maskerade

Blåveissokker og en gammel flora

@brittarnhild

Til 8-årsdagen min, i april 1966, fikk jeg en flora i gave av bestemor og bestefar. De var begge lærere og brukte alltid å gi bøker til jul og bursdager til alle oss barnebarna, noe jeg elsket. Dessuten var bestemor veldig glad i blomster og å stelle hage, noe det sies at jeg har arvet fra henne. Glad i håndarbeid var bestemor også, men hun drev nok mest med hekling. Jeg har heldigvis flere ting hun har heklet.

 

Jeg har fortsatt den gamle floraen, og i dag er det et bilde derfra jeg bruker når jeg designer mønster til #blåveissokker

Det var egentlig månedens sokkegarn i januar fra Stulen Strikk som satte meg i gang. Det har en nydelig blålilla farge, og heter "anemone". Blåveisen er jo en anemone, jeg vil gjerne lage egne mønster til månedsgarnet fra Stulen Strikk (har tidligere designet og strikket #blåbærtursokkene), så da måtte det bli blåveissokker. Lurte lenge på hvordan jeg skulle gripe det an med mønster. Kunne jo tegnet en blåveis og strikket den, men det blå anemonegarnet skal jo liksom være hovedfargen, og om jeg skulle strikke blåveis måtte jo de være blå, så det ble ikke riktig på en måte. 

Mens jeg funderte på dette strikket jeg på et par grønne #vintervannsokker, og så var det garnet jeg brukte der som satte meg på ideen, hva med å strikke grønne blader og så kunne selve sokken få være blåveisblå. Ei hel li med blått i blått :-) Bladene til blåveisen er karakteristiske og lette både å tegne og strikke. Det ble et par forsøk før jeg var fornøyd, men så satt de, og jeg kunne sette i gang.

Er bare såvidt i gang med første sokk enda, men bladene er ferdige og resten av sokken skal jo være blå, så dette går unna.

 

 

Leanders finkofte

@brittarnhild

Å strikke til barn er veldig motiverende. Det er jo så smått og går så mye fortere enn å strikke til voksen, og så kan du leke med farger og mønstre og design. Ja, det kan du jo selvsagt gjøre til voksne også, men det er noe eget likevel med barneklær. Og enda mer stas når det er til egne barnebarn.

Vårt eldste barnebarn, Leander, er 5 år, og da han var 2 1/2 bestemte jeg meg for å strikke en egen kofte til han, #leandersfinkofte. Og den ville jeg designe selv. Fram med rutepapir, blyant og fargestifter, gamle mønstre og forskjellige strikkebøker fra bokhylla mi. Jeg har tatt vare på tegningene med de ulike ideene jeg fikk underveis, men det tok ikke lang tid før jeg fant flere av de mønsterbordene jeg endte opp med å bruke i ei spesiell bok.......

Mønsterbord inspirert av Sandøygenser, en annen bord fra herregenseren Sigvald, det var to ideer jeg ønsket å ha med i Leanders finkofte.

Noen andre border fant jeg også, her og der, 

og til slutt hadde jeg mønsteret klart for meg. Det var bare å sette i gang.

Ikke bare er det lett å strikke til barnebarn fordi det går så fort, det betyr noe helt spesielt å legge kjærlighet og små bønner inn i hver maske. Det er sånn å være bestemor, kjærligheten ligger som en varme i bringa både natt og dag. Det er vel sånn å være menneske egentlig, å være glad i noen. Kjærligheten ligger der, og om du putter litt av den inn i hver maske blir det ikke mindre av den. Så lang i fra.

Jeg har lite erfaring med å lage egne mønstre, og kunne nok sikkert tatt meg litt mer tid da jeg jobbet med Leanders finkofte. Blant annet var jeg litt for rask da jeg sydde maskinsømmer og klippet opp da jeg skulle montere.......halsåpningen ble for stor, så kofta satt ikke godt over skuldrene, noe du kan se på det aller første bildet. Da måtte jeg legge hodet i bløtt for å finne ut om det kunne la seg rette på. Løsningen ble to "puter" som jeg har festet på hver skulder, innenfor halskanten. På bildet over er jeg i ferd med å strikke den ene puta. Det fungerte :-)

Leanders finkofte, ei kofte ingen har maken til, ei kofte jeg håper vil gå i arv i generasjoner, ei kofte som helst sikkert vil varme brukene litt ekstra over bringa.

