokker er jo et mønster jeg selv har designet, og som jeg opprinnelig strikker på mine vandreturer rundt i Bymarka i Trondheim, på jakt etter alle vannene der. Det første paret, som jeg startet tidlig i september, på en tur rundt Vintervannet, er ikke ferdig enda, de ligger i tursekken min og strikkes på bare når jeg er på tur. Men så har jeg strikket enda et par, i lilla, i adventstiden, og nå dette. Planen er å skrive ned mønsteret etter hvert, og legge inn på hjemmesiden min, brittarnhild.no
Comments