 

::::::::::::::::::::::::::

Du finner meg på instagram som @brittarnhildsstrikkedagbok

og på YouTube som Britt Arnhilds verden

Men først og fremst på hjemmesiden min; brittarnhild.no

 

 

::::::::::::::::::

Min ferskeste YouTube-episode:

 

 

 

Lek med farger

@brittarnhild

Det er hyttelanghelg igjen. Vi bruker egentlig hytta lite om vinteren, men med corona og sosial nedstenging er den et kjærkomment avbrekk. Vi fikk lagt inn strøm her ute for noen år siden, men alt er slått av når vi ikke er her, så da vi kom hit på torsdag ettermiddag var den 0,1 grad innendørs. Da var det jammen godt å ha masse strikka plagg å kle seg i.

Det har forresten ikke blitt så mye strikking ellers denne helga. Mens det er dagslys er vi gjerne ute, Terje på ski, jeg på beina. Så koser jeg meg med å lage mat (sjekk matbloggen min Britt Arnhilds matseddel som har fått nytt navn og er gjenopplivet etter et par sovende år), jeg leser mye, jeg blogger og jeg skriver. Tusjene er til skriving. Jeg elsker å plukke fram akkurat den rette fargen når jeg skal skrive, og dessuten er det mye bedre for fingrene å skrive med tusj enn med kulepenn.

Hva jeg skriver? Vel, noen håndskrevne brev, dagbok, strikkedagbok, og nytt av året, ei naturdagbok som jeg oppdaterer hver dag, for hånd, med tusj.

Strikkinga på bildet er den første av et par sokker jeg strikker på, et nytt par #vintervannsokker i Opal, et sokkegarn jeg kjøpte på kaffebrenneriet i Kristiansund i sommer. Garnet er selvsripende, så stripemønsteret kommer helt av seg selv. Vintervannsokker er jo et mønster jeg selv har designet, og som jeg opprinnelig strikker på mine vandreturer rundt i Bymarka i Trondheim, på jakt etter alle vannene der. Det første paret, som jeg startet tidlig i september, på en tur rundt Vintervannet, er ikke ferdig enda, de ligger i tursekken min og strikkes på bare når jeg er på tur. Men så har jeg strikket enda et par, i lilla, i adventstiden, og nå dette. Planen er å skrive ned mønsteret etter hvert, og legge inn på hjemmesiden min, brittarnhild.no

 

En størrelse opp

@brittarnhild

Da eldest barnebarnet vårt, Leander, var 4mnd gammel, ble han med oss til Island (sammen med mamma og tante) Vi skulle i konfirmasjon og leide en stor, fin leilighet via AirB&B, tre generasjoner sammen. En tur til Island var en gylden anledning til å få sin første lopapeysa, tenkte jeg, og kjøpte garn og mønster til "kambur". Genseren ble strikket og tatt i bruk. Etter hvert vokste Leander ut av den første lopapeysaen og jeg strikket en ny, litt større. Så kunne lillebror arve den minste.

Nå har Leander blitt enda større, lillebror kan arve genser nummer to og kusine Vida kan få den minste. Dermed må Leander få en ny lopapeysa så klart, fortsatt i mønsteret kambur. Etter at jeg strikket først en og så en til lopapeysa til Leander, fant jeg ut at jeg ville strikke til hele familien. Meg selv og Terje, to sønner, to døtre, en svigersønn og en svigerdatter, og så har det blitt enda en til meg selv, i andre farger. Vi voksne kan jo bruke våre riddari-gensere (riddari er det mønsteret jeg har brukt til oss voksne) i mange år, både datter og svigerdatter har brukt sin både med og uten baby i magen :-) og genserne ser ikke ut til å ha tatt skade av det, mens ungene trenger nye å vokse inn i. Jeg fryder meg, for det betyr stadig nye strikkeprosjekt.

Mønsteret jeg kjøpte til den første barnegenseren går bare opp til 4 år. Leander er 5 nå, og jeg vil strikke en i størrelse 6 år. Dermed ble det fram med blyant og papir for å regne litt, så nå mener jeg at jeg har målene sånn nogenlunde. Får prøve på gansermottakeren litt etter hvert, når smittevernrestriksjonene tillater at vi treffes igjen. Etter 11 lopapeysaer så lang, nei, 12, for jeg har strikket en til en liten grandnevø også, har jeg masse lettlopigarn liggende. Har gått igjennom alt i dag og funnet ut at jeg har det jeg trenger til en kambur str 6 år. Ikke samme partinummer på alle nøstene jeg trenger som bunnfarge, men de ser såpass like ut at jeg tenker jeg skal klare å skjule de små fargeforskjellene med å strikke felter med annen hver omgang av de ulike partinummerne.

 

Å omskape ei kurv med bomullsgarn

@brittarnhild

Det står ei kurv med gammelt bomullsgarn på hytta, garn jeg kjøpte for mange år siden med en plan om å strikke alt det hytta trenger av vaskekluter og håndduker. jeg startet riktig så friskt, men så ble det bråstopp. Kurva Omed garn og en uferdig mørkeblå håndduk har stått på stedet hvil i mange år, mens jeg har strikket og strikket og strikket enda litt til på stadig nye prosjekt som har blitt med meg utover i sekken hver gang vi har kommet til hytta.

Vi hadde verken bad eller strøm da jeg startet prosjektet, og bare et gammelt utedo med ei dobøtte som Terje måtte tømme et par ganger i året. Nå har Terje laget et tilbygg til hytta hvor vi har et lite bad, med dusjkabinett og ei pumpe som pumper dusjvannet opp for oss, det gamle utedoet er pusset opp og dobøtta er byttet ut med en cinderella-do. Du verden for en forbedring.

Så flink som terje har vært kan jo ikke jeg være dårligere. Så nå er kurven med bomullsgarn funnet fram igjen, og nøstene blir omskapt til vaskekluter og en og annen håndduk.

Jeg har ikke gitt meg selv garnkjøpestopp og kommer heller ikke til å gjøre det, har ikke nok garn til det, haha, men du verden så godt det er å bruke gamle rester.

 

::::::::::::::::

Ny video I Britt Arnhilds verden kom for et par dager siden:

 

 

Nå har jeg jo i grunnen nok gensere, sjal, votter og sokker.......

@brittarnhild

Jeg har strikket ganske mye de siste 2-3 årene. Flere jakker og gensere til meg selv, mange sjal, sokker i fleng, luer og votter. Ja, det begynner rett og slett å bli fullt i skapene mine, og jeg vil jo aldri klare å slite ut det jeg har. I alle fall ikke på mange år enda.

Er det flere som kjenner seg igjen i dette? Jeg har faktisk som et av mine nyttårsforsett å strikke mindre i år. Ja, tro det eller ei, det er planen. Litt av grunnen er at det er så mange andre ting jeg ønsker å ha tid til, spille piano, lese enda mer, gå flere turer i naturen, begynne å skrive brev igjen, sånne håndskrevne du vet, en kunstform som mer eller mindre er i ferd med å gå i glemmeboken. Bake mer vil jeg også gjerne, lage nye middagsretter, og en hel masse andre ting.

Nå har jeg slett ikke tenkt å slutte å strikke verken jakker eller gensere eller sjal eller luer eller votter altså, men kanskje være litt mer kritisk til hva jeg strikker. Er dette noe jeg kommer til å bruke? Må jeg kjøpe nytt garn eller kan jeg bruke noe jeg allerede har? Kanskje kan jeg bruke tid på å lære noen nye teknikker? Og så trenger jo heldigvis barnebarna stadig noe nytt :-) Så strikking blir det. Og strikkepodcast og strikkeblogg.

Og så er det alle de morsomme tingene det går an å trylle frem fra restegarn da. Musevisa for eksempel. Nå er den nesten ferdig, her ser dere musebestemora som "sitter der og gynger på en stor potet". Støvelen uten tå har fått flaskekork i hempa på´n. Det jeg mangler nå er julematen som var "ei lita nøtt, og så et stykke dropspapir for den som liker søtt :-)

Godt nytt strikker til hver og en av oss.

 

Skogkantgenseren er ferdig!

@brittarnhild

Nå husker jeg plutselig ikke om jeg har fortalt dere om denne genseren, #skogkantgenser som jeg har teststrikket for Karina, som kaller seg @turgledepaapinner på instagram. Tror kanskje jeg har gjort det, men det må være en stund siden, for da adventstiden startet og jeg fikk det travelt med å lage både norsk og engelsk episode på Britt Arnhilds verden på Youtube hver eneste dag helt fram til og med julaften, ble det ikke mye tid til strikking. Det skal jeg love deg. Dessuten hadde jeg strikket en hals på genserensom jeg ikke likte, så jeg måtte rekke opp, og det er lett som bare det å utsette opprekking. Det synes i alle fall jeg.

Men nå er advent et tilbakelagt kapittel, den sosiale delen av julefeiringen vår er over og vi har tatt noen coronafrie dager på hytta, bare Terje og jeg. God tid til å gå tur, mye god mat, fugletitting, strikking, lesing, skrive brev og blogge. Perfekte dager i grunnen. Skogkantgenseren ble med, oppdekkingen gikk som en lek og det gjorde i grunnen det å strikke ny halsavslutning også.

I dag, på årets aller første dag, ble genseren ferdig. Årets aller første ferdige prosjekt. Og den ble jo så fin! Jeg hadde tenkt at den kanskje ville bli trang sånn at jeg måtte lage ei jakke av den, men det var genser jeg mest ønsket meg.......og den passer. Jubel og fryd!

Jeg vet ikke når monstret kommer, men du kan jo følge turgledepaapinner  på instagram, så får du sikkert beskjed :-)